Forskere ved NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) arbeidet i flere år med å teste om svartmaling av vindturbiner ville senke antall kollisjoner mellom fugl og turbin på Smøla. Målet var å skape en kontrast som gjør det lettere for fuglene å se turbinene og dermed kan fly unna. Forskerne påviste en klar effekt:
• Ved å male ett av rotorbladene svart sank antall fuglekollisjoner med 70 prosent. Ikke en eneste havørn kolliderte med vindturbinene med et svartmalt rotorblad.
• Ved å male nederste del turbintårnet sank antall rype-kollisjoner med rundt 50 prosent.
Selv om både myndighetene og flere energiaktører og vindkraftutbyggere støttet studien økonomisk, har ingen utbyggere i Norge så langt malt turbinene eller vist interesse for å gjøre det.
Beskyldte utbygger for arroganse
Nylig ble saken igjen aktuell da en lokalpolitiker uttalte et ønske om at Øyfjellets utbygger Elous skulle male ett av de tre rotorbladene på turbinene svart for å redusere fugledøden, ifølge NRK. Svaret fra Elous var at det ikke var aktuelt, da de har en konsesjon som sier at turbinene skal være gråhvite. Motstanden mot bygging på Øyfjellet i Nordland er sterk og Motvind Øyfjellet mente svaret fra Elous var arrogant.
Tidligere i år ble det også kjent at det var funnet fem døde fredede havørn i Fosen vindkraftverk, ifølge Adresseavisen. De ble funnet tilfeldig. Det har også den siste tiden vært medieoppslag med bilder av turgåere som har funnet døde havørn med avklippede vinger i vindparker.
Elous-saken førte til at SVs Lars Haltbrekken spurte olje- og energiminister Tina Bru om hun vil ta initiativ til at NVE må endre konsesjonene som er gitt slik at det stilles krav om for eksempel å male rotorblader svarte. Han refererer blant annet til den aktuelle saken på Øyfjellet og NINA-forskningen. Bru har i skrivende stund ennå ikke svart på spørsmålet.
– Voldsom pågang fra utlandet
Roel May, en av NINA-forskerne som står bak studien på Smøla, er skuffet over den manglende interessen i Norge. Men han gleder seg over at interessen fra utlandet er sterk.
– Prosjektet vårt er avsluttet. Men etter at studien ble publisert internasjonalt i fjor sommer har vi opplevd en voldsom pågang fra mange land verden over, som er svært interessert i våre funn. Blant annet har staten Oregon i USA satt inn i lovverket at det skal utføres eksperimenter med svartmaling på vindkraftanlegg i staten, sier Roel til Europower.
Han trekker også fram land som Spania, Portugal, Nederland og Australia som eksempler på land som ønsker å gjøre noe konkret på dette feltet.
Men i Norge er det helt dødt, han opplever ingen interesse fra norske vindkraftutbyggere.
– Kunne gitt bransjen bedre rykte
Roel understreker at man ikke nødvendigvis oppnår samme positive effekt på alle vindkraftverk som på Smøla, men han reagerer på at ingen i Norge ønsker å teste dette videre for å kunne høste mer kunnskap om dette.
– Det er vanskelig å forstå hva som er bakgrunnen for hvorfor verken myndighetene eller utbyggerne tar tak i dette. Det burde være et enkelt og rimelig tiltak å male turbiner, og slik kan vi høste erfaringer og kunnskap gjennom «learning by doing». Det ville jo også bidra til å gi bransjen et bedre og grønnere rykte, sier han.
Svartmaling skal vurderes
Fungerende seksjonssjef Erlend Bjerkestrand i NVE opplyser at konsesjonsvilkåret om at turbinene skal være gråhvite er basert på Luftfartstilsynets merkeforskrifter. Der heter det at de to øverste tredjedelene av en turbin skal være gråhvit. I tillegg har NVE lagt opp til at hele turbinen skal ha denne fargen, blant annet for å unngå bruk av reklame og lignende på den nedre delen av tårnet.
Han påpeker at det i kjølvannet av Stortingsmeldingen om vindkraft på land er satt i gang et arbeid hvor NVE og Miljødirektoratet blant annet skal vurdere virkningen vindkraftanleggene har på fugl og også avbøtende tiltak rundt dette. Vurdering av eventuelle vilkår om maling av vindturbiner vil være en del av dette arbeidet, som skal være ferdig i mars 2022.
Ingen har spurt om å få male
– Forskerne er skuffet over at interessen for å male turbiner er så liten i Norge. Hvorfor er det slik?
– Nå kom oppsummeringsartikkelen deres først i fjor. Samtidig har vi ikke hatt noen nye konsesjonssaker innen vindkraft på flere år, sier Bjerkestrand.
Regelverket i dag er slik at utbyggerne kan søke NVE om å få lov å male turbinene svart.
– Har noen vindkraftutbyggere spurt dere om dette?
– Nei.
Det har ikke lyktes Europower å komme i kontakt med fungerende administrerende direktør Øistein Schmidt Galaaen i vindkraftorganisasjonen Norwea.
