Klipp torsdag: Fleire vil granske Statnett for å ha «villeia» folket

Fire av fem vil ha makspris på strøm. Mens 79 prosent av de spurte svarer de vil ha en slik øvre grense for hvor mye strømmen skal koste, svarer 12 prosent at de ikke vet. 9 prosent av de spurte svarer nei. Drøyt halvparten, 56 prosent, sier også at de er helt eller delvis enige i påstanden om at strømprisen bør styres politisk og ikke av markedet. Til sammenligning er det bare tre partier på Stortinget – KrF, Rødt og Frp – som går inn for ulike former for makspris. Partiene har så langt møtt hard motstand for sine standpunkter, skriver E24.

Statnett må granskes. Vi har mistet et av våre største konkurransefortrinn overfor resten av verden. Statnett er et statseid foretak som ligger under Olje- og energidepartementet. Foruten hovednettet i Norge, har Statnett også ansvaret for strømkablene til andre land. Da Statnett søkte om konsesjon for å få bygge kablene til England og Tyskland i 2013, var et av hovedargumentene forsyningssikkerhet. Det er ingen tvil om at Statnett har levert mangelfulle og dels villedende informasjon rundt konsesjonen for kablene. Men konsekvensene hadde de neppe forestilt seg. Stortinget bør vedta en ekstern granskning av det statseide selskapet – snarest, skriver bystyremedlem, Thomas Flesland (SP) i en kronikk i Bergens Tidende

Fleire vil granske Statnett for å ha «villeia» folket. Krefter på Stortinget vil granske Statnett for å ha servert norske politikarar «dritdårleg» informasjon. Bystyremedlem i Bergen, Thomas Flesland (Sp), meiner Stortinget «snarast bør vedta ei ekstern gransking» av Statnett for å ha levert «villeiande informasjon om utanlandskablar». Forslaget om å granske Statnett får god respons på stortingsbenken til Senterpartiet, og blant fleire av partiets ordførarar. – Vi kjem ikkje til å gå inn i ein diskusjon om politikarane har gjort vedtak på feil grunnlag eller liknande. Det bør dei sjølve få svare på, seier kommunikasjonssjef i Statnett, Christer Gilje. – I den offentlege debatten blir det framstilt som om dei to nye kablane er hovudårsaka til dei rekordhøge straumprisane. Utrekningane våre viser at dette ikkje stemmer, sa Statnett-direktør Gunnar Løvås, skriver NRK.

Barth Eide: – Vi må vere ærlege på at grøn omstilling vil koste. Skyhøge straumprisar, stigande matvareprisar og aukande uvisse kan vere ein forsmak på det vi har i vente, meiner klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). Han meiner folk må vere førebudde på at omstillinga til eit grønare samfunn vil koste. – Dette er ingen gratis lunsj. Omstillinga vil koste, det må vi vere ærlege på. Men det kostar meir å la vere. Jo meir klimakrisa utviklar seg, jo meir pengar må vi bruke på klimatilpassing. Og det vil bli dyrt, slår Barth Eide fast, skriver Avisa Møre.

Tinn Energi melder: Strømprisen opp igjen. Følgende melding ble sendt fra Tinn Energi og Fiber onsdag: «På grunn av markedsutviklingen ser vi oss dessverre nødt til å endre prisen på Tinnpris f.o.m. 01.09.22 Den nye prisen vil være 420 øre/kWh inkl. mva og alle avgifter, nettleie fra Stannum AS kommer i tillegg. (…) Det er et svært volatilt strømmarked for tiden og vi følger nøye med på prisutviklingen, og må justere Tinnpris ut ifra dette. Dette er ikke en ønsket situasjon, men dessverre helt nødvendig». Noen steder i Sør-Norge var strømprisen onsdag 623 øre prer kilowattime. Det er ny rekord, skriver Radio Rjukan.

Strømflyten i sør er snudd fra import til eksport. Vannkraftproduksjonen øker, og vannmagasinene faller flere steder. I Sørvest-Norge (NO2) gikk mengden vann i magasinene ned i forrige uke. Området er Norges viktigste vannkraftområde, og har hatt historisk lite vann gjennom hele sommeren. – Tallene viser at nesten all vannkraft som er produsert i Sør-Norge de siste ukene, er vann det ikke er mulig å lagre. Det betyr at produsentene i sommer har fulgt oppfordringene fra myndighetene og spart på vannet der de kan, sier direktør i NVE, Inga Nordberg. Men i forrige uke økte produksjonen i hele Sør-Norge, og NVE kan dermed fortelle at det ble netto eksport ut av Sør-Norge. I de to foregående ukene var det import til sør, skriver Nettavisen.

Eksperter: Regjeringens strømtiltak gir rekordhøye strømpriser. Regjeringens beskjed til kraftprodusentene om å spare på vannet er en hovedårsak. – Hele Europa er i ubalanse, og det smitter over på Sør-Norge fordi vi må spare på vannet. Og for å spare så må vi sette priser som er høyere enn i Europa, og det er på fire-fem kroner, forklarer kraftanalytiker i Volue Insight, Tor Reier Lilleholt. Administrerende direktør i kraftbørsen Nordpool, Tom Darell, peker på forsøket på å fylle norske vannmagasiner igjen, som en hovedforklaring på at nye prisrekorder nå settes, skriver TV2.

Aldri mer strømkrise, lover energiminister Aasland. I løpet av høsten kommer regjeringa med tiltak som vil begrense krafteksporten når det er lite vann i vannmagasinene. Det vil hindre strømkriser i framtida, mener ministeren. – De nye mekanismene for strømstyring gjør at vi aldri mer vil komme inn i den situasjonen vi har vært i sommer, sier Aasland til FriFagbevegelse.

Strømstøtte for bedrifter: NHO-sjefen åpner for utbytterestriksjoner. Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO sier han ble «litt beklemt» da utenlandske eiere tok ut utbytte etter å ha fått koronastøtte. Han går inn for en strømstøtteordning med mange flere begrensninger. – Vi må ramme inn ordningen godt nok, slik at den treffer de som trenger det. Da skal den ikke treffe de som sender prisen videre, den skal ikke gå i eiernes lommer, den skal gå til å redde de bedriftene og arbeidsplasser. Vi må derfor se på mange restriksjoner, som for eksempel mulige utbytterestriksjoner, sier Almlid til Dagens Næringsliv.

Farsund Høyre ber ordføreren vurdere kutt i kommunale avgifter. Ordføreren er bedt om å sette administrasjonen i gang med å sjekke om det finnes mulighet for å redusere de kommunale avgiftene denne høsten, skriver Lister24. Gruppeleder Hilde Rullestad sier de med dagens høye strømpriser ønsker å gjøre det litt lettere for kommunens innbyggere og for lokal næring. Ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) sier han har bedt administrasjonen se på forslaget. Selv har han mer tro på å få på plass en kommunal strømstøtte, skriver NRK.