Køen for solkraftverk vokser kraftig. NVE har kun gitt én konsesjon i år

Da Europower gjorde opp status for omfanget av planene for solkraftverk på bakken i Norge i april, hadde NVE kun mottatt fire konsesjonssøknader og ni meldinger for solkraftverk på bakken.

I løpet av fem måneder er antall konsesjonssøknader mer enn firedoblet og ytterligere seks prosjekter er meldt inn.

NVE har i øyeblikket 18 konsesjonssøknader for bakkemonterte solkraftverk til behandling. I tillegg har direktoratet fått melding, et slags frivillig forhåndsvarsel, om tilsammen 14 solkraftverk som foreløpig ikke er konsesjonssøkt (se prosjektene nederst i artikkelen).

På toppen av dette verserer en større mengde mer eller mindre håndfaste planer om bakkemontert solkraft i Norge.

– Vi hører om mange solkraftprosjekter under planlegging og det pågår sannsynligvis en del kapping av land. Vi hører om grunneiere som snakker med 2-3 aktører om sitt areal. Vi ringes også ofte opp av folk som lurer på regelverket for sol, sier Jørgen Kocbach Bølling, fagleder for sol og fjernvarme i NVE.

NVE prøver å holde en slags uformell oversikt over solkraftprosjekter på gang Norge, utover de prosjektene som er konsesjonssøkt eller meldt inn til NVE. Den listen, som man må ta med en klype salt, teller i øyeblikket rundt 50 solkraftprosjekter.

– Vi har hørt om i alt 53 prosjekter. Dette er både små og store prosjekter på alt fra 0,5-1 MW på flyplasser til kjempestore prosjekter på flere hundre MWp. Men mye av det er rykter, og denne listen inneholder nok prosjekter som aldri vil bli meldt inn til oss. Det kan også være at noen prosjekter er overlappende, sier Bølling.

Uansett. Legger man antall prosjekter meldt inn til NVE til «ryktelisten», gir det en høyst uoffisiell totalsum på over 80 solkraftverk.

Det er ikke sikkert NVE vil få alle prosjektene til behandling. NVE og RME er i gang med å vurdere om det skal settes en effektgrense som utløser konsesjonsplikt for solkraftverk på oppdrag fra OED. I dag er det spenningsnivået på nettanlegget som utløser konsesjonsplikt (over 1 kV).

Dersom en effektgrense blir satt til 1 MW, slik olje- og energiminister Terje Aasland tidligere har antydet, vil anlegg under dette bli behandlet av kommunen etter plan- og bygningsloven.

Direktoratet skal også vurdere om det nye regelverket for landvind kan benyttes for bakkemonterte solkraftverk, og om det kan etableres et hurtigspor for behandling av solkraftverk i industriområder.

Vurderer rapporteringskrav

– Vurderes det å lage en rapporteringsordning slik at dere får oversikt over alle solkraftverk i Norge - også de som eventuelt blir behandlet av kommunene?

– Ja. For at NVE skal kunne ha en samlet oversikt over kraftproduksjon som er tilknyttet kraftsystemet, må det innføres et tilsvarende krav om rapportering til NVE. Slik det er i dag for mindre vindkraftverk som behandles av kommunen, sier Bølling.

Gigantanlegg i Grue

Det siste halve året har prosjektene fortsatt å vokse i størrelse. Det har kommet flere prosjekter med arealbruk i størrelsesorden 300-500 dekar og opp mot 3500 dekar. Dette er langt større arealbruk enn i de tre solkraftkonsesjonene NVE har gitt så langt: Furuseth, Engene og Buer, der arealbruken er henholdsvis 175 dekar, 51 dekar og 19 dekar.

I våres var det største meldte prosjektet Energeias Øystadmarka solkraftverk med et planområde på hele 3400 dekar, hvor solcellepanelene totalt vil dekke 1700 dekar (100-200 MWp).

