Europower fortalte i slutten av mai at Equinor mener selskapet er klare til å få på plass 1 GW havvind innen fem år (2027).
Fredag sist uke slapp selskapet flere detaljer om planene, som altså går ut på å bygge det som i alle fall en stund kan være verdens største flytende havvindpark. Anlegget vil konkurrere med Tonstad vannkraftverk i Sirdal i Agder om å bli Norges største enkeltprodusent av strøm, med en forventet årsproduksjon på 4,3 TWh.
Equinor sendte fredag et brev til sin hovedeier, og ba om at areal nær Troll-feltet blir åpnet for produksjon av strøm som skal brukes til elektrifisering av plattformene i nærheten. Med det forsøker selskapet å sette seg i førersetet i kampen om å få tildelt dette området, som altså ikke har vært diskutert tidligere.
Må ha kjente kriterier
Havenergilova slår fast at det er staten som har retten til å utnytte fornybare energiressurser til havs. En tildeling av konsesjon for å utvikle og drifte en havvindpark er det Olje- og energidepartementet (OED) som må gi.
Som i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord lenger sør i Nordsjøen, må det være konkurranse om å få utnytte vindressursene utenfor Bergen via noen kjente kriterier. At man fra før driver med olje og gass i området, er ingen saklig grunn.
Området utenfor Kollsnes er ikke blant de 15 områdene som NVE tidligere har utredet som aktuelle å bygge havvind i. Men både interesserte produsenter og andre må kunne foreslå nye områder – det har da også NVE selv etterlyst fra bransjen.
Forslaget fra Equinor bør OED bare sende videre til NVE, som et innspill til det videre arbeidet med å utrede nye områder for havvind. Om energiminister Terje Aasland nå gir Equinor spesialbehandling, hva er da vitsen med den prosessen NVE nå driver fram?
Kan kjøpe strøm fra hvem som helst
Equinor selv knytter havvind utenfor Bergen tett til elektrifisering av Troll-feltet, Osberg-feltet og Kollsnes. Det har selskapet alt å vinne på. Ved første øyekast: Hva er mer naturlig enn at bransjen selv elektrifiserer sine egne installasjoner?
Men Equinor kan kjøpe strømmen som skal drifte oljeplattformene fra hvem som helst. Kabelen ut til Troll-feltet vil gå fra en transformatorstasjon på land som er koblet til det nasjonale – og dermed europeiske – strømnettet.
Strømmen som produseres fra havvind, blir ikke levert direkte til olje- og gassplattformene. Plattformene trenger stabil elektrisitet, og da duger ikke vindkraft som en direkte kilde. Dette påpekte også energiminister Terje Aasland overfor Europower i mars.
Hywind Tampen er hjemlet i petroleumsloven, og ikke i havenergiloven, knyttet til kraftbehovene til feltene Snorre og Gullfaks. Petroleumsloven pålegger utbyggere av felt å utrede kraftforsyningen til sokkelen. I et debattinnlegg i Energi & Klima i februar i år, tar Stig Schjølset og Jon Evang i Miljøstiftelsen Zero til orde for at det også kan gjøres i andre saker – forutsatt at «alle som ønsker å bygge ut flytende havvind, kan konkurrere om å levere løsninger til de ulike feltene».
Alle må behandles likt
Equinor skriver uansett i brevet til OED at havenergiloven må ligge til grunn. Det er fornuftig. Fremover bør all utbygging av havvind behandles likt: som ny, norsk kraftproduksjon som skal inn i eksisterende kraftnett nasjonalt og internasjonalt. Spesialordninger for oljebransjen er en svært dårlig idé.
Havvindproduksjonen har et langsiktig perspektiv, i motsetning til olje- og gassutvinningen. Oseberg-feltet som Equinor selv trekker frem i sitt brev til OED, er et felt som har mye mindre ressurser igjen, enn det som allerede er hentet ut. Også Troll er over middagshøyden. Å tildele konsesjon for havvindproduksjon i området ut fra hvem som akkurat nå drifter den avtakende fossile virksomheten, er en dårlig løsning.
Gøy å bygge mye og raskt
Norge må få opp farten i havvindarbeidet, men det er noe annet enn å løpe hodeløst omkring og si ja til alle forslag. Hvis Norge skal tildele konsesjoner for 30 GW havvind de neste årene, trengs gode prosesser og åpne, etterprøvbare beslutninger. Selv om det er gøy å bygge mye og raskt, bør ikke Equinor få gjennomslag for sitt forslag om et ekspressløp. Særlig ikke når de er den eneste aktøren som vil ha noe å tjene på det.
