Det viser nye tall som Statnett publiserte mandag formiddag.
Flaskehalsinntektene er litt forenklet penger som systemoperatøren – Statnett i Norge – får når det går strøm fra et prisområde til et annet. Prisforskjellen mellom de to områdene tilfaller systemoperatøren.
I Norge er det nå som kjent ekstreme prisforskjeller. Det gir seg også utslag i ekstremt høye flaskehalsinntekter mellom prisområdene.
Inntektene ble i juni på 98,4 millioner euro for prisforskjellene innenlands. Gitt vekslingskursen til Norges Bank tilsvarer det 1,014 milliarder kroner.
Det er 60 prosent høyere enn den forrige rekorden som ble satt i mai, da flaskehalsinntektene innenlands var på drøyt 600 millioner kroner.
Til sammen i juni ble flaskehalsinntektene nasjonalt og utenlands på 1,6 milliarder kroner. Dermed blir rekorden totalt fra mars stående, da flaskehalsinntektene til sammen var på 2 milliarder kroner.
Oversikten over flaskehalsinntekter i fjor og i år viser at Statnett som regel får mesteparten av inntektene fra utenlandsforbindelsene. Juni i år er bare tredje gang at over halvparten av de samlede flaskehalsinntektene kommer fra de interne prisforskjellene i Norge.
Av de 8,5 milliarder kroner som Statnett har fått i flaskehalsinntekter i første halvår, kommer 44 prosent fra de nasjonale prisforskjellene. Denne andelen er dobbelt så høy som for hele fjoråret.
De siste tre månedene har de høyeste flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene kommet fra Sverige. Som grafikken under viser, har særlig inntektene fra Storbritannia falt voldsomt siden toppnivået i mars.
Forbindelsen med Nederland har vært ute av drift de siste ukene, og det er derfor ingen flaskehalsinntekter herfra i juni.
