Over et helt døgn var prisforskjellene dagen før, torsdag 28. juli, så store og volumet av strømflyten såpass høyt, ifølge Nord Pool, at flaskehalsinntektene nådde 125 millioner kroner

Over halvparten av de nasjonale flaskehalsinntektene kommer fra strømflyten mellom NO1 og NO2. Forbindelsen har høy kapasitet og har gått nesten for fullt gjennom hele juli, siden forskjellene har vært uvanlig store.

Resten av inntektene kommer ganske likelig fordelt mellom forbindelsen mellom Østlandet (NO1) og Midt-Norge (NO3), Midt-Norge og Vestlandet (NO5) og Sørlandet (NO2) og Vestlandet.

Så hva bør disse pengene brukes til? Europower har i siste del av juli spurt en del aktører i og rundt bransjen om nettop det.

– Bygg mer nett

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, mener det kan være naturlig å forsere nettubygging som trengs for å bidra til «forsyningssikkerhet, lavere priser i hele landet og en forsert industriutvikling».

– Flaskehalsinntektene må fortsatt bidra til å redusere tariffene til forbruk slik som forutsatt da kablene ble bygget. Det er jo forbrukerne som finansierer disse i utgangspunktet.

Lier-Hansen peker på at diskusjonen her handler om sentralnettet.

– På regional- og distribusjonsnett er nettleia fremdeles en stor og uforutsigbar kostnadskomponent for industrien – det er her de aller fleste bedriftene ligger.

Cecilie Bjelland, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene, mener store flaskehalsinntekter er et tydelig symptom. Organisasjonen har flere ganger i år etterlyst mer sentralnett for å bedre flyten i det norske strømnettet, særlig mellom nord og sør.

Bjelland mener finansieringsmodellen for Statnett bør endres, slik at operatøren kan forskuttere utbygging.

– Da kan bruk av ekstra flaskehalsinntekter være et naturlig bidrag. Det gir imidlertid ikke overordnet myndighet anledning til å hvile på post. Det er uansett regjeringens og Stortingets ansvar å sikre nok penger, enten det skjer med økte direkte bevilgninger eller indirekte ved bruk av flaskehalsinntekter.

Problemstillingen med store flaskehalsinntekter kom i kjølvannet av strømpriskrisen som startet for et knapt år siden. De ekstra inntektene Statnett fikk i fjor, ble brukt til å sette ned nettleia fra 1. april i år.

Det er en dårlig løsning, mener Samfunnsbedriftene.

– Statnett bør konsentrere alle midler om å bygge tilstrekkelig nett og unngå den type nedsettelser av nettleien som ble gjort ved forrige korsvei.

Bjelland mener kommunikasjonen ut til innbyggerne om lavere nettleie skapte et press for at også nettleia til sluttbruker skulle gå ned.

– Helt i strid med det som var praktisk mulig med store økte kostnader i nettap, kommenterer hun.

Administrerende direktør i vindkraftselskapet Zephyr, Olav Rommetveit, er tydelig på at Statnett bør bruke de ekstra inntektene til å bygge ut nett, men ikke bare på land.

– Inntektene bør også brukes til å bygge ut et havnett til de 30 GW med havvind som skal bygges i løpet av de neste tiårene.

I tillegg bør myndighetene vurdere å forsere utbyggingen mellom nord og sør, mener Zephyr-sjefen.

Konkurransevridende

Asbjørn Birkeland er ordfører i Sauda kommune, hvor det ligger mye industri. Han mener prisforskjellene innenlands er konkurransevridende og viser til lokale avisoppslag om bedrifter som nå sliter fordi Sauda ligger i det aller dyreste prisområdet.

– Inntektene bør brukes til å bygge nett og redusere interne flaskehalsar i landet.

Ordføreren vil ha færre prisområder.

– Ideelt burde Norge vært ett prisområde, for å unngå innenlands konkurransevridning hos industri og næringsliv, kommenterer han.

EUs fjerde energipakke kan spille inn

Arne Jakobsen, seniorrådgiver i vindorganisasjonen Norwea, peker på at problemet med høye flaskehalsinntekter teknisk sett håndteres i dag. Men han spør om ikke systemet bør endres. Den europeiske organisasjonen for systemoperatører (ENTSOE) har hatt en prosess på dette over tid, i forbindelse med EUs fjerde energipakke – som foreløpig ikke er en del av norsk lovverk. Når det skjer, vil inntektene bli brukt etter denne prioriteringen, ifølge Jakobsen:

Drifts- og investeringskostnader hos Statnett, for å opprettholde kapasitet i nettet og/eller redusere flaskehalser gjennom investeringer.
Redusere nettleie.
Overskudd settes på egen konto og brukes senere år.

