Johan Einar Hustad, som leder det tematiske satsingsområdet NTNU Energi, etterlyser større forståelse for at det trengs store økonomiske løft for å få til det grønne skiftet og overgangen til fornybar energi.

Mener fornybar energi må subsidieres

– Folk roper at vi ikke skal ha incentiver, at alt skal skje i privat regi, med det funker ikke på det området her. Energi fra sol og vind har ikke vært konkurransedyktig i utgangspunktet, hvis man ser bort fra miljøkostnadene for fossil energi. Hvis man ønsker en raskere overgang til fornybar energi er man nødt til å gjøre mye for å få hjulene i gang, sier NTNU-veteranen som tidligere har vært prorektor og ledet innovasjonssatsingen på NTNU.

Han peker på at for å få det til må det etableres en høy skatt på karbon i tillegg til at utbygging av fornybarkildene blir subsidiert i en eller annen form.

– Men det er jo satt i gang en del på dette?

– Ja, men spørsmålet er om det gjøres nok. Svaret er nei. Selv om det har skjedd mye de siste 10-12 årene, må det skje mye mer og utviklingen må gå mye fortere. Vi har ikke tid til å vente hvis vi skal ha noen mulighet for å nå 1,5 graders målet.

Fase ut eller fase ned kull?

Han peker på at det er stor uenighet verden over om veien videre, noe som også viste seg på klimatoppmøtet i Glasgow nylig.

– Det har blant annet vært en stor diskusjon om kull. Skal man fase ut eller fase ned? Resultatet fra forhandlingene i Glasgow førte til at man landet på en formulering om å fase ned. Et land som India var veldig opptatt av dette, sier Hustad som peker på at den store og økende forskjellen på rike og fattige land er en av de de største utfordringene til det grønne skiftet.

Økende andel fattige vil gi problemer

– Finansieringen fra rike til fattige land til utvikling av fornybar energi har ikke blitt så stor som planlagt. Samtidig vil flyktningstrømmen øke, delvis grunnet økende temperaturer som følge av mye fossil energi, sier Hustad som også har også jobbet mye internasjonalt og vært involvert i en rekke prosjekter innen energiutdanning i fattige land.

Han peker på analyser som viser at fra 2050 så vil en fjerdedel av jordas befolking bo i India, en fjerdedel i Afrika, en fjerdedel i Kina og en fjerdedel i resten av verden.

– Vil bli en kjempeutfordring

– Det betyr at en stadig økende andel av jordas befolkning vil bo i fattige land, hvor fornybar energi er lite utbygget og hvor det ikke finnes tilstrekkelig med arbeidsplasser og et levedyktig næringsliv. Det vil bli en kjempeutfordring, spesielt for Europa. Spørsmålet er hvordan vi løser den.

Han mener svært mange av forsøkene som har vært gjort på å få til fornybarvekst i den fattige delen av verden har strandet av ulike årsaker. For lite lokal involvering, kulturkollisjon og korrupsjon er noen av årsakene han trekker fram.

– For smått og for lite involvering

– Samtidig har mange av forsøkene på fornybarprosjekter i disse landene vært for små. Det må tenkes annerledes og større. Det må være mer involvering av lokalsamfunnet enn bare ren bistand, man må sørge for å utdanne folk lokalt som selv kan drive utviklingen. Så handler det ikke minst om å forstå den lokale kulturen og lære av de beste prosjektene, sier Hustad som trekker fram et av prosjektene NTNU har vært involvert i som han betegner som vellykket.

Det handler om oppbygging av vannkraft i Nepal.

– Våre folk innen vannkraft har vært med på å bygge opp et laboratorium som ga mulighet for å utvikle lokalt næringsliv i landet, sier han.

I tillegg har 450 studenter fra ulike land inkludert Nepal gjennomført masterutdanning ved NTNU og blitt sivilingeniører.

Frykter enorme mengder klimaflyktninger

– Dette danner grunnlaget for å bygge vannkraftindustri i land som har vannkraftressurser, sier han og mener Norge som et rikt land og med betydelige energiressurser og kompetanse bør involvere seg mer enn vi gjør i dag.

Klimaflyktninger fra afrikanske land vil bli en av de største utfordringene for Europa hvis ikke Europa tar disse utfordringene og finner løsninger i samarbeid med afrikanske land for å redusere klimagassutslippene. Man må finne ut sammen hvordan man kan redusere utslippene, sier Hustad.

Han påpeker på at det bør etableres løsninger som skaper ny teknologi og nytt næringsliv og i tillegg gir ungdommer ny kunnskap og kompetanse som igjen gir nye arbeidsplasser.