ANALYSE

Kraftbransjen ble rammet av skattesjokk 28. september i fjor. Grunrenteskatten på vannkraft økte for hele 2022, og det ble innført en ekstraskatt til staten ved fremtidige spotpriser over 70 øre/kWh.

Europower har analysert regnskapene til selskapene som så langt har lagt frem sine årsresultater.

Selskapene i vår analyse har til sammen betalt knapt 4,9 milliarder kroner i høyprisbidrag de siste tre månedene av året i fjor.

Forutsatt at disse selskapene er representative for hele vannkraftbransjen, har denne toppskatten vært på mellom 5,2 og 5,8 milliarder kroner i fjor. Vårt anslag er at høyprisbidraget til sammen er på 5,5 milliarder kroner.

Da skatten ble innført, anslo Finansdepartementet at høyprisbidraget ville være på 16 milliarder kroner samlet for et helt år. Altså 4 milliarder kroner per kvartal.

Statens inntekter fra høyprisbidraget i fjor er altså sannsynligvis 1,5 milliarder kroner høyere enn hva regjeringen gjettet på, da ordningen ble innført.

16 prosent av årsresultatet

Da ekstraskatten ble lansert, var det en massiv reaksjon fra bransjen. Store selskaper på rekke og rad advarte mot rasert lønnsomhet.

Ifølge Europowers beregninger, sitter bransjen igjen med et overskudd etter skatt på drøyt 50 milliarder kroner. Et høyprisbidrag på 5,5 milliarder kroner tilsvarer altså i overkant av 10 prosent av årsresultatet.

Regnestykket er sterkt påvirket av Statkraft, der høyprisbidraget «bare» utgjør 6 prosent av årsresultatet etter skatt.

For de andre kraftselskapene utgjør høyprisbidraget – som altså bare virket i tre måneder – hele 16 prosent av årsresultatet etter skatt.

Å Energi er det mest spesielle tilfellet. Høyprisbidraget på 309 millioner kroner er nesten dobbelt så mye som hva selskapet satt igjen med etter skatt.

Over 85 milliarder til staten

Europower fortalte tirsdag at kraftkonsernene og selvstendige produsenter ligger an til å skatte cirka 80 milliarder kroner til staten, i vanlig selskapsskatt og grunnrenteskatt.

Med høyprisbidraget på toppen blir overføringene fra kraftkonsernene og produsentselskapene til staten på over 85 milliarder kroner for 2022.

Til sammenlikning brukte staten rundt 33 milliarder kroner på strømstøtten i fjor.

Ikke alle betaler

Frem til nyttår var småkraften unntatt høyprisbidrag. Den største småkraftaktøren i Norge, Småkraft AS, bekrefter overfor Europower at selskapet ikke måtte betale i fjor. Men i år er anlegg over 1 MW inkludert. Selskapet vet ikke hva det vil bety i praksis, men anslår at høyprisbidraget kommer til å koste dem inntil 50 millioner kroner i år.

Også vindkraftverkene skal fra nyttår i år betale høyprisbidrag.

Høyprisbidraget føres som en driftskostnad i regnskapet, men kan ikke trekkes fra i beregningen av eiendomsskatt og grunnrenteskatt.

Disse har betalt mest i høyprisbidrag, av de selskapene Europower har kartlagt så langt:

Selskap Høypris Resultat Andel
STATKRAFT AS 1674 28592 6 %
HAFSLUND AS 1030 4344 24 %
LYSE AS 528 2448 22 %
SKAGERAK ENERGI AS 400 2195 18 %
EVINY AS 364 1333 27 %
Å ENERGI AS 309 166 186 %
HAUGALAND KRAFT AS 158 1876 8 %
AKERSHUS ENERGI AS 99 256 39 %
ØSTFOLD ENERGI AS 96,7 596 16 %
SOGN OG FJORDANE ENERGI AS 47 205 23 %

Tabellen viser høyprisbidrag i millioner kroner, resultat etter skatt i millioner kroner og hvor stort høyprisbidraget var, målt mot selskapets årsresultat.

Utvalget som er med i vår analyse er først og fremst store kraftkonsern. Målt etter omsetning utgjør selskapene i utvalget 94 prosent av kraftkonsernene i Norge.

I tillegg er produksjonsselskaper som ikke er en del av et kraftkonsern, med i oversikten. Selskapene vi har registrert høyprisbidrag for, utgjør 53 prosent av totalen av denne gruppen selskaper.

En rekke mindre selskaper har foreløpig ikke offentliggjort sine regnskaper. Fristen er 31. juli.