Effekten av dette er at Statnetts øvrige inntekter blir tilsvarende redusert – det er ikke slik at EUs energipakke vil gi Statnett økte inntekter. Jakobsen stiller spørsmål ved om ikke første punkt på lista bare burde handle om flaskehalser, og ikke sidestille det problemet med andre oppgaver.

– Dette ville bidra til en raskere reduksjon av flaskehalsene og på sikt et mer velfungerende og kostnadseffektivt kraftsystem for både produsenter og forbrukere, mener han.

Dette svarer politikerne

Lars Haltbrekken er stortingsrepresentant for SV. Han mener de økte inntektene må komme forbrukerne til gode, enten i form av en forsterket strømstøtte, eller redusert nettleie.

– Går man for redusert nettleie må det sikres at netteslskapene følger opp og gir kundene reduserte kostnader. Strømprisene holder seg skyhøye. Samtidig ser vi at en rekke andre varer også blir dyrere. Derfor bør de økte inntektene komme forbrukerne til gode. Dette vil også gjelde næringslivet, svarer han på spørsmålet.

Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug er skeptisk til bedre kapasitet mellom nord og sør, slik Samfunnsbedriftene etterlyser.

– Rødt er kritisk til å for eksempel binde sammen Nord- og Midt-Norge med Sør-Norge i dagens situasjon med skyhøye priser. Å bruke flaskehalsinntektene til dette formålet, vil først og fremst gi husholdninger og næringsliv i nord dyrere strømpriser. Så lenge eksporten ikke reguleres strengere og det er energimangel i Europa, er sammenkoblingen ingen garanti for forsyningssikkerheten, mener hun.

Hvis Statnett over tid får høyere inntekter enn de klarer å bruke på sin planlagte nettutvikling, trengs et system for å sluse inntektene inn i statens budsjetter og ut til de som må betale for de høye prisene, mener Marhaug.

Mer kabel i vann og jord?

Høyres Ove Trellevik vil ha lavere nettleie ved høye flaskehalsinntekter.

– Flaskehalsinntektene er forbrukernes penger, både private, offentlige og næringslivet. Så her kan man heller sette ned nettleien.

Trellevik peker på at mer penger ikke gir mer nett umiddelbart, på grunn av lange ledetider.

– Man kan kanskje ta seg råd til å bygge mer med jord- og sjøkabel der det er store konsekvenser med luftspenn – for eksempel i tett befolkede områder eller i sårbare naturområder. Da kan man trolig også spare tid, ved at det er mindre motstand med kabel. Samfunnsnytten øker ved at vi raskere kan realisere mer nett til næringslivet som etterspør mere kraft, svarer Høyre-politikeren.

Slik har forskjellene og flyten vært

Gitt at regnestykket stemmer, har inntektene fra de innenlands flaskehalsene vært på knapt 2,7 millioner kroner i snitt hver time i juli, når vi ganger flyt med prisforskjell basert på data fra Nord Pool:

Område	Snitt flyt (MWh)	Snitt forskjell (kr/MWh)	Snitt inntekt
NO1/NO2	1572	959	1 507 548
NO1/NO3	250	1650	412 500
NO1/NO5	1506	0	0
NO2/NO5	344	959	329 896
NO3/NO4	352	0	0
NO3/NO5	248	1650	409 200
Totalt	4272	2 659 144

Fordi strømmen flyter i retning av det dyreste området, er all flyt mellom Vestlandet og Østlandet fra NO5 til NO1, selv om prisen har vært helt lik. Det er fordi strøm sendes videre til NO2 som igjen i hovedsak eksporterer videre til Danmark, Tyskland og Storbritannia. Som kjent har nettoeksporten vært liten i år.

Den eneste innenlandske forbindelsen som har gått for fullt i juli, er fra Midt-Norge til Østlandet. Minst utveksling målt mot kapasiteten har det i juli vært mellom Midt-Norge og Nord-Norge, samt mellom Vestlandet og Østlandet.

Prisforskjellene i juli gir Statnett nye rekordinntekter