Mai 2014: Reiten-utvalget foreslo at alle nettselskaper skal være omfattet av kravet om funksjonelt skille.
Mars 2016: Stortinget vedtok at kravet skal gjelde alle nettselskaper fra og med 1. januar 2021. Høyre/Frp-regjeringens forslag fikk flertall med støtte fra Venstre.
Mars 2018: Et stortingsflertall bestående av Ap, Sp, KrF, MDG og SV bestemte at grensen skulle gå ved 30.000 nettkunder. Færre selskaper ble dermed berørt av kravet. Vedtaket var et anmodningsvedtak, altså et pålegg fra Stortinget til regjeringen om å legge frem forslag om en lovendring. Regjeringen fulgte aldri opp vedtaket, og lovendringen ble ikke gjennomført.
Januar 2019: Den nye flertallsregjeringen bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF presenterte sin regjeringserklæring der grensen var satt til 10.000 nettkunder. Heller ikke dette ble formelt sendt til Stortinget som et lovforslag.
Januar 2020: Regjeringen mistet flertall da Frp gikk ut av regjeringen.
Oktober 2020: Regjeringen sendte forslag om unntak for selskaper med færre enn 10.000 kunder til Stortinget.
Desember 2020: Energi- og miljøkomiteen utsetter behandlingen av saken, og loven trådte dermed tre i kraft ved årsskiftet uten unntak for de minste nettselskapene.
Desember 2020: Olje- og energidepartementet innvilget et midlertidig unntak for selskaper med færre enn 10.000 nettkunder inntil Stortinget fikk vedtatt unntaket.
Januar 2021: Energi- og miljøkomiteen avgir delt innstilling, ingen forslag har flertall. Det er først i den formelle avstemningen i stortingssalen at saken blir avgjort.
Februar 2021: Den endelige lovteksten som ga selskap med færre enn 10.000 kunder unntak fra kravet, ble vedtatt i Stortinget - fem uker etter at loven trådte i kraft.
Juni 2022: Halvannet år etter at loven trådte i kraft, varslet regjeringen at de vil øke grensen til 100.000 kunder, og dette ble til slutt gjeldende - i hvert fall så langt.

Stort kraftkonsern vil ha unntak fra funksjonelt skille – blir møtt av en veldig kald skulder hos RME