Første dag etter påske var det et møte i Energidepartementet. Statsråden hadde invitert en håndfull organisasjoner og kraftprodusenter til en prat.
Tema var hva som kan gjøres for å få fart på kraftutbyggingen.
Konsesjonsbehandling ble selvsagt nevnt. Et annet tema var å styrke den kommunale kompetansen på å behandle vindkraftsaker.
Men en helt annen mer uformell sak dukket også opp. Både statsråden og aktører ga tydelig uttrykk for frustrasjon over hvordan organisasjonen Motvind Norge jobber.
Organisasjonen er en vesentlig faktor for at det ikke blir bygget ut mer kraftproduksjon her i landet.
Frustrasjonen i departementet og blant aktørene handler på den ene side om at Motvind er svært effektiv i motstandskampen.
Det er ikke mulig å lansere et eneste vindkraftprosjekt uten at organisasjonen raskt organiserer folkemotstand.
Den andre delen av frustrasjonen handler om at organisasjonen sprer store mengder feilinformasjon.
Mens organisasjonen høylytt klager over at utbyggere ikke er til å stole på, opererer de selv med svært subjektive fremstillinger.
Aktører Europower har pratet med mener at etterretteligheten til organisasjonen er helt fraværende. Forhold som presenteres som fakta er subjektive fremstillinger, og alt er vridd i negativ retning.
Strategier og taktikker
Formålet til Motvind Norge er lett å oppsummere: Stoppe all vindkraftutbygging i Norge.
Holdningen er at Norge ikke trenger mer kraftproduksjon. Utvikling i kraftsituasjonen kan løses ved energieffektivisering.
Vindkraftutbyggere fremstilles som grådige finansielle aktører som ikke tar noen hensyn.
I en rekke tilfeller har Motvind-medlemmer blitt beskyldt for sjikane av personer som er for vindkraft. Det er også flere ganger blitt trukket paralleller mellom vindkraft og den tyske okkupasjonen.
Vi lar det ligge i denne sammenheng. Denne saken om hvilke strategier og taktikker organisasjonen bruker for å stoppe vindkraft.
I dette intervjuet forteller styreleder John Fiskvik hvordan Motvind jobber. Fiskvik er bosatt i Rendalen, og har bakgrunn fra bilbransjen og som rådgiver for bedrifter.
Jo raskere, jo bedre
En strategi er å være lynrask med å arrangere folkemøter med en gang et vindkraft-prosjekt blir kjent.
Et eksempel er Zephyr sitt Aremark-prosjekt. Det har vært kjent for kommunen i lengre tid, men 22. februar i år ble satsingen omtalt på nytt.
Bare fem dager senere arrangerte Motvind Norge folkemøte i Halden. Zephyr slapp til med sin presentasjon, men de fleste innleggene var i regi av Motvind Norge.
– Fiskvik, når Motvind får høre om et nytt vindkraftprosjekt, hva er strategien deres?
– Erfaringen er at jo raskere vi kommer på banen, jo bedre er det. Vi blir varslet av medlemmer i det aktuelle området, og vi har medlemmer som følger vi med i kommunale postlister over hele landet, forteller Fiskvik.
Styrelederen forteller at de også har metoder for å fange opp prosjekter før kommunene blir varslet.
– Utbyggere forsøker jo hele tiden å kjøre under radaren, men vi har venner også blant grunneiere. Selv om utbyggere i dialog med grunneiere krever taushetsplikten, fanger vi det opp, sier han.
I hengemyra
– Hvorfor er det viktig for dere å være raskt ute?
– Fordi jo mer utbyggene får påvirke, uten balansert informasjon fra oss, jo lenger ut i hengemyra roter kommunene og grunneiere seg. Demokratiet fungerer, og jo tidligere vi får på plass aksjonsgrupper som kan informere bredt sammen med erfarne representanter fra Motvind Norge, jo bedre er det, sier Fiskvik.
– Roter seg ut i hengemyra? Skjønner du at det høres nedlatende ut?
– Nei, for det er slik vi opplever det. Vår opplevelse er at vindkraftutbyggere ikke er spesielt balanserte i sin informasjon, sier han.
– Men det er dere?
– Man kan selvfølgelig hevde at heller ikke vi er balanserte, men nå er det jo slik at vi er Motvind Norge. Hovedformålet vårt er jo å stoppe vindkraftanlegg i Norge, sier han.
Vil avsløre narrativet
Som nevnt, folkemøtet i Halden ble holdt kun fem dager etter omtalen av Aremark-prosjektet.
