Laksevassdraget får bedre vilkår – Statkraft tapte kampen

Energidepartementet stadfester etter to år NVEs forslag til strengere konsesjonsvilkår for Skjomenvassdraget.

Terje Aasland og Energidepartementet stilte i dag krav om minstevannføring i Skjomenvassdraget, i strid med Statkrafts ønsker. Selskapet taper dermed 3 prosent av produksjonen.Foto: NVE / Bjørg Davidsen

Ole Petter Pedersen

I mars for to år siden konkluderte NVE med at lakseelven Skjoma skal ha bedre minstevannføring, slik at fisken ikke fryser ihjel. Effekten er 40 GWh tapt produksjon for Statkraft.

I dag, fredag, konkluderte Energidepartementet med å følge innstillingen fra NVE.

Skjomenvassdraget ligger sør for Narvik, i prisområde NO4. Om vi tar utgangspunkt i årsprisen for 2024, betyr vedtaket at Statkraft taper rundt 10 millioner kroner i året på de strengere vilkårene.

Hele revisjonsprosessen har tatt ni år.

– Selv om dette innebærer et årlig produksjonstap på 40 GWh, er det nødvendig for å ta hensyn til villaksen. Etter nøye vurdering fant vi at et mindre vannslipp ikke ville gi den ønskede effekten for fisken. Vi har lyttet til både lokale og regionale interesser, og funnet en løsning som ivaretar både villaksen og kraftsystemet, sier energiminister Terje Aasland i en melding fra departementet.

3 prosent tapt produksjon

Kraftverket fikk første gang konsesjon i 1973. Da var ikke minstevannføring noe krav i det hele tatt.

Det er flere kraftverk knyttet til Skjomenvassdraget. Disse produserer hvert år mer enn 1,3 TWh og har en installert effekt på om lag 337 MW.

Produksjonstapet blir dermed på cirka 3 prosent for Statkraft.

Det viktigste kravet fra naturvernere og andre har vært å bedre forholdene for villaksen i nedre del av vassdraget. Det har også kommet krav om magasinrestriksjoner og minstevannføring på andre strekninger. Men det blir ingen magasinrestriksjoner, slår departementet fast.

NVE mente også at forslaget om magasinrestriksjoner ville føre til at en betydelig del av magasinene ikke kunne utnyttes.

Vassdraget har vært stengt for laksefiske i nesten 30 år, siden 1997. Statkraft har på eget initiativ etablert fisketrapper, uten veldig stor effekt.

Men målet om en viss gytebestand blir nådd hvert år. Energidepartementet påpeker at oppmerksomheten om at laksen fryser i hjel på vinteren, egentlig ikke er noe særegent fenomen for Skjoma.

– Problemet oppstår først når fisken gyter på høyere vannføring enn vintervannføringen og gytegropene blir liggende tørrlagt og fryser. Innefryst voksen laks er imidlertid ikke et problem for bestanden, konkluderer departementet i avgjørelsen.

Statkraft kjempet mot

Beslutningen fra departementet er i strid med ønsket fra Statkraft. Selskapet ville ikke ha noen form for minstevannføring i vassdraget.

«Statkraft har avvist alle krav om slipp av minstevannføring og mener den store fallhøyden vil gi svært store produksjonstap, selv ved små vannslipp», skriver blant annet departementet i resolusjonen om de nye vilkårene.

– Miljøgevinsten med minstevannføring er usikker, har Statkraft argumentert med overfor departementet. Selskapet har også vist til NVEs kortsiktige kraftanalyse som advarer mot effektunderskudd, som et argument for å beholde full produksjon.

– Skjomen er et viktig kraftverk i en region som går mot kraft- og effektunderskudd, noe som tilsier at produksjonstap bør unngås, har Statkraft hevdet. De mener fysiske tiltak i elven kunne være vel så nyttig for å ta vare på laksebestanden.

Selskapet ble altså ikke hørt av departementet.

Skjomen kraftverk er det 17. største vannkraftverket i Norge, ifølge NVEs vannkraftdatabase.

(Vilkår)