Nå er det største prosjektet Domma solkraftverk på 265 MWp som planlegges over hele 3441 dekar i lille Grue kommune i Innlandet. Det er det svenske prosjektutviklingsselskapet Landinfra Energy AB som står bak planene. Lokalavisen Glåmdalen skriver at potensielle solkraftplaner i kommunen kan være verdt 400 millioner kroner.

Også Årkroken solkraftverk i Sør-Odal (207 MW) i regi av Hafslund Mangora Sol er meldt inn med større installert effekt enn Øystadmarka.

Rakkestad Avis har også omtalt solkraftplanene til Hybridtech Renewables AS, som har ambisjoner om å bygge et solkraftverk på 120 MWp over nær 2000 dekar skog.

Ulike kategorier

– Hva slags type områder er det solkraftutviklere melder inn?

– Det er utvikling i alle kategorier. Det ser ut til at man er på jakt etter områder som er lite brukbare til andre ting og etter områder som er lite konfliktfylte. En del prosjekter er på typisk grått areal, som gamle industriområder. De store prosjektene er som oftest på LNF-områder, sier Bølling, og viser til områder klassifisert som landbruk, natur og friluftsareal.

I øyeblikket er det NØK Fornybar som har flest konsesjonssøknader til behandling. De er, i likhet med mange andre prosjekteiere på listen, eiet av regionale kraftselskap; et heleid datterselskap av Nord-Østerdal Kraftlag SA (NØK), som er et andelslag eid av innbyggere med nettilknytning i Nord-Østerdals-kommunene Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset og Stor-Elvdal.

Hagslund Magnora, Solgrid og Energeia er alle tre selskaper med regional forankring, med henholdsvis Hafslund, Akershus Energi og Østfold Energi og Edsiva i ryggen.

Saksbehandligstiden øker

NVE har tidligere fortalt Europower at de har en saksbehandlingstid på seks måneder for solkraftverk. Det estimatet gjelder ikke slik det er nå. I år har NVE kun gitt én solkraftkonsesjon; for Engene solkraftverk i Larvik. De to andre solkraft-konsesjonene, for Furuseth og Buer, ble gitt i andre halvår 2022.

En del av årsaken til at saksbehandlingstiden øker, er at flere av sakene mangler nettavklaring, men også at avdelingen som behandler konsesjonssøknadene i tillegg jobber mange andre oppdrag, som å svare ut OEDs oppdrag, om blant annet hvordan Norge skal nå målet om 8 TWH solkraft i 2030.

– Hvor lang er saksbehandlingstiden i dag?

– Det er vanskelig være krystallklar på det. Vi jobber så fort vi kan, men saksbehandlingen skal være forsvarlig, og det er en god del intern saksbehandlig som må på plass når man går inn i noe nytt som sol, sier Bølling.

Mangler nettavklaring

I halvparten av de 18 konsesjonssøknadene for solkraftverk, har søker ennå ikke fått avklart om nettet har plass til å ta i mot solkraften.

Etterhvert som køen av solkraftsaker har vokst, har NVE sluttet å ta nye solkraftsøknader til behandling før søker har fått tommel opp fra områdekonsesjonæren. Eller at anlegget er «driftsmessig forsvarlig», som er NVEs begrepsbruk.

– Vi har strammet litt inn på det. Vi krever at man kontakter nettkonssjonær og avklarer at man får solgt kraften sin. Områdekonsesjonær, altså nettselskapet, må sjekke om de kan ta imot kraft og at det er kapasitet oppover på alle nettnivå til å ta imot kraften, forklarer Bølling.

– Hvor lang saksbehandlingstid ser dere for dere at solkraftsaker vil få i fremtiden?

– Det er det som sagt vanskelig å gi et krystallklart svar på i dag, sier Bølling.

Rettet kl. 10.07: Domma solkraftverk har et planområde på 3441 dekar, ikke 344, som det stod først. Dermed er dette det største solkraftprosjektet NVE har fått melding om så langt, og ikke Øystadmarka. Kl. 11.18: Det er Energeia som står bak Øystadmarka, ikke Solgrid.