Alle energikonsern må gjennomføre selskapsmessig skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet med virkning fra nyttår som var. Det har imidlertid vært åpnet for å gi dispensasjon i «særlige tilfeller». Det er også vilkår om tidsavgrensning. Arva er en av dem som har søkt om dette, og som like før jul fikk innvilget dette for tre år.
Det handler om prosjektet Smart Senja, som skal vare fram til 2025. To batteripakker er sentralt i dette. Arva oppgir at selskapet ønsker å eie batteriene i prosjektperioden og søkte derfor om tidsbegrenset dispensasjon.
Olje- og energidepartementet oppfatter det slik at nettselskapets eierskap til batteriene er en sentral del av prosjektet, samt at batterienes hovedformål er å bidra med spenningsstøtte til nettformål.
Vil samarbeide med Ishavskraft
Arva skriver i søknaden at kraftleverandøren Ishavskraft skal benytte batteriene for å tilby fleksibilitetsressurser på det lokale markedet. Samspillet mellom aggregatoren og nettselskapet anses som en viktig del av prosjektet. Departementet konkluderer i brevet at det gjennom prosjektet i seg selv foreligger et særlig tilfelle som kvalifiserer til dispensasjon.
Julien Moisan, som er prosjektleder for Smart Senja, gleder seg over å ha fått dispensasjon fra OED slik at Arva kan eie batteriene i prosjektperioden.
– Smart Senja er et innovasjonsprosjekt der vi tester ut nye løsninger med batterier i nettet. Uten dispensasjon fra selskapsmessig skille ville det vært langt mer utfordrende å gjennomføre, sier han til Europower.
Store batteripakker
I Smart Senja prosjektet er to store batteripakker plassert på Husøy og Senjahopen. Disse kobles til nettet og er ment å bidra til å balansere og stabilisere strømtilgangen, slik at man får sikrere strømforsyning og blir mindre utsatt for spenningsforstyrrelser.
Batteriene vil også kunne lagre strøm og levere energi når industrien trenger det.
Kritisk for fiskerinæringen
De to energilagrene settes etter planen i drift i februar, og skal offisielt åpnes i mars. Dette er midt i høysesongen for fiskerinæringen som da forhåpentlig får bedre kvalitet på strømmen.
– Det kan ha store konsekvenser hvis det oppstår spenningsforstyrrelser når det er fisk på linjen. Men med disse batteriene håper vi det blir sikrere strømforsyning, sier han.
Moisan påpeker at prosjektet vil fortsette. Sentralt videre for Smart Senja vil ikke minst bli å utforske ulike tjenester som slike batterier kan levere, samt delta i diskusjoner knyttet til lønnsomheten og eierskap basert på erfaringer i prosjektet.
Hvem skal eie batteriene?
– Slik det er lagt opp nå skal bare batterier som brukes for nettformål eies av nettselskap. Men det er ikke gitt at den beste løsningen er at kraftselskapet eller tredjeparter skal eie dem. Dette er kompliserte spørsmål som blant annet handler om grensesnitt, dataflyt og avtaleverk, sier Moisan som også er i dialog med RME om disse tingene.
