Det er stortingsrepresentantene Terje Halleland (Frp) og Une Bastholm (MDG) som begge har tatt opp saken med olje- og energiministeren.
Bakgrunnen er VG-saken om at utbyggerne av Tysvær vindkraftverk har inngått støyavtaler med beboere i nærheten av vindparker. Avtalene innebærer vindkraft-naboene får utbetalt en kompensasjon, og at de ikke kan klage senere. Noen av naboene er også grunneiere for vindparken.
– Mener statsråden at det er rimelig at vindkraftutbyggere gjør økonomiske avtaler med naboer til vindkraftverk om økonomisk kompensasjon for støyplager, spør Halleland.
– Hvor utbredt er slike avtaler ved vindkraftutbygginger, og hvorfor har man tillatt slike avtaler, spør Bastholm.
– Positivt med grunneier-avtaler
Svarene til de to stortingsrepresentantene er tilnærmet identisk.
– Generelt er det slik at de aller fleste vindkraftverk er basert på minnelige avtaler med grunneierne i planområdet. Konsesjonsmyndighetene er ikke part i disse avtalene, og kan derfor ikke redegjøre nærmere detaljert for innholdet i slike avtaler, skriver Bru.
På generelt grunnlag mener hun det er positivt at utbyggere og grunneiere inngår avtaler.
– Grunneieravtalene vil regelmessig omfatte både kompensasjon for bruk av areal til vindkraftformål og kompensasjon for andre ulemper. At vindkraftverk kommer i stand ved at vindkraftaktørene og de berørte grunn- og rettighetshavere inngår avtaler på forretningsmessig grunnlag, mener jeg i seg selv kan være positivt, skriver Bru.
Statsråden påpeker at det er frivillig å inngå avtaler.
– Ingen er forpliktet til å inngå avtaler om at de må tåle støy over grenseverdiene i gjeldende retningslinjer. Dette er frivillig og hver enkelt må avgjøre selv hva som er best for sin situasjon. Konsesjonsmyndighetene ønsker generelt ikke å legge begrensninger på privatpersoners avtalefrihet, skriver hun.
Bru påpeker at private avtaler ikke binder om myndighetene for å gripe inn om støyen blir for høy.
– Ingen kan frasi seg sin forvaltningsrettslige klageinteresse gjennom private avtaler. Forvaltningen vil aldri være bundet av en slik avtale ved utøvelse av offentlig myndighet, dersom det kommer klage på et vedtak fra en nabo som for øvrig har rettslig klageinteresse. Dersom en ny myndighetsbehandling skulle lede til et annet resultat enn hva som er forutsatt i avtalen mellom partene, er dette noe som i så fall må løses mellom avtalepartene på privatrettslig grunnlag, skriver hun.
