– Vi trenger en sektorplan for havvind

Fram mot 2050 planlegger landene rundt Nordsjøbassenget å investere i mer enn 300 GW ny kapasitet. Norge er med på satsingen og har både store ambisjoner og et stort potensial for å lykkes. Men vi trenger at alle gode krefter trekker sammen og vi trenger en klar plan for utvikling av en hel industri.

Tilgang på spisskompetanse, satsing på forskningsbaserte innovasjons- og kompetansesentre, sterke næringsklynger og dedikerte myndigheter vil være et fundament for å lykkes med havvind. Mye av dette er på plass, men vi trenger både å utvide og samkjøre innsatsen bedre.

Norge et av de mest attraktive markedene for flytende havvind

Internasjonalt vurderes Norge som et av landene med størst potensial for å utvikle flytende havvind. TGS/4C Offshore plasserer Norge på en andreplass kun slått av Storbritannia på verdensbasis og foran en rekke av våre europeiske naboer.

En studie utført av Menon Economics på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind og Tekna høsten 2023, gjenspeiler dette potensialet. Studien indikerer et behov for nærmere 25.000 arbeidsplasser i den norske havvindnæringen fram mot 2035. Behovet vil øke videre etter hvert som antallet oppdrag øker. Det gjennomføres nå også en kompetansekartlegging for havvindindustrien i prosjektet VindKOMP.

Lengre vei enn hos naboer

I Norge oppleves veien lengre enn hos en del av våre europeiske naboer. Vi støtter rådene fra regjeringens samarbeidsforum for havvind om at en globalt ledende norsk havvindindustri må stå på skuldrene til et nasjonalt innovasjonssystem. Samtidig mener vi norske myndigheter bør lære av andre land som har lykkes med en havvindsatsing for å organisere et slikt system.

I Storbritannia forventes det 100.000 ansatte i havvindindustrien innen 2030

Storbritannia har vært med på havvindreisen fra starten, og er blant landene med størst ambisjoner fram imot 2050. Etter at britene i en startfase opplevde at få arbeidsplasser ble etablert i Storbritannia, har de snudd trenden.

For å lykkes, har myndighetene sammen med bransjen etablert Offshore Wind Sector Deal som er en helhetlig strategi og plan for havvind. De har utviklet et teknologisk veikart og en innovasjonsplan for industrien, satset tungt på næringsklynger og samarbeid mellom bedrifter, universiteter, offentlige institusjoner og myndigheter. Det har resultert i Centre for Doctorial training, British Floating Offshore Wind Centre of Excellence og Offshore Renewable Catapult, for å nevne noe. Det igjen har gitt omfattende ringvirkninger. I 2023 var 32.000 personer engasjert i Storbritannias havvindsatsing. Dette tallet forventes å øke til 100.000 i 2030.

Norge har sterke forsknings- og innovasjonssentre der for eksempel Sintef forsker på nye løsninger for havvindproduksjon og sameksistens. Norce overfører blant annet kompetanse fra olje og gass til installasjon av havvindanlegg, mens Marine Energy Test Centre tester ut innovative flytende løsninger. Universitetet i Agder har etablert masterprogram og etter- og videreutdanning for havvindteknologi og Nasjonalt kompetansesenter for havvind koordinerer og gjør forskning og kompetanse tilgjengelig. Norge har også næringsklynger som Norwegian Offshore Wind og GCE Node, GCE Ocean Technology og GCE Blue Maritime som kobler sammen bedrifter, forskning og myndigheter innen havvind, og et virkemiddelapparat i Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge som støtter opp under utviklingen. Dette for å nevne noen av initiativene.

Et tett og forpliktende samarbeid mellom offentlig og private interesser er en forutsetning for å utnytte potensialet innen havvind.

Trenger arena

Likevel er vi ikke i mål. Skal vi lykkes, trenger vi å koordinere satsingen. Vi trenger en arena der vi samler alle utviklingskreftene innen havvind i et tett og forpliktende samarbeid mellom myndigheter, havvindutviklere, leverandørindustrien og forskning og utvikling. Regjeringens innsats gjennom Samarbeidsforum for havvind er en god start.

Men herifra trenger vi en strategi og detaljert handlingsplan som gir Norge en klar retning for å utvikle en havvindindustri i verdensklasse, gjerne inspirert av britenes Offshore Wind Sector Deal. I Storbritannia forplikter staten seg også til en tidslinje for utlysning av nye områder, inkludert forutsigbare økonomiske rammevilkår.

Utviklerne på sin side bidrar i et spleiselag med staten på investeringer for å utvikle en lokal havvindindustri, som for eksempel havner og infrastruktur, kompetanseutvikling, test- og katapultsentre.

Ved å etablere og gjennomføre en sektorplan for havvind som inkluderer en konkret fremdriftsplan, vil det bli tettere kobling mellom alle interesser som ønsker å utvikle havvind i Norge. Da kan vi ta et viktig steg videre for å sikre norsk verdiskaping og arbeidsplasser innen havvind, og komme nærmere å innfri Norges klimaforpliktelser.