Selv om det er større kapasitet for kraftoverføring mot både Danmark og Sverige, så blir mest eksportert til England og Nederland. Årsaken er at det er flere timer hvor prisene i England og Nederland er høyere enn i Sør-Norge, og derfor går det mer volum til disse områdene.

Mest eksport til England i år

Den klare vinneren av utenlandsforbindelsene i år er kabelen til England. På tross av kabelen har hatt halv kapasitet i 60 prosent av dagene i år, så er det England som får det meste av den norske eksporten. Igjen er det antall timer hvor England har høyere pris enn Sør-Norge som er avgjørende for at volumet blir såpass stort.

Kabelen mot England har vært under prøvedrift siden oppstarten i oktober i fjor. Full kapasitet ble testet i starten av februar. På grunn av en feil på engelsk side er kapasiteten igjen redusert til omtrent halv kapasitet.

Statnett skriver i en markedsmelding at feilen er under utbedring, og det er forventet full kapasitet i midten av juni. Ifølge kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett, vil kapasiteten øke så fort feilen er utbedret.

Dersom forbindelsen hadde hatt full kapasitet i hele perioden (1. januar–17. april) kunne eksportvolumet vært omtrent 40 prosent høyere. Dette er en beregning Europower har gjort på bakgrunn av tall fra Statnett og Nordpool. Beregningen forutsetter de samme prisene som har vært levert. Det er vurdert den prosentvise importen og prosentvise eksporten av tilgjengelig kapasitet, for å vurdere hva kraftflyten ville vært dersom det hadde vært full kapasitet i begge retninger.

Under 1 TWh i «tapt eksport»

Etter Europowers beregning kunne nettoeksporten vært 851 GWh større enn den faktisk har vært. Om dette ekstra eksportvolumet skulle blitt produsert ut fra de sørnorske vannmagasinene, ville energiinnholdet per 17. april dermed blitt redusert fra 9,15 TWh (16 % fyllingsgrad) i norske vannmagasiner til 8,3 TWh (15,5 % fyllingsgrad).

Altså ville nok ikke full kapasitet på kabelen til England vært nok til å tømme magasinene i Sør-Norge.

Dette er en vesentlig forenkling av virkeligheten. Blant annet at prisene skulle vært uendret, dersom kabelkapasiteten til England hadde vært dobbelt så stor. Mest sannsynlig ville ekstra 700 MW etterspørsel i prisområde NO2 påvirket prisen for Sør-Norge, og dermed også påvirket hvor mange timer det skulle eksporteres til England: Prisene i NO2 ville steget, og eksporten til England blitt redusert.

Utveksling også med andre naboland

Forbindelsen med Sverige er fordelt på flere grenseoverganger, både fra Sør-, Midt- og Nord-Norge. Som kjent så er det store prisforskjeller innad i Norge, som gjør at det kan være import i sør, mens det går eksport i nord, mot Sverige.

For Danmark sin del er det kun fra Sør-Norge mot Jylland hvor det er direkte overføring. Så langt i år har det vært høyere pris i Sør-Norge enn på Jylland, og derfor har forbindelsen nettoimport så langt i år. Statnett informerte tidligere om at denne forbindelsen er rigget for å prioritere størst kapasitet mot Norge.

Blant de land vi utveksler strøm med, er Nederland på nest sisteplass når det gjelder overføringskapasitet, plassen etter forbindelsen mellom Nord-Norge og Finland. Allikevel er Nederland det landet vi eksporterer nest mest til. Nederland har i snitt hatt 50 prosent høyere pris enn Sør-Norge de siste to årene, og vil da ha mange timer med høyere pris enn Sør-Norge. Dermed blir det også ofte eksport på kabelen til Nederland. Så langt i år er det eksportert til sammen 1 TWh til Nederland.

Nei, en englandskabel i full drift kan ikke tømme de sørnorske vannmagasinene