Silje Nornes Bryntesen studerer innmaten i en batteri-knappeceller på et av laboratoriene på NTNU i Trondheim.
– Dette blir bare mer og mer gøy, sier hun og smiler bredt.
Det var ikke gitt at det var det hun skulle drive med. Da hun i 2015 skulle velge tema for prosjektoppgaven i bachelorstudiet i kjemi var hun svært usikker på hva hun skulle gå for.
– Jeg tenkte at jeg måtte finne noe som var populært på forskningsfronten, sier hun.
Googlet seg fram til studievalg
Hun gikk inn på Science Direct, som er en portal for forskningspublikasjoner. Så søkte hun på hvilke temaer innen kjemi som var publisert flest ganger de siste to årene. Hun tenkte at det kunne være lurt å satse på noe det ble forsket mye på. Det som tronet øverst på listen var LIB.
– Jeg ante ikke hva det var og måtte google.
LIB viste seg å være en forkortelse for Litium-ione-batterier og mange av artiklene om dette handlet om elbil-batterier.
– Jeg ble nysgjerrig på dette og satte meg grundig inn i det. Jeg skjønte det kunne bli stort.
Valget var tatt. Så var det å finne en veileder. Det var heller ikke lett. Kun tre navn dukket opp da hun søkte på dette på NTNU, blant andre Nils P. Wagner.
– Heldigvis sa han ja til å hjelpe meg utenfor sin arbeidstid, sier Bryntesen.
Og hun oppdaget at faget var morsomt. Siden ble det mastergrad og nå er hun inne i sitt siste år på doktorgraden.
– Jeg skjønner mer og mer av teknologien. Ikke minst liker jeg lab-arbeid, sier hun.
Mener behovet for batterikompetanse blir femdoblet
NTNU-professor Odne Stokke Burheim håper mange flere gjør som Bryntesen og velger å spesialisere seg på batteriteknologi. Han mener behovet for folk med batterikompetanse vil bli femdoblet de nærmeste årene.
Han tar til orde for at det snarest må opprettes flere hundre nye studieplasser i batteriteknologi i Norge. Dette begrunner han med at det grønne skriftet krever enorme mengder batterier.
Han peker ikke minst på det faktum at de store bilprodusentene i Europa som for eksempel Volkswagen, Fiat og BMW til samme produserer 25 millioner biler i året.
– En stadig økende andel av disse vil være elbiler. De trenger batterier og de må produseres, sier han.
50 batterifabrikker for elbiler
Han mener at hvis alle disse europeiske bilene blir utstyrt med elbilbatterier vil det bli behov for 50 batterifabrikker.
I Norge er det for tiden 4-5 slike initiativer. Burheim tror disse norske fabrikkene om ti år vil kunne omsette for til sammen rundt 300 milliarder kroner, og til sammen ha bortimot 2000 ansatte hver – og hvorav 30 prosent av dem vil ha høyere utdanning.
– Og dette kan komme fort. Mange lo av de luftige planene til Freyr. Men det er det ingen som gjør nå, påpeker han.
Freyr bygger fabrikk på Mo og skal være klare til å levere batteripakker neste år. I sommer ble selskapet også notert på New York børsen.
Mener markedet for stasjonære batterier blir like stort
Et av disse norske batteriinitiativene i regi av Equinor, Hydro og Panasonic er imidlertid foreløpig lagt på is på grunn av Brexit-problematikk med mulig straffetoll på norskproduserte batterier.
– Vil ikke dette kunne slå beina under norsk batteriindustri?
– Nei, det tror jeg ikke. Og uansett så vil markedet for stasjonære batterier på sikt trolig bli like stort som for elbilbatterier, sier han.
Han tenker i den forbindelse på blant annet ladestasjoner i containerstørrelse som blant annet kan lade boliger, anleggsmaskiner og skip. Batteriene kan blant annet balansere nettet med variable kraftkilder som for eksempel vindkraft.
– Norge har et fantastisk konkurransefortrinn med vår store andel ren energi. Produksjonen av batterier vil ha svært lavt CO2-avtrykk, noe som blir stadig viktigere. I tillegg har vi rik tilgang på de viktigste mineralene, som silisium og kobolt.
– NTNU er klare til å ta imot batteri-studenter
Nå mener han myndighetene må ta utdanningsløft på linje med det de gjorda da oljen kom og finansiere opp opptil 5-600 nye studieplasser på landsbasis innen batterier.
– Det skal ikke stå på NTNU. Vi vil være klare til å ta imot slike studenter allerede fra neste høst. Vi vil også veldig raskt få på plass etter- og videreutdannelse innen batteriteknologi. Men vi er avhengig av statlige bevilgninger, noen må trykke på knappen, sier han.
