Av Joakim Preston, daglig leder i Slipper.no.

Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Det er blitt en trend i strømbransjen å ikke tjene penger på kunden sitt strømforbruk. Dette er en positiv utvikling, fordi det fjerner økonomiske insentiver knyttet til økt strømforbruk. Problemet er at blant strømselskapene som hevder at de ikke tjener penger på kunden sitt strømforbruk, varierer påslaget med mer enn 100 prosent.

Jeg er daglig leder i Slipper.no, Norges første automatiserte byttetjeneste av strømavtaler. Vi er med andre ord dypt inne i strømbransjen, uten å faktisk være et strømselskap. Dette betyr at vi har begrenset innsikt i hvor mye det faktisk koster for et strømselskap å kjøpe og selge strøm til kunden. Du trenger imidlertid hverken å drive et strømselskap eller være kjernefysiker for å skjønne at noe ikke stemmer når flere selskap lover det samme, men opererer med helt ulike priser.

Et eksempel: strømselskapene Tibber og Klarkraft hevder begge at de ikke tjener penger på kundens strømforbruk, allikevel varierer prisen på påslaget med 100 prosent. Klarkraft tar 0,5 øre pr/kWt og Tibber tar 1 øre pr/kWt. Det betyr enten at Tibber tjener litt penger på kundens strømforbruk eller at Klarkraft taper litt penger på kundens strømforbruk. Det eneste som er sikkert er at begge påstandene kan ikke være helt riktig – i hvert fall ikke samtidig.

En forskjell på 0,5 øre pr/kWt utgjør cirka 100 kr for en snittkunde med et årsforbruk på 20 000 kWt. Dette høres kanskje lite ut, men for å sette det i sammenheng; Dersom Klarkraft øker sitt påslag fra 0,5 øre pr/kWt til 1 øre pr/kWt så øker de profittmarginen sin med hele 24 prosent. Sagt på en annen måte; for et strømselskap med 100.000 kunder tjener de 10 millioner kroner ekstra i året ved å øke påslaget sitt med 0,5 øre pr/kWt.

For en vanlig norsk strømkunde er det i praksis umulig å hverken vite eller sjekke prisen på de reelle kostnadene er strømselskap har knyttet til kjøp og salg av strøm. Og det er i seg selv kanskje ikke så farlig, på samme måte som de færreste har et sterkt behov for å vite innkjøpsprisen på agurk. Det viktigste er tross alt å vite utsalgsprisen. Forskjellen er at de færreste butikker reklamerer med at «vi tjener ingenting på salg av agurk».

Kostnadene knyttet til kjøp og salg av strøm kan variere litt fra strømselskap til strømselskap. Store strømselskap får gjerne bedre betingelser enn mindre strømselskap (såkalte handelskostnader), noe som ikke forklarer hvorfor Tibber (som et av Norges største strømselskap) har dyrere handelskostnader enn Klarkraft.

Det er også mulig for strømselskap å gjøre gode eller dårlige innkjøp av de lovpålagte el-sertifikatene, uten at kunden nødvendigvis blir opplyst om dette.

«Å ikke tjene penger på kunden sitt strømforbruk» er heldigvis en bærekraftig forretningsmodell. Utfordringen er at det også er en genial markedsføringsside, og at ingen vanlige kunder kan sjekke om påstanden faktisk stemmer.