Hoveddelen av denne artikkelen ble først publisert av Europowers søsteravis Recharge.

Europa er forventet å installere 37,5 GW ny vindkraft per år innen 2030, men myndighetene må fokusere på å akselerere utbyggingen av strømnettet for å gjøre den massive utbyggingen mulig, advarer lobbyorganisasjonen Wind Europe i sin nyeste rapport.

Utbyggingene vil i første omgang i hovedsak være på land, men i siste del av tiåret øker utbyggingen av havvind. Kontinentets totale vindenergikapasitet vil da øke til over en halv terawatt.

Wind Europe anslår at EU alene vil installere knapt 29 GW ny vindkapasitet årlig i perioden 2024 til 2030, og øke sin totale kapasitet til 393 GW. Det er godt over 16 GW installert av EU-landene i fjor.

De forventede utbyggingene er fortsatt under de 33 GW per år som trengs for å nå blokkens mål på 425 GW innen 2030. Målet er knyttet til ambisjonen om 42,5 prosent fornybar energi innen da. Gapet er i ferd med å lukkes.

– Vi er nå sikre på at vi kan komme nær EU-målet om at vind står for 35 prosent av elektrisiteten innen 2030, opp fra 19 prosent i dag, forutsatt at Europa akselererer utbyggingen av nett for å koble sammen alle de nye vindparkene, sier administrerende direktør Giles Dickson.

– Basert på ordrereservene, kunngjorte investeringer, data om lisenser og offentlige auksjonsvolumer, er EU på vei til å ha 393 GW innen 2030. EUs mål om 425 GW vindkraft for 2030 er nå innen rekkevidde.

«Dystre utsikter» for vindkraft i Norge

Optimismen gjelder ikke for Norge. Statistikken fra Wind Europe viser at 0,2 prosent av ny europeisk vindkraft ble installert i Norge i fjor. Den siste delen av Hywind Tampen var den eneste ekstra kapasiteten som ble tatt i bruk.

– I Norge har sterk lokal motstand og lover som tillater lokalsamfunn å blokkere prosjekter, ført til dystre utsikter for vindkraft på land, heter det i rapporten.

Verre kommer det til å bli. Ifølge prognosene fra Wind Europe vil det komme 2 GW ny vindkraft i Norge frem til 2030, det aller meste havvind. I samme periode skal Europa bygge ut 260 GW.

Til sammen har Norge i dag 1,9 prosent av den totale vindkraftkapasiteten i Europa. Men frem til 2030 vil landet bare stå for 0,8 prosent av ny utbygging, ifølge Wind Europe.

I år regner ikke organisasjonen med at det kommer noe ny vindkraft i drift i Norge i det hele tatt.

Hovedrisikoen for utbyggingen er forsinkelser i forbindelse med nettet, heter det i rapporten, og legger til at myndighetene «må fokusere på å akselerere utviklingen av deres strømnett. Å koble vindparker til nettet er nå en sentral utfordring for prosjektutviklere over hele Europa».

Konsesjonsprosessen blir bedre

Bare i år forventer Wind Europe at utbyggingen vil være på 21 GW, hvorav 16 GW fra EU. At tallet er litt lavere enn det som er forventet fra EU, skyldes mest mangel på vindkraftauksjoner i nyere tid.

Høyere utbyggingstakt frem mot 2030 reflekterer en kombinasjon av regjeringenes ambisjoner, større auksjonsvolumer, forbedringer i konsesjonsprosessene for nye vindparker og økte investeringer, mener Wind Europe.

Nye EU-regler om konsesjonsbehandlingen er allerede med på å øke volumene som får byggetillatelser i store EU-land som Tyskland og Spania, som begge godkjente 70 prosent flere landbaserte vindprosjekter i fjor. I Tysklands tilfelle ble 7,5 GW godkjent, noe som lover godt for fremtidig vekst for vindkraften i Europas største økonomi.

I fjor ble også totale endelige investeringsbeslutninger (FID) i Europa doblet. Havvind hadde en oppgang til rekordhøye €30 milliarder (rundt 350 milliarder kroner), etter nesten ingen ett år tidligere.

Tyskland og Spania leder an

Tyskland ligger an til fortsatt å være Europas største marked for fornybart. Forventningene er at det kommer 44 GW ny kapasitet på land innen 2030, og 20 GW offshore.

Det tyske parlamentet vedtok i fjor en ny lov om landbasert vindkraft som også satte et mål om 10 GW ny kapasitet per år, fra 2025. Landet har nå et prinsipp om «overordnet allmenn interesse» for fornybar energi i sin lovgivning og, og har lettet konsesjonsprosessen. Transport er imidlertid fortsatt en flaskehals.

Spania blir sett på som nummer to i EU. 16 GW ny kapasitet på land forventes innen 2030, også ettersom markedene for kraftkjøpsavtaler (PPA) er sterke.

Utenfor EU forventes Storbritannia å installere mest nye vindkraft etter Tyskland i Europa, med 14 GW ny kapasitet på land innen 2030, og ytterligere 29 GW offshore vind. Optimismen for landbasert vind – etter at det i praksis har vært et forbud i England – er basert på en sannsynlig seier for Arbeiderpartiet i årets stortingsvalg som ville avslutte 14 år med konservativt styre.

WindEurope baserer sine prognoser på den siste utviklingen innen EUs reguleringer, nasjonale retningslinjer, kunngjøringer av signerte kraftkjøpsavtaler (PPA), tidslinjer for prosjektutvikling og kapasitet i kommende auksjoner og anbud.