I et intervju med Ruben Oddekalv fra Norges Miljøvernforbund i forbindelse med vindkraftdemonstrasjonen utenfor Stortinget i helgen som var, argumenterte han for at havvind ikke var et klimatiltak, men et industritiltak.
– Jeg tror at grunnen til at det satses så mye på havvind er fordi det skal skape ny industri og nye arbeidsplasser, ikke fordi det har noe med miljø eller at det er den beste måten å skape energi på, sa Oddekalv til Europower.
Miljøvernforbundet er bastante motstandere av vindkraft, uansett om det er til lands eller til havs. Vindkraft er en av de fornybare energikildene som fremheves som en viktig erstatter for den fossile energien, men Oddekalv avviser at vindkraft er et spørsmål om klima eller miljø.
– Det er ikke klima mot natur, det er økonomi mot natur og miljø, sier Oddekalv til Europower.
– Essensiell klimaløsning
I klimastiftelsen Zero er de helt uenige med Norges Miljøvernforbund. Der er Jon Evang fagansvarlig for energi, og han er helt klar på at havvind er svært viktig for klimaet.
– Havvind er en helt essensiell klimaløsning. Uten havvind blir det svært vanskelig å løse klimautfordringene, sier Evang.
Han er kritisk til Miljøvernforbundets bastante holdning til vindkraft, og mener det ikke holder å protestere uten å komme med løsninger.
– I den situasjonen vi er i, med knapp tid til å kutte utslipp, holder det ikke at Miljøvernforbundet går ensidig mot en klimaløsning uten å foreslå andre måter å løse dette på, sier Evang.
Zero mener på sin side at det er helt nødvendig med mye nye fornybar energi som kan erstatte dagens bruk av fossile energikilder med store klimautslipp.
– En av de viktigste grunnene til å være optimist på klimaets vegne er fremveksten av sol og vind, og så kommer havvind som et viktig supplement til det, sier Evang.
Oddekalvs påstand om at havvind først og fremst er et industritiltak, og ikke et klimatiltak, er imidlertid ikke helt grunnløst. I en paneldebatt om havvind i regi av Norsk olje og gass mandag kveld denne uken trakk for eksempel Espen Barth Eide frem at havvind for Norge først og fremst er et industritiltak, og dernest et energitiltak. Han presiserte imidlertid at han da snakket om på kort sikt. I et lengre perspektiv tror han havvinden også kan bli viktig for energiforsyningen.
Evang anerkjenner også at den norske havvind-satsingen i stor grad kommer som følge av et behov for ny norsk industri, men han ser ingen motsetninger i dette.
Tre argumenter for havvind
Slik han ser det er det tre viktige poeng som ligger til grunn for at Norge bør satse skikkelig på havvind:
- Havvind som klimatiltak
- Havvind som industritiltak
- Havvind som en omstillingsmulighet
Evang fremhever at det er åpenbart at havvind er et godt klimatiltak ettersom det vil bidra til en bedre energimiks.
– Havvind vil spille en viktig rolle i den globale energimiksen, og også i en europeisk utslippsfri energimiks, sier Evang.
For i Europa brukes fortsatt mye kullkraft, samt gasskraft, til å produsere strømmen. Det er en av grunnene til at Europa er så ivrige på havvind. Det er en satsing de er i gang med, og som de vil gjennomføre uansett hva Norge gjør eller ikke gjør innen havvind.
– EU planlegger å bygge mye havvind i Nordsjøen, og dette kan Norge bli en del av, sier Evang.
Han mener derfor at havvind åpenbart også er et godt industritiltak for Norge, ettersom vi kan skape nye arbeidsplasser innen dette feltet. Det gjør det også til et godt og nødvendig tiltak for å omstille den enorme næringen som i dag er avhengig av aktiviteten innen olje og gass på norsk sokkel.
– Vi må ha folk med oss på det grønne skiftet, og havvind er en veldig lovende omstillingsmulighet, sier Evang.
– Havvind tar tid
Selv om Evang og Zero er optimistiske på vegne av alle mulighetene som havvind åpner for Norge, er han samtidig nøye med å påpeke at dette ikke er noe som kommer av seg selv, og at det ikke skjer over natten.
– Det tar tid. Havvind er ca. 10 år frem i tid, det er viktig å påpeke, sier Evang.
Evang mener imidlertid at det er viktig at alle allerede nå tar innover seg hva som må gjøres for å få havvinden raskt opp og gå, og at det vil gi en forutsigbarhet som kommer alle til gode.
– Hvis man har en sikkerhet for at det kommer 4,5 GW som det ligger an til på starten av 2030-tallet, så vil det kunne gi en forutsigbarhet i det norske kraftmarkedet. Mer kraft blir tilgjengelig, sier Evang.
