Statsstøtte, skatt, kriterier og differansekontrakter: Her er regjeringens havvind-avklaringer

I lang tid har Energi-Norge - med en samlet havvindbransjen i spissen, ventet på svar på mengde spørsmål om hvordan regjeringen ser for seg å gjennomføre de første havvind-utbyggingene på norsk sokkel.

Tirsdag la regjeringen fram en omfattende pakke med en rekke avklaringer for hvordan de ser for seg å løse de to første havvind-utbyggingene i Norge, på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og hvordan aktørene skal plukkes ut.

Begge områdene skal lyses ut i slutten i av første kvartal neste år, med tildeling av areal litt senere på året, bekreftet olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) under pressekonferansen tirsdag morgen. Det ligger dermed an til at Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II lyses ut i mars 2023.

I høringsnotatene legger regjeringen også fram hva slags offentlig støtte de ser for seg å gi i de to ulike havvindområdene, og hva de tenker om selve auksjonsprosessen for begge områdene.

Høringsfristen er satt til 6. januar.

Leverandørindustrien viktigst

Aasland mener det skal være mulig for bransjen å levere på regjeringens ambisjon om å tildele 30 GW havvind innen 2040. Målet betyr nær en dobling av norsk kraftproduksjon.

Prekvalifisering og maks antall deltagere

– Vi ønsker at aktører som skal delta i auksjonen skal prekvalifisere seg. Aktørene blir målt på kriterier som skal bidra til at utbyggingen av havvind i Norge gjøres på en bærekraftig måte. Og gir positive ringvirkninger for samfunnet, sa Aasland på pressekonferansen.

Kriteriene for prekvalifisering er et utdrag av de kvalitative kriteriene som vil avgjøre hvilke aktører som får bygge ut på Utsira Nord, og skal brukes som en kvalifiseringsnorm for bedriftene som er med i auksjonen.

– Da vil vi legge vekt på gjennomføringsevne, bærekraft og positive lokale ringvirkninger. Det er viktig for å legge et grunnlag for at norsk industri og norske arbeidsplasser skal være med, sa Aasland.

Bærekraft og positive ringvirkninger deles igjen inn i ulike kriterier, og søkere vil få en poengsum ut i fra hvor godt de skårer innenfor hvert tema på en skala fra 1 til 4.

Differansekontrakter for Sørlige Nordsjø II

Regjeringen vil ikke gi investeringsstøtte til utbyggere på første fase av Sørlige Nordsjø II, men legger opp til en støttemodell basert på såkalte tosidige differansekontrakter (CFD) med en støtteperiode på 15 år, og som vil omfatte 1400 av de totalt 1500 MW området åpnes for.

– Hovedhensynet i valg av auksjonsmodell har vært en effektiv fordeling av samfunnets ressurser. Herunder lavest mulig støttenivå, men samtidig som vi opprettholder muligheten for industriutvikling, sa Aasland på pressekonferansen.

Differansekontrakter er den vanligste støtteformen for havvind på kontinentet, der staten garanterer en fastpris på kraften og betaler mellomlegget mellom prisen i markedet og den avtalte prisen dersom markedsprisen er lavere enn avtalt pris. Dersom markedsprisen er høyere, betaler eierne til staten.

Departementet vil sette et tak på støtten hvor mye produsenter skal betale til staten, og mener at taket eventuelt bør være tilsvarende støttebeløpet utviklere kan få gjennom CDF-kontraktene.

OED legger opp til at referanseperioden skal vare ett år.

Varsler stortingsmelding om statstøtte

Olje- og energiministeren varsler at han vil komme tilbake til omfanget av den statlige støtten til havvindprosjektene i en egen stortingsmelding.

Norwea er godt fornøyd og mener regjeringen har lyttet til havvindnæringen.

– Differansekontrakter er en rimelig løsning for staten som gir risikoavlastning til aktørene og får ned kapitalkostnadene, sier Norwea-leder Åslaug Haga, som sier vindkraftforeningen nå skal gå dypere inn i detaljene i høringsforslagene.

Makspris

Vista Analyse, Guidehouse og Procurex har gitt råd til OED om hvordan auksjonen skal skrus sammen, og de endelige avklaringene er ikke på plass. De blir heller ikke sendt på høring, ifølge høringsnotatet.

Regjeringen legger forøvrig opp til, som tidligere varslet, utbygging av maksimalt 1400-1500 MW i første fase, over et areal på 605 kvadratkilometer. Med en arealeffektivitet på 5 MW/km2 vil omtrent halvparten av arealet bli utnyttet.

Lokalt innhold

Regjeringen vil løse det blant annet på denne måten:

– Vi er trygge på at kriteriene står seg godt innenfor konkurranseregelverket, og jeg er helt trygg på at de også står seg godt i å få med norsk industri, sa Aasland til Europower etter pressekonferansen.

Bærekraft

Inngangsbilletten er imidlertid at søkerne i bunn må vise at de har evne til å gjennomføre prosjektet. De som vil prekvalifiseres, må ha tilfredstillende teknisk kompetanse, økonomi til å gjennomføre forstudier og prosjektering, bygge og drifte havvindparken og nettanleggene, og oppfylle relevante krav til helse- miljø og sikkerhet.

