Kritisk til kunnskapssenter: – Om folk er for eller imot vindkraft, handler ikke om mangel på fakta
Sofie Marhaug (R) mener ideen om et nøytralt nasjonalt kunnskapssenter om vindkraft er feilslått, og er kritisk til de økonomiske fordelene kommunene får for å bygge vindkraft.
Rapporten tar blant annet for seg forslaget om å etablere et nasjonalt – eller et regionalt – kunnskapssenter for vindkraft som kommunene kan benytte seg av for å få kunnskap om vindkraft før de eventuelt skal bestemme seg for om de ønsker vindkraftutbygging i kommunen sin, eller ikke.
Forslaget om et nøytralt, nasjonalt kontor som kommunene kan henvende seg til for å få tak i informasjonen de trenger, kom opprinnelig fra energikommisjonen. Themas rapport gikk litt videre på dette forslaget og foreslo å opprette en regional variant av det, slik de har i Sverige.
Marhaug tror ikke et kunnskapssenter vil ha en konstruktiv eller ny funksjon.
– Ideen om at man kan etablere et såkalt nøytralt kunnskapssenter er feilslått fordi vi er uenige om det er bra eller ikke. Om folk er for eller imot vindkraft, handler om uenighet, ikke om mangel på fakta, sier hun til Europower.
– Jo, det finnes fakta om naturen og fakta om turbiner og så videre, men poenget er at jeg tror ikke et kunnskapssenter vil løse noe som helst – fordi det ligger en politisk uenighet i bunn.
Selv har hun vært kommunestyrerepresentant i ti år, og sier at hun derfor vet at med én gang man sier ja til utredninger, så får man dårligere samvittighet for å si nei i neste omgang.
– Jeg mener kommunene bør få mer penger til plan- og bygningsarbeid, men jeg er uenig i at det skal være et argument for at man begynner utredninger helt fra starten av. Å sette i gang utredninger bidrar til at man setter i gang en prosess, og dette skjer da på tross av at mange lokalpolitikere gikk til valg på at man ikke skulle bygge vindkraft i kommunen.
– Å ta vare på naturen er økonomisk ulønnsomt
Marhaug stiller seg også kritisk til at man ønsker å gi økonomiske fordeler til kommunene for at de skal si ja til vindkraft.
– Jeg tenker det er en felle for fattige kommuner, og det er ikke sånn at fattige kommuner har mindre verdifull natur enn rike kommuner.
– Når vindkraften først er bygd, så er det ikke urimelig at de får noe igjen, men problemet nå er at vi belønner de for å bygge ned naturen sin, sier Marhaug og legger til;
– Å ta vare på naturen er økonomisk ulønnsomt. Det er ingen kommuner som får millioner i kassen for å gjøre det.
Hun sier at det er naturen i fattige kommuner som ender opp som taperne.
Wickholm reagerer: – Ganske skremmende
– Det er ganske skremmende når stortingsrepresentanter med makt og innflytelse kaller andres deltakelse i den offentlige debatten for udemokratisk. Det sier mye om et klima som er blitt for hardt, og understreker ett av rapportens hovedpoeng, nemlig at det bør finnes nøytrale kunnskapssenter, skriver han.
Han mener at det heller er umyndiggjørende og udemokratisk å ikke gi kommunene den kunnskapen og kompetansen de trenger for å ta gode politiske avgjørelser – uavhengig av om kommunen sier ja eller nei til vindkraft.
Wickholm skriver videre at Marhaug også er redd for at rapportens anbefalinger er så gode at flere kommuner skal si ja til vindkraft.
– I så fall burde jo kommunene selv få til å bestemme dette, uten at Marhaug legger ned veto for kommuner som er uenige med henne.
(Vilkår)