– Det er avgjørende å være rask på ballen med bredest mulig informasjon i en tidligst mulig fase. Vi deler erfaringer fra de 65 vindkraftanleggene i Norge, og informerer om alle typer konsekvenser og risiko, sier Fiskvik.
Styrelederen legger ikke skjul på at de har en agenda på slike folkemøter.
– Det handler om å avsløre narrativet om det voldsomt oppblåste behovet for ny kraft. Vi maler opp hele bakteppet, og synliggjøre hva som skjuler seg bak, sier han.
– Hvem ønsker dere å påvirke med folkemøtene?
– Målet er å utløse bredest mulig motstand gjennom kunnskap og kompetanse. De første vi ønsker å påvirke, er innbyggerne. Hvis lokalpolitikere føler at det er stor motstand, påvirker det de politiske prosessene i lokaldemokratiet. De andre gruppene vi ønsker å påvirke, er lokalpolitikere og til sist grunneierne, sier Fiskvik.
– Hva slags vurdering rekker dere å gjøre av et prosjekt før dere inviterer til folkemøte?
– Ganske mye på kort tid. Erfaringene våre er allmenngyldige uansett hvor vindkraftanlegg planlegges, det har vi mye erfaring og kompetanse på, sier Fiskvik.
Han forteller at de rimelig raskt får tegnet det han omtaler som «influenskart».
– I den grad vi vet hvor turbinene skal plasseres, får vi fort få på plass influenskartet for å synliggjøre naturinngrep, støy, lysforurensing og påvirkning av artsmangfold. Det viser hvordan vindkraftanlegg påvirker innbyggernes livskvalitet og folkehelse. Vi er ganske gode på dette, sier Fiskvik.
– Dette er prosesser som utbyggere og myndigheter kan bruke år på å utrede, men dere fikser det på noen få dager?
– Ja, når det gjelder det overordnede allmenngyldige, så kan vi det.
– Du hører at dette skurrer litt?
– Dette er i en fase lenge før sakene er sendt til NVE eller behandling. Det er ikke gjort noen konsekvensutredning når vi kommer på banen. Noe av poenget vårt er også å informere om hvordan disse konsekvensutredningene gjøres, sier Fiskvik.
– Vi har høyere kompetanse enn andre
Dermed kommer han inn på en annen Motvind-strategi. At utbyggere betaler for utredninger blir fremstilt som negativt og suspekt.
– Det er jo en kommersiell binding mellom utbygger og et selskap som jobber med konsekvensutredninger. Vår erfaring at konsekvensutredningene er kjøpefakta. Det er ikke nødvendigvis fakta, det er et bestillingsverk fra utbygger, sier Fiskvik.
– Det du sikter til, er utredninger som utbyggere er pålagt å kjøpe fra eksterne konsulenter.
– Ja, det er riktig, men utbygger har som regel kontakter med selskapene som gjør konsekvensutredningene. Vår opplevelse er at konsekvensutredningene ofte er gjort av selskaper som knapt nok har vært i det området det er snakk om, sier han.
Her mener han at Motvind Norge har høyere kompetanse.
– Vi har folk med høy kompetanse på naturverdier, på økologi og med lokalkunnskaper som langt overgår de som gjennomfører konsekvensutredningene, sier han.
– Og disse lokale folkene har fagkompetanse innen naturutredninger og har det som yrke?
– I vår organisasjon har vi enormt mye kompetanse. Vi har bred ekspertise og kunnskap innen natur, miljø, samfunnsfag, jus, folkehelse, fagpolitikk, samfunnsøkonomi, teknologi, forurensing, biologi, geologi, geofysikk, toksikologi, energi og politikk. Dette er jo fagområder som vi er gode på, sier Fiskvik
– Bedre enn de som har det som yrke?
– Ja, det vil jeg påstå, hvis du mener de konsulentfirmaene som er gjengangere i vindkraftsaker, sier han.
– De andre driver med svertekampanjer
Å påstå at man kan kjøpe fakta, er langt på vei en påstand om at noen er korrupte.
– Ser du den, Fiskvik?
– Nei, det er ikke det jeg sier. Det jeg sier, er at det er mange måter å skrive en konsekvensutredning på. Vår opplevelse historisk er at de har vært lemfeldige og overfladiske, sier han.
Motvind hevder altså at utbyggerne kjøper fakta og at de ikke er etterrettelige.
– I hvor stor grad er dere selv opptatt av å fremstille en sak objektivt?
– Når det gjelder objektivitet, så vil jeg bare gjenta at vi er Motvind Norge. Vi jobber målrettet for å stanse utbygging av vindkraft i Norge, svarer Fiskvik.
