I Norden har vi over tid utviklet kanskje det beste strømmarkedet i verden, til tross for kritikken som har haglet mot strømprisen de siste ni månedene.

Mesteparten av den produserte kraften leveres til spotmarkedet. Alle har innsyn i pris og mengde strøm. Det er oversiktlig og troverdig. Handel av terminkontrakter, altså kjøp av strøm fram i tid, har også vært en suksess i det nordiske markedet.

Men som Europower dokumenterte onsdag, har handelsvolumet på Nasdaq, der fremtidkontraktene handles, blitt barbert med nesten tre fjerdedeler på ti år. I stedet er det bilaterale avtaler, som regel en hemmelig transaksjon mellom to parter, som nå er på fremmarsj for kjøp av strøm frem i tid. Ingen andre får vite hva kjøperen betaler.

Bilaterale avtaler, hemmelige priser og enkeltaktører som tilriver seg markedsmakt, tilhører fortiden og mindre utviklede markeder enn det vi har i Norden.

Pris er vesentlig samfunnsinformasjon

Tenk deg at du skal binde boliglånet ditt, og at bankene ikke opplyste hva deres normale vilkår er. Eller at aksjer i Equinor ikke lenger ble omsatt til en offentlig kjent pris. Også for strøm må vi faktisk vite hva prisen er. Selv NVE viser til prisene i terminmarkedet - det gjorde de onsdag denne uken i sin ukerapport. Dette er vesentlig informasjon av stor samfunnsmessig betydning.

Da er det også et problem for samfunnet om dette markedet i realiteten kollapser i mangel på handler.

En kjent og troverdig markedspris er i alles interesse, også kraftaktørene:

  • Produsentene benytter terminprisene som input for å disponere eget vann.
  • Nye kraftutbyggere trenger prognoser for å ta investeringsbeslutninger.
  • Industrien trenger tall for å budsjettere.

Basert på samtaler med forskjellige aktører, kan vi oppsummere fem punkter hvor det kan være nødvendig med endringer for å unngå det transparente markedets død:

1. Bankgarantier i stedet for kapitalkrevende sikkerhet

I EPAD-markedet, fremtidskontrakter for differanser mellom prisområder, kreves kontantoppgjør. Kraftselskapene er stort sett ekstremt solide, men det er vanskelig å ta kontanter ut av et vannmagasin. Konsekvensen er at det er enklere å handle direkte mellom en kjøper og selger (bilateralt), og handelen flyttes fra en åpen markedsplass til de lukkede rom. Bankgaranti eller liknende kan gi god nok sikkerhet og bidra til et friere og mer likvid marked, også for EPAD.

2. Færre prisområder

Prisområdene motarbeider den store tanken bak et samlet nordisk marked, som ikke bare handler om å sikre kraftsituasjonen, som er Statnetts prioritering, men like viktig: Ha et likvid og fungerende kraftmarked. Det oppnår vi med et samlet marked for hele Norden. På nyåret har kraftsjefer på rekke og rad erklært systemprisen som et ubrukelig sikringsinstrument, fordi prisforskjellene er for store og noen prisområder for små. Det er rett og slett for få aktører. I et marked med få aktører kan enkeltselskaper oppnå større markedsmakt, og dermed styre prisen. Dette kan fort skje i EPAD-markedet, slik det er skrudd sammen i dag. EPAD utgjør i dag en tredjedel av totalprisen for sikre høstprisen på Sørlandet (NO2). Det er svært stor andel av prisen.

3. Utbygging av nettet

Utbygging av nett kan løse noen av utfordringene på områdepriser. Det er nok et stykke frem å samle hele Norge under én spotpris, men prissignalene mellom områdene bør synliggjøre verdien av nettutbygging som kan gi bedre flyt mellom prisområdene. De som i dag lider under begrensningene, har ikke makt til å gjøre noe med dette. Inntektene fra prisforskjellene tilfaller i stedet Statnett, som burde bruke de samme inntektene på å bygge ned forskjellene for å hjelpe markedet. I praksis går disse inntektene til å redusere nettleie i stedet.

4. Markedsplassene må være åpne

Vi har tilfeller i markedet der aktørene selv setter opp en lukket handelsplattform hvor deres kunder kan handle kraftkontrakter, forbausende likt som kontrakter på Nasdaq. Bare at ingen utenforstående kan følge med. Mye av dette volumet blir til sist handlet gjennom transparente kanaler, men store produsenter som gir sine kunder en slik handelsløsning kan enkelt holde dette volumet hemmelig. Store produsenter viser både kjøps- og salgspriser i sine egne lukkede markeder, men er samtidig lite interessert i å stille opp som «market maker», som alltid skal stille en salgspris og en kjøpspris på noen utvalgte produkter på Nasdaq. Det er uansvarlig.

5. Direkte handler bør ikke premieres

Skattesystemet premierer de store kraftselskapene når de handler direkte med sluttbruker. I hovedsak baserer grunnrenteskatten seg på spotprisen, men et unntak er langsiktige fastprisavtaler med industrien. Da betaler kraftselskapene grunnrente ut fra kontraktspris. Skattesystemet stimulerer altså til at vi flytter handelen fra en åpen markedsplass og inn i de lukkede rom.

Ideen er akkurat så dårlig som det høres ut som. Samfunnet får ikke vite hva de hemmelige prisene er. Tydeligvis er de under «markedspris», ellers ville vel kjøperen handlet via en strømleverandør som sikrer seg på Nasdaq?

Vi tror ikke det er Statkrafts største ønske å bli strømleverandør, med store kundedatabaser og måleravregning, men så lenge det er pengene som rår, så velger det statseide selskapet å selge kontrakter direkte til sluttbruker så de kan betale det økte utbyttet som følger av den reduserte skatten, til samme sted skatten skulle gått – nemlig staten. Nesten all norsk kraftproduksjonen er som kjent eid av det offentlige.

Skatt er komplekst, men slik det er nå, oppfordrer skattereglene til at handelsplattformen undergraves. Slik er det ikke i andre markeder, som børsmarkedet. Hvorfor skal det være annerledes i strømmarkedet?

Kraftbørsen i fare for å dø

Hvis ikke aktørene selv tar i bruk kraftbørsen, vil den dø. Aktører i markedet savner likviditet, samtidig som de reduserer sine posisjoner eller finner andre handelskanaler for å unngå ulempen med lav likviditet. Det er en ond sirkel.

Regjeringen har tatt initiativ til statsregulerte fastpriser. Også det vil bli et marked utenfor markedet, og kan dermed bli en spiker i kista for den likvide, transparente og troverdige markedsprisen.

Verdien av en markedspris kan ikke overvurderes.

Selv om det ser lønnsomt ut i det korte bildet å velge andre handelsløsninger, kan tapet av en likvid og transparent markedspris både skade aktørene og ikke minst bransjens omdømme – som er dårlig nok som det er. Det verste som kan skje er at bransjen sitter igjen om relativt kort tid og angrer på at den ikke tok ansvar tidligere.