– Det har vært et monsterprosjekt, sa han til de frammøtte på Energiforskningskonferansen i regi av Forskningsrådet tirsdag.
En rekke nordiske forskere og konsulenter står bak den nylanserte rapporten "Nordic Clean Energy Scenarios". Wråke har ledet arbeidet.
Store usikkerheter, kraftig nedgang i utslipp
Han pekte på at utfordringene er enorme, at det er store usikkerheter rundt kostnader og hva som vil være akseptabelt politisk, sosialt og miljømessig
I rapporten kommer det fram at utslippene måtte minke femganger'n fram mot 2030 hvis energisystemet i Norden skal kunne bli karbonnøytralt.
Sterkere strømnett, økt fleksibilitet, mer vind- og solkraft, elektrifisering av transport, samt karbonfangst og -lagring blir sentralt for å nå klimamålene, viser forskningen som er finansiert av Nordic Energy Research.
Fem mulige veier og hydrogen
Fem sentrale utviklingsveier er identifisert som avgjørende for å oppnå nullutslipp. Det handler om: Elektrifisering, bioenergi, karbonfangst og -lagring (med og uten bioenergi), adferdsendringer og "Power to x" som er et samlenavn på å konvertere elektrisitet til andre energiformer.
Wråke peker på at alle disse vil spille en viktig roll, men i ulike grad i ulike land.
Forskningen slår fast at Sverige kan oppnå et fossilfritt energisystem med hydrogenteknologi - og at det vil ha en dramatisk effekt på energisystemet.
For å sette fart i hydrogenutviklingen kreves imidlertid en kraftig utbygging av blant annet elnettet og vindkraft - noe som vil kunne skape en rekke nye arealkonflikter.
Elektrifisering viktigere enn antatt
– Selv om bioenergi vil bli viktig viser rapporten at elektrifiseringen vil spille en mye større rolle en hittil antatt, ifølge Wråke.
I alle scenariene forskerne har satt opp er nordisk samarbeid avgjørende for å lykkes, noe Wråke også understreket på konferansen tirsdag.
– Norden kan bli en motor i det grønne skiftet hvis vi samarbeider. Da vil vi kunne spille en sentral rolle i den europeiske energitransisjonen, sa han.
Mjøs Persen: – Energiforskning blir sentralt
Norges nye olje- og energiminister Marte Mjøs Persen, som åpnet Energiforskningskonferansen, var også opptatt av det lange perspektivet i energiomstillingen i sitt innlegg.
– NVEs kraftanalyse viser at det grønne skiftet vil gi en markant økning i strømforbruk framover. Vi trenger mer kraft og overføringsnett for å bygge nye næringer og elektrifisere samfunnet uten at det får for store kostnader og negative konsekvenser for naturen, sa hun.
Mjøs Persen påpekte at energiforskning ville bli sentralt framover.
– La det ikke være tvil om at denne regjeringen vil satse på forskning og utvikling. Energiforskning spiller en avgjørende i teknologiutviklingen og legger til rette for at det vokser fram nye grønne arbeidsplasser, sa hun.
Vil etablere en energikommisjon
Statsråden lovet også å sette ned en energikommisjon som blant annet skal kartlegge energibehovene.
– Vi må øke energiproduksjonen. Målet er at Norge fortsatt skal ha overskudd av kraft. Ikke minst vil vi legge til rette for hydrogen, havvind og batteriproduksjon, sa Mjøs Persen.
Hun pekte på at dette i stor grad skal skje gjennom etablerte forskningsprogrammer som EnergiX, Pilot-E og FME (Forskningssenter for miljøvennlig energi).
