Ap, Sp og SV enige om flere strøm-saker, men noe skurrer

Det er ikke bare strømstøtte regjeringspartiene og SV har blitt enige om. De har også snakket om ny kraftpolitikk og ny nettleie-modell. De er enige om å snakke sammen, men ikke nødvendigvis om politikken.

Kari Elisabeth Kaski forteller at SV har fått gjennomslag for at strengere regulering av kraftpolitikken skal være tema i behandling av energimeldingen. Det innebærer ikke nødvendigvis at politikken faktisk blir endret.
Kari Elisabeth Kaski forteller at SV har fått gjennomslag for at strengere regulering av kraftpolitikken skal være tema i behandling av energimeldingen. Det innebærer ikke nødvendigvis at politikken faktisk blir endret.Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
Tirsdag kveld ble det kjent at regjeringspartiene og SV er enige om videreføring av strømstøtten. Bakgrunnsdokumentene viser at det er mer de tre partiene er enige om.

Ved første øyekast kan de punktene virke mer fundamentale enn strømstøtten. Partiene er imidlertid langt fra en reell enighet.

Helt ulike versjoner

SV skriver følgende på sin nettside:
«Partiene har også blitt enige om å forhandle om langsiktige endringer i kraftreguleringen i forbindelse med behandlingen av energimeldingen i vår.»

Langsiktige endringer i kraftreguleringen altså. Hvis Arbeiderpartiet nærmer seg SV om nye krav til kraftregulering kan det få store konsekvenser.

Ap har imidlertid sendt ut det formelle notatet som beskriver hva partiene er enige om. Det har en ganske annen ordlyd:

«Det er enighet mellom regjeringspartiene og SV om at partiene i forbindelse med behandlingen av (energimeldingen) skal vurdere nye langsiktige tiltak som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser.»

Langsiktige tiltak for strømpriser altså. Det er noe annet enn ny kraftregulering.

Likevel, det kan få store konsekvenser hvis SV får større gjennomslag for sin kraftpolitikk. Som Europower har skrevet tidligere ønsker SV å gjøre store endringer.

Partiene vil blant annet opprette et stort statlig strømsalg-selskap som skal tilby rimelige fastprisavtaler til både privatpersoner og næringsliv.

Ikke kraftregulering, men kraftpolitikk

Gårsdagens avtale ble presentert av tre politikere fra Finanskomiteen, deriblant Kari Elisabeth Kaski fra SV.

Når Europower spør om hva «endringer i kraftreguleringen» betyr, innrømmer hun at formuleringen på SVs nettside ikke er dekkende for hva partiene er enige om.

– Det burde stått «endringer i kraftpolitikken», ikke «endringer i kraftreguleringen», sier hun.

– Hva innebærer det da?

– SV mener at vi ikke bare kan ha kompensasjonsordninger, men at det er behov mer langsiktige virkemidler for å få mer politisk kontroll over kraftmarkedet, og mer stabile priser som mål. Det er viktig at det blir en del av diskusjonen i forbindelse med energimeldingen, sier Kaski.

– Har regjeringspartiene gitt uttrykk for at det er enige med SV sine synspunkt?

– Nei, ikke nødvendigvis. Det vi har fått gjennomslag for er at dette skal være tema i behandling av energimeldingen. SV ønsker en mer politisk styring av kraftmarkedet enn det regjeringspartiene i utgangspunktet gjør, men hva vi blir enige om til slutt må vi komme tilbake til, sier Kaski.

Energimeldingen det er snakk om er den Tina Bru la frem i juni. Behandlingen i Stortinget har blitt utsatt i påvente av at den nye regjeringen skal legge frem en tilleggsmelding.
Olje- og energiminister Terje Aasland har signalisert at det vil skje denne uken.

Nettleie-enighet uten praktisk betydning

Et annet punkt i enigheten som ble lagt frem tirsdag, lyder slik:

«Partene er enige om følgende anmodningsforslag: Stortinget ber regjeringen vurdere det nye forslaget til nettleiemodell som har kommet fra Huseierne, miljøorganisasjonene og Energi Norge.»
Gårsdagens avtale dreier seg altså om mer enn strømstøtte og energimelding, partiene har også snakket om innrettingen av den nye nettleien. Les organisasjonens forslag her.
– Hva innebærer dette punktet, Kaski?

– Anmodningsforslaget innebærer at statsråden må vurdere forslaget som er lagt frem, men det er ikke bindende i den forstand at regjeringen faktisk må velge den modellen, sier hun.

– Er Ap, Sp og SV på Stortinget enige om at nettleie-forslaget fra organisasjonene skal vedtas?

– Nei, da ville vi formulert det annerledes. Det vi er enige om er at statsråden skal vurdere dette forslaget, sier hun.

Dette punktet har altså ingen praksis betydning. I et lengre intervju med Europower sier statsråd Terje Aasland at regjeringen uansett ville vurdert forslaget fra nettselskapene og organisasjonene.

– Utgangspunktet vårt er nettleie-modellen som skulle innføres ved årsskiftet. Men det er et interessant forslag nettselskapene og organisasjonene har kommet med. Vi tar det med fremover og vil vurdere det, sier Aasland.

(Vilkår)
Publisert 6. April 2022, kl. 10.11Oppdatert 6. April 2022, kl. 10.18
Kari Elisabeth KaskiSVTerje AaslandRegjeringen Støre Slagsvold Vedum