– Vindkraft kan gi billigere strøm til innbyggerne og 50 millioner kroner i året til Kvænangen kommune
Toppsjefene i Troms Kraft og Ymber argumenterer for vindkraftproduksjon i Kvænangen i dette debattinnlegget.
Kvænangen peker seg ut som det aller beste området for vindkraft i Troms fylke. Om Troms Kraft og Ymber bygger ut vindkraft på fjellet i Kvænangsbotn vil dette kunne gi cirka 50 millioner kroner i årlige inntekter til Kvænangen kommune. Totalt vil prosjektet kunne gi om lag 1,75 milliarder i samlede inntekter og reduserte kostnader til kommunen, reindrifta, grunneier og innbyggerne over de 25 årene konsesjonsperioden varer.
Næringslivet i Troms og Finnmark har behov for mer strøm til omstilling og vekst når samfunnet skal gå fra fossil til fornybar energibruk. Det gjør det nødvendig å iverksette tiltak som reduserer behovet for kraft, men vi må også bygge ut mer kraftproduksjon og et sterkere kraftnett, om vi skal gi næringslivet den krafta de trenger.
– Begrenset potensial
Troms Kraft og Ymber har kartlagt mulige områder for vindkraft på land i Troms fylke. Denne kartleggingen viser at potensialet for å produsere den krafta bedriftene våre har behov for, er begrenset. Det området som peker seg ut som det aller beste, er fjellområdene ved Olmmairassa i Kvænangsbotn. Her gjør de gode vindressursene det mulig å produsere opp mot 930 GWh elektrisk kraft per år, på at område som er om lag 13 km2.
En slik årlig vindkraftproduksjon i Kvænangen tilsvarer den årlige vannkraftproduksjonen fra de ti vannkraftverkene til Troms Kraft, tre ganger Kvænangen kraftverk, eller 1,5 ganger Alta kraftverk. Det vil være et betydelig bidrag til fremtidens kraftbehov i Troms og Finnmark.
Troms Kraft og Ymber er offentlig eide kraftselskap, med Kvænangen kommune som eier i begge selskap. Den lokale forankringen er viktig, og vi ønsker å sikre at verdiene fra kraftproduksjonen i større grad tilfaller de lokalsamfunnene som åpner for vindkraft.
Kvænangen kommune vil årlig motta om lag 50 millioner kroner fra eiendomsskatt og produksjonsavgift, om vi tar utgangspunkt i de anslåtte byggekostnadene og en stipulert produksjon på 930 GWh per år.
Til sammenligning har Kvænangen kommune inneværende år samlede netto utgifter til oppvekst og kultur på cirka 34 millioner, mens kostnadene til næring, utvikling og teknisk ligger på cirka 14 millioner. En aksept for etablering av et vindkraftverk i kommunen kan gi en mye romsligere kommuneøkonomi, muliggjøre tiltak som skaper enda sterkere bolyst og bli-lyst, og samtidig gjøre det mulig å legge til rette for ny næringsutvikling i Kvænangen.
Makspris
Troms Kraft og Ymber ønsker også å gi innbyggerne, hytteeiere og småbedriftene i Kvænangen en direkte økonomisk fordel om de aksepterer kraftproduksjon i kommunen. Dette kommer i tillegg til de lovregulerte kommunale inntektene. Vi tilbyr strømkundene i Kvænangen en makspris på strøm, innenfor et normalt forbruk, som er knyttet til produksjonskostnadene til vindkraftverket. Når strømprisen er lavere enn produksjonskostnaden vil strømkundene følge strømprisen nedover, og stoppe på maksprisen når prisene stiger.
Verdien av denne fordelen vil avhenge av produksjonskostnadene til vindkraftverket og den fremtidige prisen for strøm.
NVE kom nylig med et oppdatert estimat for produksjonskostnaden for landbasert vindkraft. Her anslår de en produksjonskostnad på 44,9 øre/kWh for vindkraftverk satt i drift i 2025 og 34,2 øre/kWh for vindkraftverk ferdigstilt i 2040. Vindkraft er en kapitalintensiv investering hvor investeringskostnadene har stor betydning for produksjonskostnaden. Økte kostnader som følge av sterk prisvekst og høy inflasjon har bidratt til å løfte investeringskostnadene betydelig de siste to årene. På lengre sikt er forventningen at kostnadene skal «normalisere» seg og at produksjonskostnaden kommer ned mot nivået som estimert fra NVE.
Det er også vanskelig å spå strømprisen fram i tid. Ifølge den siste markedsanalysen fra NVE vil strømprisen i Troms og Finnmark ligger rundt 75 øre/KWh i 2030, for deretter å falle ned mot 50 øre/KWh fram mot 2040. Med de prisbanene vi legger til grunn, vil en maksprisordning gi i størrelsesorden 70-80 millioner kroner i sparte strømkostnader til kunder i Kvænangen i konsesjonsperioden.