«Alle» rekorder ble slått: Så mye mer fornybart ble brukt i fjor

Ifølge analysebyrået Ember Climate produserte de 27 landene i EU, samt Norge, Storbritannia og Sveits, til sammen 3037 TWh med kraft i fjor.

Det er en liten økning på 2 prosent fra året før.

Som ventet utgjorde andelen fornybar energi over halvparten av den totale strømproduksjonen i disse landene. Fornybarproduksjonen økte med 8 prosent totalt.

Bak de tallene ligger det store variasjoner, men det er ett fellestrekk:

Solkraft var den store vinneren i fjor, med en vekst på hele 22 prosent. Til sammen produserte solcellepanelene 56 TWh mer enn året før. Kraftproduksjonen fra sol i Europa er nå dobbelt så stor som den samlede norske kraftproduksjonen.

Det ble også et godt år for vannkraften, som økte produksjonen med 9 prosent. Med 535 TWh er dette det beste vannkraftåret som Ember Climate har registrert.

For vindkraften ble det et stillere år. Riktignok ble det ny produksjonsrekord nok en gang, med 566 TWh. Men det var bare 2 prosent mer enn hva som ble levert i 2023.

Fossile kraftkilder sto i fjor for til sammen 27 prosent av strømproduksjonen i Europa. Produksjonen falt til 810 TWh, noe som er 10 prosent mindre enn året før. Fossilt faller i ganske stødig takt: de siste syv årene har fossilbruken i kraftproduksjonen blitt redusert med hele 61 prosent i disse landene.

Om denne utviklingen fortsetter, kan hele kraftproduksjonen i disse 30 europeiske landene være fossilfri i løpet av ti år. Men fallet i fossil produksjon var faktisk større i 2023 enn i fjor.

Veksten i fornybar produksjon er den tredje største som er registrert i Europa de siste ti årene.

Kjernekraftproduksjonen økte i 2024. Etter bunnivået i 2022, som hang sammen med krisen i Frankrike, har produksjonen økt med cirka 5 prosent de to siste årene.