Etter to års arbeid la EØS-utvalget frem sin rapport torsdag forrige uke.
Konklusjonen om at Norge er tjent med å være tilkoblet det europeiske kraftsystemet var like tydelig som den var forventet.
Kanskje mindre forventet er at rapporten nevner Tyskland som eksempel på et land som burde følge EUs energiregler tettere. På side 19 skriver de:
«En oppdeling av Tyskland i flere budområder, slik Norge allerede er, vil være i tråd med prinsippene som ligger til grunn for EUs kraftmarkedsregulering. Dette vil kunne bidra til lavere strømpriser i Norge og Norden.»
Tyskland er nemlig ikke delt opp i flere prisområder. Det er omdiskutert både i og utenfor forbundsrepublikken.
Ett område gir betydelige flaskehalsproblemer
– Tyskland har et helt annet kraftsystem i dag enn for 20 år siden. De er i en prosess hvor de skal bytte ut store mengder termisk kraft, altså kull og atomkraft, med variabel, fornybart kraft. Gass skal i økende grad fungere som backup-kapasitet.
Marie Byskov Lindberg er seniorforsker innen klima- og energipolitikk ved Cicero Senter for Klimaforskning. Hun fokuserer særlig på kraftsektoren og har mer enn 15 års erfaring med å analysere norsk, tysk og europeisk klima- og energipolitikk
Hun kan fortelle om en tysk energisektor på vei bort fra kull- og atomkraft, via gass og over til sol - og vindkraft.
Samtidig er Tyskland referansemarkedet for store deler av Europa.
– Problemet med denne omstillingen er at det aller meste av vindkraft bygges ut i de nordlige delstatene. Dette gir betydelige flaskehalsproblemer og skaper stort behov for utbygging av kraftnett.
Mens det meste av vindkraftproduksjonen nå er i nord, er det de store motorene i tysk industri i vest og sør som er de største kraftforbrukerne. Disse delstatene vil sannsynligvis få en høyere strømpris dersom landet deles i flere prisområder.
Delstatene i nord vil derimot ofte få lavere strømpriser. Opinionen er dermed splittet mellom nord som er for oppdeling, vest og sør som er i mot, og øst som er usikker.
– Kommer Tyskland til å bli delt opp i flere prisområder?
– På kort til middels sikt er nok svaret nei. På lenger sikt er det mulig de ikke har noe valg.
Store forskjeller mellom norsk og tysk marked
Det er kanskje ikke så rart at ordet «oppdeling» klinger dårlig i mange tyske ører. 35 år etter murens fall er Tyskland fremdeles ett stort prisområde, noe som sikrer lik pris for alle aktører i alle delstater.
Samtidig er det ikke bare historiske årsaker til denne samlingen. Det tyske kraftmarkedet er nemlig helt annerledes enn det norske.
– Det er flere viktige ting som skiller det tyske og norske kraftmarkedet, sier Lindberg.
– For det første er det tyske markedet organisert rundt fremtidsmarkedet, ikke spotmarkedet. Det gjør at de aller fleste tyske strømkunder, både bedrifter og private, har en fastprisavtale. Spotprisavtale er veldig uvanlig.
– For det andre er Tyskland på vei mot et system med veldig store andeler uregulerbar kraft.
Acer foreslo i 2022 forskjellige måter å dele opp det tyske strømmarkedet. Europower omtalte dette også tilbake i 2018.
Tysk deling gir lavere norske kraftpriser
Skulle Nord-Tyskland bli et eget prisområde vil det få konsekvenser for det norske kraftmarkedet. Norge er direkte tilkoblet Tyskland gjennom utenlandskabelen Nordlink og indirekte gjennom forbindelser via Sverige og Danmark.
– Det vil gjøre at vi kan importere billig kraft når det er et tysk kraftoverskudd og lave priser i Nord-Tyskland, og det vil det sannsynligvis bli en del av grunnet vindkraften, sier Lindberg.
– Jeg har sett flere studier som viser at dersom Storbritannia deles i flere prisområder vil det kunne gi betydelig billigere kraft i Norge. Den samme effekten vil du få ved tysk deling.
Dette er også gjeldene for Tysklands andre naboland. EUs energibyrå ACER jobber derfor med å innføre en områdeinndeling, men dette er det i øyeblikket ikke flertall for i Riksdagen.
EØS-utvalget understreker i sin rapport viktigheten i at EU behandler medlemsland likt i energipolitikken: «Norge er etter utvalgets vurdering tjent med at europeiske kraftmarkeder er regulerte og velfungerende, og at EU-regler på området etterleves i EU-statene».
