To nye kabler knytter Norge tettere opp til Europa: én til England og én til Tyskland (NorLink).

Dyr strøm i Norge denne sommeren og høsten skyldes blant annet høye CO2-avgifter på kull i Europa, mener UiO-forskerne ifølge UiOs nettavis Titan.uio.no.

Mange prisdrivere

Målet med kablene var å tjene penger på ren norsk kraft ettersom prisene på strøm i Europa er jevnt over høyere – særlig om sommeren.

En annen prisdriver er vårt eget forbruk.

— Strømprisene går opp i Norge fordi etterspørselen etter strøm har gått opp. Befolkningstallene har økt, og elektrifisering av biler og oljeplattformene våre gjør at dette driver prisene opp, sier professor i matematikk Fred Espen Benth som har spesialisert seg på modellering av kraftmarkedet.

En tredje prisdrivende effekt er klimaet: Lite snø i fjellet og en tørr sesong fører til at det ikke er så mye vann i magasinene.

Strømmen går begge veier på kablene

Selv om mange nå er forarget over kraftkablene som fører strømmen ut av landet, påpeker Benth at strømmen går begge veier - noe som er en fordel.

På sikt trenger det ikke å bety høye priser, selv om det har vært den kortsiktige konsekvensen. Tvert imot kan det bli billigere

— Tyskland har allerede gjort en omfattende omveltning til grønnere energi. Det har ført til at de enkelte dager med for eksempel mye vind, har negative strømpriser. Dette er veldig bra for forbrukerne. Dette skjer når det blir produsert mer strøm enn det brukes, forklarer Benth.

Førsteamanuensis Marianne Zeyringer og professor Fred Espen Benth med miniatyrvindmøller. Foto: Elina Melteig/UiO

Kollega og forsker Marianne Zeyringer ved Institutt for energisystemer ved UiO deler synet om at fornybar energi kan gi billigere strøm i fremtiden

– På lang sikt, hvis man tar høyde for dagens marked, så er vind- og solenergi billig, og det gjør at det er sannsynlig at prisene går ned i fremtiden, sier hun.

Batterier blir sentralt

Forskerne trekker fram batterier som sentralt i i overgangen til grønn energi. For å lagre vind- eller solkraft er det nødvendig å ha tilgang til stor batterikapasitet.

De ser for seg at batteriet kan lades når strømmen er billig og enten brukes eller selges tilbake til markedet når strømmen er dyr. Slike mekanismer tror forskerne at det kan bli flere av i fremtiden.

— Vi har allerede noen store batterier, jevnt distribuert i Norge, forklarer Benth.

Mener bileiere må overbevises

– Alle elbiler har et stort batteri som vi kunne benyttet hvis vi kunne føre strømmen motsatt vei. Det vanskeligste blir sannsynligvis å overbevise eierne om at dette er en fornuftig kraftmodell, sier han til Titan.uio.no.

Forbrukeratferden blir nemlig også en viktig del av bildet.

— Det er flere usikkerheter i modellene: ny teknologi, klimausikkerheter og sosiale usikkerheter. Det siste handler om hva vi er villige til å akseptere. Hvor radikale endringer er folk villige til å godta, spør Zeyringer.