Rett før helgen la Samorda opptak fram søkertallene for høyere utdanning. Det viser en vekst i antall søknader på 8,7 prosent i forhold til i 2019.

Denne trenden ser ikke ut til å ha løftet søkningen til studier innen fornybar energi.

NTNUs masterstudium Energi og miljø er det mest populære av denne typen studier. Studiet har i år fått 244 primærsøkere, det vil si antall søkere som har dette som sitt førstevalg.

Det er bare 5 flere enn i fjor, det vil si omtrent 2 prosent. Studiet vil likevel neppe ha problemer med å fylle de 126 studieplassene.

Bachelorstudiet i fornybar energi ved NTNU Trondheim har fått 168 primærsøkere til 63 plasser. Det er 3 flere enn i fjor.

Stabilt på NMBUs populære master

NMBUs masterstudie Miljøfysikk og fornybar energi var i fjor det energistudiet det var vanskeligst å komme inn. Da fikk studiet 61 søkere til 25 plasser. Tallene er de samme i år.

Men bachelorstudiene ved NMBU har imidlertid sett en nedgang.

Bachelor-studiet Energi og miljøfysikk fikk 33 primærsøkere til 20 plasser. I fjor fikk studiet 49 primærsøkere. Det andre relaterte bachelorstudiet Fornybar Energi fikk 90 søkere til 35 plasser. I fjor var det 97 primærsøknader som kjempet om disse plassene.

Masterstudiet Energi, klima og miljø ved Universitetet i Tromsø, som det var nest vanskeligst å komme inn på i fjor, har økt antall studieplasser fra 20 i fjor til 24 i år. Antall primærsøkere har økt fra 33 til 36.

Flere plasser enn primærsøkere

Flere av studiene innen fornybar energi vil slite med å fylle plassene. Det gjelder blant annet disse:

  • NTNU Gjøviks studie i fornybar energi fikk 17 primærsøkere til 18 plasser
  • Fornybar-studiet ved Universitetet i Agder har fått 32 primærsøkere til 60 studieplasser
  • MENA (Materialvitenskap for energi og nanoteknologi) ved UiO har 36 primærsøkere til 45 plasser.

Selv om fornybar-studiene ikke henger med på veksten i studiesøkere er ikke Energi Norge bekymret.

Energi Norge: – Vi har et bredere teknologifokus

– Vi har et bredere teknologifokus og er mest opptatt av den tunge teknologikompetansen. Derfor gleder vi oss over at det er 4 prosent vekst til sivilingeniørstudiene med. Samtidig ser vi at IKT-studiene har en vekst på over 13 prosent, sier kompetanse- og FoU-rådgiver Brynhild Totland i Energi Norge.

– Men burde det ikke vært en solid søknadsvekst til fornybar-studiene i og med det sterke fokuset på det grønne skiftet?

– Mange som utdanner seg innen blant annet bygg, maskin og elektro spesialiserer seg i fornybar energi, som vannkraft, senere i studiet. Vi er ikke så spisset mot fornybare studier, som kan inneholde så mangt - som sol, hydrogen, bølgekraft, sier Totland som mener bransjen med sitt bærekraftige fokus vil gjøre det bra i den knivskarpe konkurransen om teknologistudentene.

I et intervju med Europower Energi i fjor etterlyste daværende prorektor nå rektor Anne Borg ved NTNU mer synliggjøring fra energibransjens side. Til dette sier Totland følgende:

– Både vi og våre medlemmer er synlige. Vi deltar på karrieredager og messer, samt tilbyr prosjektoppgaver og masteroppgaver. I år kjørte vi blant annet kampanjer på Facebook og filmer på YouTube hvor vi anbefalte unge å søke på teknologiutdanninger.