Flere hydrogenselskaper sliter tungt økonomisk og dominerer listen over fornybar-tapere på børsen.
Mange av selskapene er ferske og har blitt notert det siste halvannet året.
Fortsatt tro på Nel
Et unntaket er Nel, som ble børsnotert allerede høsten 2004. Kursen nådde all time high et år senere, men i årene etter har verdiene stupt. Aksjekursen har hatt en opptur de siste par årene, men ikke nådd samme nivåer som tidligere.
At selskapet er verdt 23-24 milliarder kroner viser likevel at det fortsatt er mange som tror på teknologien.
Analytiker: – Vil erstatte kull og drivstoff i transport
Jarand Rystad, sjef i Rystad Energy, er overbevist om at hydrogen vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet.
– Hydrogen vil ha noen viktige anvendelser i fremtiden: Det vil erstatte kull i industrien og fossilt drivstoffet innen langdistansetransport som skip og fly, sier han til Europower.
Rystad peker på at det i dag brukes 70 millioner tonn hydrogen globalt innen gjødselproduksjon og til å ta ut svovel fra olje i raffineriene. Dette tallet mener han vil bli femdoblet til 350 millioner tonn i 2040-2050.
Stål, kjemisk og transport
– Hydrogen vil ha tre viktige anvendelsesområder fram mot 2040-50. I stålproduksjon, i kjemisk industri og for fly og skip, men kanskje i form av ammoniakk eller andre molekyler basert på karbonfri hydrogen. På lang sikt tror vi ikke at hydrogen vil vinne på veitransport. Da vil batteriene bli den beste løsningen, på personbiler er dette slaget allerede tapt, sier Rystad.
Han medgir at det går litt sakte akkurat nå, og at mye utvikling gjenstår. Men han er overbevist om at det går riktig vei og peker på at det er mange vellykkede prosjekter. Blant annet trekker han fram at den svenske stålprodusenten SS AB har begynt å lage karbonfritt stål ved hjelp av hydrogen.
Blått og grønt på gang
– Grått hydrogen har vi allerede, men det er ikke noe poeng å produsere veldig mye hydrogen hvis den har store utslipp.
Blått hydrogen mener han vil komme mer og mer framover. Det handler om å skille ut CO2 fra naturgass slik at man står igjen med hydrogen. Fra 2030-40 vil det blir en gradvis overgang til mer og mer grønt hydrogen, som handler om å danne hydrogen gjennom elektrolyse fra elektrisitet.
– I 2050 vil det trolig være stor overkapasitet i strømproduksjonen i perioder med mye vind og sol. Da vil det være riktig å produsere grønt hydrogen og etter hvert vil da hydrogensamfunnet komme, mener Rystad.
Equinor på gang med hydrogen-satsing
Hydrogen er også sentralt i Equinors grønne industriplan fram mot 2050. Men Henriette Undrum, som er arkitekten bak planen, uttalte nylig til Europower at det fortsatt er umodent.
– Det er mye fokus produksjon av hydrogen, men det er også viktig å finne kunder. Det må komme opp store anlegg, kostnadene må ned og vi må få på plass en effektiv infrastruktur ved å bygge rørledninger. Vi har foreslått gjøre en gradvis oppbygging av markedet og produksjonskapasiteten. Hvert steg må være tungt nok til at vi kan få en god løsning, sa hun.
Equinor tenker å begynne med 2 GW med utgangspunkt i naturgass for å produsere rent hydrogen. Målet er å øke til 10 GW mot 2040.
– Får vi til 10 GW betyr det at vi konverterer 10 prosent av gassen som eksporteres til Europa i dag til hydrogen.
– Hydrogen er en maraton, ikke en sprint
– Det er ingen tvil om at det er et krevende teknologiskifte vi skal gjennom. Dette er en maraton, ikke en sprint, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum
Men hun er ikke i tvil om at hydrogen blir sentralt i energiomstillingen og at man vil lykkes med det.
– Energipolitikken EU legger opp til har satt klare mål og store pengesummer til hydrogenstrategien. Også en IEA-rapport fra i fjor viser at hydrogen blir sentralt for å nå klimamålene. I tillegg har flere land har satt dette høyt på agendaen.
Gleder seg over milliardsatsing
Inntil nylig har hun imidlertid ment at norske myndigheter har vært bakpå når det gjelder hydrogen. Men hun gleder seg over signalene fra regjeringene før jul. Ikke minst trekker hun fram nyheten om at Enova støtter tre industriprosjekter hvor hydrogen er klimaløsningen med over 'en milliard kroner.
– Det var litt av en julegave. Men vi er på ingen måte i mål og vi kommer til å engasjere oss og stille krav til den videre satsingen, sier Telnes Wilhelmsen.
Hun tror det vil skje veldig mye også før 2040 da fleste kjente prosjektene skal ha oppstart i perioden 2023-2026, så vi vil se mange hydrogen- og ammoniakkprosjekter lenge før 2040.
