Prisområdet NO2 kalles gjerne for Sørlandet, men omfatter Vestland sør for Hardangervidda, Rogaland, Agder, Telemark og gamle Vestfold, med rundt 1,3 millioner innbyggere. Det er i dette prisområdet vi akkurat nå finner de høyeste strømprisene i Norge.

Produserte for fullt i mars

Den regulerte produksjonen har ifølge ENTSOEs tall vært betydelig lavere i NO2 i fem av årets seks første måneder. Nedgangen har månedlig vært på omtrent 25 prosent målt mot i fjor, noe som ikke minst henger sammen med lavere forbruk. Ifølge Nord Pool har forbruket i NO2 vært 9 prosent lavere i første halvår i år, målt mot i fjor.

Unntaket for produksjonen er mars, da NO2 hadde de høyeste strømprisene noensinne. Da økte produksjonen fra regulerbar kraft med 5 prosent fra samme måned i fjor. Samtidig var forbruket 6 prosent lavere denne måneden, enn i fjor.

Grafikken under viser hvordan produksjonen fra regulerbar kraft har endret seg fra i fjor til i år.

<div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a href="https://public.flourish.studio/visualisation/10607468/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/10607468" target="_top"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div> Mye mer uregulert vannkraftDet ENTSOE definerer som uregulert vannkraft har altså økt betydelig i år. Særlig var økningen stor i januar og februar.<iframe src="https://flo.uri.sh/visualisation/10607512/embed" title="Interactive or visual content" class="flourish-embed-iframe" frameborder="0" scrolling="no" style="width:100%;height:600px;" sandbox="allow-same-origin allow-forms allow-scripts allow-downloads allow-popups allow-popups-to-escape-sandbox allow-top-navigation-by-user-activation" /><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a href="https://public.flourish.studio/visualisation/10607512/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/10607512" target="_top"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div> NVE vil ha bedre rapporteringFlere i bransjen peker på at det ikke nødvendigvis er så lett å gi et klart svar på om kraftproduksjonen kommer fra regulert eller uregulert kraft. Et regulert vassdrag kan også ha uregulert kraftproduksjon, og det er ikke gitt at ENTSOE fanger opp dette.NVE-direktør Inga Nordberg kommenterer dette i en epost til Europower: «ENTSOE har en annen definisjon på magasinkraftverk enn NVE. NVE kjenner heller ikke til i hvilken grad inndelingen av produksjonstype hos ENTSOE er kvalitetssikret», skriver hun via NVEs kommunikasjonsavdeling.– De fleste norske kraftverk er ganske komplekse, med stort magasin øverst, inntaksmagasin ganske høyt oppe og bekkeinntak underveis. Da kjøres det som må kjøres (uregulert) uten å tappe magasinet, skriver Statnett-direktør Henrik Sætness i en Twitter-diskusjon mandag ettermiddag om datasettet til ENTSOE.Hans Statkraft-kollega Julie Wegede er inne på noe av det samme i en annen diskusjon: «Entsoe-grafen definerer nær all vannkraft som magasin og tar ikke hensyn til at at de ikke kan lagre til vinteren», kommenterer hun. Siden det ikke finnes offentlige data om vannkraftproduksjonen i Norge kommer fra regulerte eller uregulerte kraftverk, varslet NVE-sjef Kjetil Lund i Europower mandag at <a href="https://www.europower-energi.no/kraftmarked/nve-vurderer-strengere-rapportkrav-fra-vannkraftprodusentene/2-1-1255173">direktoratet vurderer å innføre nye krav</a> til slik rapportering fra vannkraftprodusentene.Forholdet mellom regulerbar og uregulerbar vannkraftproduksjon i datasettet stemmer godt overens med det faktiske bildet for Norge, der cirka 85 prosent av vannkraften har vært regulerbar, ifølge tall fra Energi Norge.NVE: Produksjonen ned 17 prosent i NO2I NVEs nyeste rapport om kraftsituasjonen, går det fram at produksjonen så langt i år har gått ned med 8 prosent eller 6 TWh nasjonalt. Det aller meste av nedgangen er altså i NO2, der produksjonen har falt 17 prosent – 5,2 TWh. Dette stemmer godt med utviklingen i ENTSOEs database, viser Europowers beregninger.Regnestykkene våre tilsier at kraftproduksjonen i NO2 har utviklet seg omtrent slik i første halvår i 2022:<table cellspacing="0" width="523"> <tbody> <tr> <td>Kilde</td> <td>Produksjon</td> <td>Andel</td> <td>Endring</td> <td>Endring %</td> </tr> <tr> <td>Regulerbar vannkraft</td> <td>21,7 TWh</td> <td>89 %</td> <td>– 6,0 TWh</td> <td>– 22 %</td> </tr> <tr> <td>Uregulerbar vannkraft</td> <td>2,8 TWh</td> <td>11 %</td> <td>+ 1,1 TWh</td> <td>+ 67 %</td> </tr> <tr> <td>Andre/korreksjon/unøyaktighet</td> <td>0,1 TWh</td> <td>– 0,3 TWh</td> </tr> <tr> <td>Totalt NO2</td> <td>24,6 TWh</td> <td>100 %</td> <td>– 5,2 TWh</td> <td>– 17 %</td> </tr> </tbody> </table> Regulerbart står for over 70 prosentDiskusjonen om hvorvidt vannmagasinene tømmes eller ikke, er bakgrunnen for at det er relevant å finne data om hvor produksjonen stammer fra.Uansett er det fortsatt slik at regulerbar vannkraft er den helt dominerende kilden til strømproduksjon i Norge. Legger vi de tilgjengelige tallene til grunn, har knapt 56 TWh av totalt 77 TWh produsert så langt i år, kommet fra regulerbar vannkraft. Det er en andel på 72 prosent.I denne sammenlikningen har vi ikke korrigert for forskjeller i nedbør eller snøsmelting fra i fjor til i år.</article></body></html>

I sør dominerer fortsatt regulerbar vannkraft – tross lav fyllingsgrad