Styrelederen hevder at organisasjonen blir utsatt for svertekampanjer av utbyggere.
– Men det fine med at folk må ty til utidige svertekampanjer og karakteristikker, er at det viser at vi har rett, sier han.
– Så det er motparten som driver med utidige kampanjer?
– Ja, det er jo ofte det, ikke minst gjennom mangelfull informasjon. Vi føler jo at vi kjører et ganske rent løp, sier Fiskvik.
Er i mot alle prosjekt - uansett
– Er Motvind Norge motstander av ethvert vindkraftprosjekt?
– Ja.
– Uansett hva forutsetningene er?
– Ja. Vi er helt klare på at vindkraft, uansett hvor man måtte plassere det, er feil metode for produksjon av energi.
– Det innebærer vel at man ikke trenger å lytte til dere, fordi dere gjør ingen individuelle eller objektive vurderinger?
– Når det gjelder vindkraft, er vi helt klare. Vi mener at vindkraft er et gedigent miljøpolitisk, energipolitisk- og energiteknisk blindspor. Det er vi helt klare på, sier Fiskvik.
Muligheten til å bygge ut vindkraft er strammet betydelig inn etter at kommunene i praksis fikk vetorett.
– Hva synes dere om vetoretten?
– Det er positivt. Det er noe vi har jobbet for i lang tid, sier Fiskvik.
– På nettsiden og i ulike innlegg virker det som dere har som taktikk å idiot-forklare myndigheter og energipolitikk generelt.
– Nei, nei, nei.
– Det virker som om budskapet er at rikspolitikere og reguleringsmyndigheter ikke har forstått noe som helst. Hva tenker du om den oppfatningen?
– Det er en feil oppfatning. I dag har vi full tillit og tiltro til NVE. Men inntil 2019, da behandling av vindkraftsaker ble stoppet, hadde vi det ikke. Da ble det gjort vurderinger som var i strid med gjeldende lovverk. I dag er det noe annet, og i dag har vi tillit til NVE, sier Fiskvik.
God til å gjøre det ubehagelig
Vi går tilbake til fremstillingen av fakta.
– De fakta dere legger frem, er de alltid fakta?
– Alt vi presenterer er basert på fakta og faktiske erfaringer fra vindkraftutbygging.
– Fakta og erfaringer er to vidt forskjellige ting.
– La meg gjenta: Alt vi presenterer er basert på fakta. Punktum. I tillegg presenterer vi faktiske erfaringer fra vindkraftutbygging. At vindkraft er ødeleggende for folkehelse og livskvalitet er en viktig del av det store bildet. Jeg vil understreke at vi feilinformerer aldri, men vi formidler også folks opplevelser. Det kan sikkert oppleves ubehagelig for enkelte, men det må de nesten leve med, sier han.
Apropos ubehag, en utbygger Europower har vært i kontakt med mener at det Motvind Norge virkelig er gode på, er å gjøre det ubehagelig å være for vindkraft.
Da tenkte ikke utbyggeren på seg selv, men lokalbefolkning, kommunepolitikere og andre som er åpne for vindkraft.
– Er det en bevisst strategi, Fiskvik?
– Nei, det er det ikke. Mange synes at vi bruker harde ord om vindkraft og utbyggere, og vi gjør jo det. Men poenget er at vi bruker erfaringene fra 65 vindkraftanlegg som allerede finnes, og de erfaringene tilsier at det bør være ubehagelig å være for vindkraft, sier han.
Han gjentar at målet er å få frem konsekvenser av vindkraft for naturen og lokalsamfunnet.
– Hvis det bidrar til at det er ubehagelig å være vindkrafttilhenger, så må man faktisk leve med det. Utbyggere som er ute etter å kapitalisere på å ødelegge natur håper jeg absolutt føler et ubehag, sier Fiskvik.
– Ubehageligheten det henvises til handler ikke uenighet, men om tonen i debatten. At den nesten er aggressiv. Er det en fremmed problemstilling for deg?
– Nei, vi er ikke fremmed for den problemstillingen, men vår målsetting er hele tiden å stoppe vindkraftanlegg. I område med planer om vindkraft, er det forståelig nok mye følelser i spill. Selv om vi er ganske flinke på å moderere i sosiale medier, hender det at noen går for langt i karakteristikker. Det forsøker vi å unngå. Vi ganske flinke på å være balanserte, men vi kan bare i begrenset grad påvirke hva enkeltpersoner sier og skriver i leserinnlegg, sier Fiskvik.
