Dermed blir rekorden fra mars, da inntekten ble på drøyt 2 milliarder kroner, stående inntil videre. Inntektene i april er også lavere enn i januar.
De inntektene Statnett får på grunn av prisforskjeller mellom prisområdene, innad i Norge og mellom Norge og utlandet, kalles for flaskehalsinntekter. Som eier av infrastrukturen, «kjøper» Statnett kraft i det billige området og «selger» det i det dyre området. Differansen mellom kjøp og salg kan defineres som flaskehalsinntekt. Går strømmen inn eller ut av Norge, deler Statnett denne inntekten med operatøren i det andre landet.
I løpet av årets fire første måneder har Statnett til sammen 5,8 milliarder kroner i flaskehalsinntekter. Det er mer enn i hele fjor til sammen.
Endringer ved svenskegrensen
Økt importkapasitet fra Sverige mot Østlandet medførte at Sør-Norge hadde netto kraftimport i april måned, skriver Statnett selv i meldingen om flaskehalsinntektene. Ifølge konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett er noe av forklaringen konkrete tiltak i det svenske kraftsystemet som har gitt bedre kapasitet mellom landene, og dermed økt import til Norge. Ifølge Statnett har Svenska kraftnät endret metoden for kapasitetsfordeling mellom ulike forbindelser.
Dermed ble det også rekord i flaskehalsinntekter fra svenskegrensen nå i april. Inntekten var 15 ganger høyere enn i april i fjor, og langt over den forrige rekorden som ble satt i mars.
Flaskehalsinntektene mellom Norge og Sverige var i april faktisk høyere enn inntektene fra de andre utenlandsforbindelsene til sammen.
Statistikk hos Nord Pool viser at det ble utvekslet langt mindre strøm med utlandet i april enn i mars. Dermed blir det mindre grunnlag for flaskehalsinntekter. I tillegg viser månedsprisene på Nord Pool at prisdifferansene ble langt mindre i april enn i mars.
Voldsomt fall i inntekter fra Tyskland og England
Mens forskjellen mellom Sør-Norge (NO2) og Tyskland var på 60 euro/MWh i mars (omtrent 60 øre/kWh), var den nede i en fjerdedel av dette i april. I tillegg falt utvekslingen med drøyt 20 prosent.
Dermed falt flaskehalsinntekten mellom Tyskland og Norge fra knapt 39 millioner euro i mars, til under 13 millioner euro i april. Mellom Storbritannia og Norge falt disse inntektene med nesten 80 prosent, til «bare» 8 millioner euro, det laveste som er registrert siden kabelen ble satt i drift.
De største flaskehalsinntektene så langt i år har kommet innenlands, når vi ser på inntektene fra enkeltland. For hele fjoråret var disse inntektene på 5,3 milliarder kroner, og bare 1,1 milliard var innenlands. Hittil i år er de innenlandske flaskehalsinntektene nesten doblet, til 2,1 milliarder kroner.
Den norske andelen av flaksehalsinntektene har altså økt fra 23 prosent i fjor, til 36 prosent så langt i år. Nest størst andel kommer fra Sverige hittil i år, med 16 prosent.
Artikkelen er oppdatert med presisering av at Norge er det enkeltlandet som genererer høyest flaskehalsinntekter.
