For et års tiden siden ble nullutslipp-bygget, det såkalte ZEB-laboratoriet (Zero Emission Building), åpnet. Det er satt opp av NTNU og Sintef i samarbeid med industripartnere.
Forskerne er i gang med å ta det i bruk som en testarena for fremtidens energiløsning. Ikke minst gjelder det solcelleforskerne.
700 solpaneler integrert i bygget
Bygget har blant annet 700 solpaneler innebygd i alle veggene og taket og en minisolpark utenfor med tosidige solpaneler, såkalte bifacial-solceller.
Forskere fra NTNU og Sintef bruker bygget til å teste og utvikle løsninger, produkter, teknologier og strategier som gjør panelene så effektive som mulig.
Det handler blant annet om å finne ut hvordan de kan plasseres og tilpasses nordiske værforhold. Vinkler mot sola, solstråling og refleksjon fra bakken er eksempler på parametere som tas med - og ikke minst hvordan og hvor mye ytelsen endrer seg over tid.
– Vi eksperimenterer på ulike typer overflater vi har integrert i bygget. Slik henter vi inn store mengder data som så blir analysert, slik at vi får mer kunnskap, sier NTNU-professor Marisa Di Sabatino.
Hvordan stille inn panelene
Di Sabatino og hennes kolleger ser på hvordan man kan stille inn panelene vertikalt montert mot øst/vest og nord/sør eller integrert i fasader.
– Vi prøver å finne ut hva som er den optimale vinkelen for å hente ut mest mulig energi fra sola på de nordiske breddegrader som i her i Trondheim. Dette vil variere gjennom døgnet, årstider, og værforhold. Blant annet vil for eksempel refleksjon fra snø samt fasader og tak på bygninger spille en viktig rolle, sier NTNU-forsker Gabriele Lobaccaro.
Balkongvinduer erstattes av solcellepaneler
Forskerne tester også tosidige solcellepaneler som er gjennomsiktige. Sintef-forsker Alessandro Nocente påpeker at disse kan få en rekke ulike bruksområder.
– Panelene er tilgjengelig på markedet i mange forskjellige typer og farger og de mekaniske egenskaper er gode nok for å bruke dem i stedet for andre materialer. For eksempel kan man bytte ut vanlige balkongvinduer med gjennomsiktige solcellepaneler og dermed få energiproduksjon fra dem. De kan i tillegg brukes som solskjerming på balkongene og andre steder som blant annet på parkeringsplasser - samtidig som de produserer strøm, sier han.
Fra Gløshaugen til hele Trondheim
Forskerne tar også sikte på å jobbe med solceller i vegger og takstein. Framover blir hele NTNU-campuset på Gløshaugen brukt som testearena og laboratorium for disse løsningene.
Deretter er tanken å gjøre de samme forsøkene med fasader og tak i de nærmeste boligfeltene til Gløshaugen.
– Vi er også i gang med å utvikle 3D-modeller av hus og fasader for hele Trondheim til dette formålet. Deretter vil vi se på hvilke overflater og fasader som egner seg best til å installere solcellepaneler, sier Lobaccaro.
Han påpeker at dette kan bety at man i neste omgang kan få bedre kunnskap om hva som er energipotensialet i et hus før man kjøper det.
Mener det er stort potensiale i Norden
Dette er sentrale kjerneaktivitetene i prosjektet Helios som er finansiert av Forskningsrådet. I tillegg til flere forskningsmiljøer på Sintef og NTNU deltar også Trondheim kommune og flere internasjonale partnere i prosjektet.
– Mange tror at det ikke er gunstig med solenergi i de nordiske landene. Men det er ikke sant, påpeker Di Sabatino.
– Vi ønsker å vise at Norge har et stort potensiale for å kunne utnytte solenergi, gjennom å bruke Trondheim som pilot-by, sier Lobaccaro som er prosjektleder for Helios.
