FrP ville flytte kraftverket til Sør-Norge - Statnett solgte det til Honduras

Kraftverket på Nyhamna ble nylig solgt til Honduras. FrP-representant lurer på hvorfor ikke reservekraftverket heller ble flyttet til den sørlige delen av Norge, eller sendt til krigsrammede Ukraina.

Olje- og energiminister Terje Aasland fikk spørsmål om hvilke vurderinger som ligger til grunn for salget av kraftverket på Nyhamna.
Olje- og energiminister Terje Aasland fikk spørsmål om hvilke vurderinger som ligger til grunn for salget av kraftverket på Nyhamna.Foto: Haakon Barstad
Stortingsrepresentant og medlem i Energi- og miljøkomiteen, Marius Arion Nilsen (FrP), har sendt et spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland om kraftverket på Nyhamna i Aukra, som nylig ble solgt til Honduras. Nilsen reagerer også på at det mobile kraftverket ikke ble flyttet til sørlige deler av Norge for å styrke kraftberedskapen der. I tillegg kunne også kraftverket heller ha blitt sendt til Ukraina, skriver han.

– Nylig kom det frem at Statnett solgte kraftverket til Honduras fremfor interessenter som ville benytte kraftverket i Ukraina, som er i desperat mangel på kraft da krigen har svekket deres kraftsystem sterkt, skriver Nilsen.

– Kan statsråden svare på om Statnett orienterte regjeringen om valget av Honduras, og hvilke vurderinger som lå til grunn for det valget? Spør Nilsen i et spørsmål som ble sendt inn til Terje Aasland for en drøy uke siden.

Nå har Nilsen fått svar.

– Vil være en tidkrevende og kostbar prosess

Aasland starter sitt svar med å forklare at det ikke har vært aktuelt å flytte reserve-kraftverket fra Nyhamna til Sør-Norge.

– En slik flytting vil være tidkrevende og kostbar prosess, og en eventuell ny plassering avhenger av tilgang på gass, skriver Aasland i sitt svar.

Med de foreslåtte SAKS-tiltakene mener Statnett at de har tilstrekkelige tiltak som kan iverksettes i Sør-Norge i møte med en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon, ifølge statsråden. Han drar frem muligheten til å bruke gasskraftverket på Mongstad som ett av tiltakene.

Prosessen med å selge reservekraftverket op Nyhamna startet allerede i 2015. Da ble det besluttet at det ikke var behov for et reservekraftverket i Midt-Norge, etter at nettet til regionen var blitt forsterket.

– Ikke naturlig at Statnett skulle orientere regjeringen

Ifølge Aasland har salget av reservekraftanlegget vært en ordinær salgsprosess av et anlegg det ikke lenger ble vurdert å være behov for. Hverken grunnlaget for anleggskonsesjon eller utslippstillatelse var til stede lenger.

Olje- og energidepartementet ble tidlig i salgsprosessen orientert om at reservekraftverkene på både Nyhamna og på Tjeldbergodden skulle selges.

– Statnett har ikke tatt opp saken med departementet under denne regjeringen, men det er samtidig viktig å understreke at det ikke er et anliggende for regjeringen å godkjenne denne typen transaksjoner, skriver Aasland i svaret.

– Det er derfor heller ikke naturlig at Statnett skulle orientere regjeringen om hvilke vurderinger som lå til grunn for valget av Honduras.

Norge bidrar med materiell til Ukraina

Avslutningsvis vil Aasland understreke at regjeringen er svært opptatt av at Norge bidrar med materiell til Ukraina slik at landet kan opprettholde og gjenopprette sin energiforsyning.

– For eksempel sendte Statnett i sommer beredskapsmaster, to spesialbiler og en rekke typer spesialutstyr til Ukraina. I tillegg har Agder Energi Nett, Enida, Glitre Energi Nett også sendt utstyr, og det er ytterligere bistand på energiområdet under forberedelse.

(Vilkår)
Publisert 16. November 2022, kl. 04.07Oppdatert 16. November 2022, kl. 04.07
Terje AaslandMarius Arion Nilsen