Vil ha strøm i 2029

Regjeringen vil at de første havvindprosjektene skal være i drift innen 2030 og vil sørge for det gjennom konkrete krav til både finansiell styrke, gjennomføringsevne og en detaljert prosjektplan.

– 2029 er mitt klare mål for dette. Kan vi gjøre det enda raskere, er det bra, men vi skal ha med industri og drive industriutvikling. Vi jobber med å kutte ned på konsesjonsbehandlingstiden, sa statsråden på pressekonferansen.

Søkerne må blant annet ha en egenkapital på minimum 20 prosent av investeringskostnaden. Selskap som har gått sammen i konsortier må ha bindende avtaler om samarbeid dersom de vinner et område.

Ikke grunnrenteskatt

Da regjeringen lanserte ambisjonene om å tildele 30 GW havvind i 2040 i våres, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen ville utrede grunnrenteskatt for havvind.

«Med dagens utsikter for kostnader og kraftpriser for havvind forventes det (..) ikke grunnrente over tid og det er derfor ikke aktuelt å innføre grunnrenteskatt nå», heter det i høringsnotatet for Sørlige Nordsjø II.

Vil skattelegge utenlandske selskaper

Utbyggere av vindkraft får vanlig skatteplikt på inntekter fra vindkraft, men foreløpig eksisterer ikke denne skatteplikten for utenlandske aktører. Regjeringen har imidlertid tatt grep for å sikre at utenlandske selskaper som bygger ut havvind i Norge også skatter til Norge, for å sikre likebehandling mellom norske og utenlandske aktører.

Finansdepartementet sendte i vinter ett forslag på høring om skatteplikt for personer og selskaper som utnytter fornybar energiressurser eller karbonhåndtering på norsk sokkel. Regjeringen sender saken til Stortinget neste år og legger opp til at skatten trer i kraft fra 2024, ifølge høringsnotatet.

Utsira Nord: Lavest mulig statsstøtte

Regjeringen har ikke tatt like mange beslutninger når det kommer til Utsira Nord (1500 MW), der det skal bygges flytende vindkraft.

Regjeringen bekrefter at det skal gis statstøtte til havvind-prosjektene på et tidspunkt i konsesjonsprosessen, ettersom flytende vindkraft fortsatt er umoden teknologi sammenlignet med bunnfast vindkraft.

Kvalitative kriterier

Som varslet legger regjeringen opp til å vurdere og rangere potensielle utbyggere for Utsira Nord etter en omfattende sjekkliste med såkalt kvalitative kriterier, der aktørene får poeng ut i fra hvor godt de skårer innenfor hvert tema.

Kriterier for innovasjon og utvikling skal bidra til å redusere kostnadsnivået for flytende havvind.

Et kriterie er for eksempel anslag for havvind-prosjektets levetidskostnader (LCOE) brutt ned på hver enkelt turbindel og ulike ledd i hele prosjektgjennomføringen. Et annet er hvilke muligheter det er for spredning og skalering av den aktuelle havvind-teknologien.

Kompetanse, gjennomføringsevne og finansiell styrke er også blant kriteriene som skal brukes til å sile ut kandidatene.

Støtteform og tildeling

OED har vurdert investeringsstøtte (kontantutbetaling) opp mot tosidige differansekontrakter også for utbygging på Utsira Nord, men ber om innspill til hvilken form de bør velge.

Det er ikke tatt en endelig beslutning for hvordan konkurransen skal foregå, men OED legger imidlertid fram to alternativer, hvor departementets førstevalg er å tildele areal og støtte i to separate steg: Arealtildeling ut i fra kvalitative kriterier og deretter konkurranse om støtte som et ledd i konsesjonsprosessen.

Aasland beskriver regjeringens foretrukne modell for Utsira Nord slik:

– Først blir det en arealtildeling basert på kvalitative kriterier. Aktørene som blir tildelt areal får en eksklusiv rett til å videreutvikle sitt prosjekt og deretter søke konsesjon. Senere avholder regjeringen konkurranse om støtte blant disse aktørene, men ikke alle tildeles støtte. Dette gjør at utbyggerne vil ha insentiv til å holdekostnadene nede for å vinne konkurransen, samtidig som de har kvalifisert seg gjennom de kvalitative kriteriene som er viktige for å videreutvikle industrien, forklarte Aasland.

Tre like store felt

Det som imidlertid er klart er at OED vil dele havområdet inn i tre like store felt på 500 MW hver.

Den alternative modellen går ut på at et knippe havvind-utbyggere, minimum seks, inviteres til å modne fram sine prosjekter i forkant av tildeling over flere år, for deretter å konkurrere om areal og støtte.

Glad for støtte-avklaring

Havvind-organisasjonen Norwegian offshore wind, som blant annet representerer leverandørindustrien, er glade for signalet fra regjeringen om at den vil legge til rette for å bygge industri.

– Når det gjelder flytende havvind er vi helt avhengige av støtte i en innledende fase. Nå skal vi i bransjen se på detaljene i de ulike modellene regjeringen la fram rundt dette før vi kommer med våre innspill, sier Arvid Nesse, og legger til at han forventer at regjeringen holder tidsplanen de lovet på pressekonferansen.