Av Per Morten Hoff, tidligere styreleder Ren Røros.

Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Det er trist for næringslivet på Røros, og ikke minst for Ren Røros at styret har skviset ut adm.dir. Arnt Sollie. Trist fordi det viser at det er viktigere å snakke fint om innovasjon, enn å ville det i praksis. Næringslivet på Røros trenger nytenking og innovasjon. Styret i Ren Røros har nå satt selskapet i spill, og noen er skadefro - dessverre mot bedre vitende. Sollie har gjort en usedvanlig bra jobb i Ren Røros. Det er derfor oppsiktsvekkende at styret ønsker å gå stikk motsatt vei.

Nå skal Ren Røros tilbake til røttene uttaler styret. De kaller det å endre kurs når kjernevirksomheten skal prioriteres. Dessverre er dette en misforståelse. Kjernevirksomheten har hele tiden hatt topp prioritet. Kjernen har vært kraftproduksjon og nettvirksomheten.

Tidligere adm.dir. Anders Rønnning, i daværende Røros e-verk, som gjennom en årrekke hadde gjort en svært god jobb, sa selv at potensialet i kjernevirksomheten var nådd. Uten omfattende utbygging av Kuråsfossen var det ikke så mye mer å hente. Det var den gang som i dag, faktorer utenfor selskapets påvirkning, som styrte inntjeningen. Rønning var en pådriver for at ny leder skulle satse på innovasjon, for at selskapet skulle ha flere bein å stå på.

Da ny direktør skulle ansettes, var bestillingen fra største eier og styret, at vi skulle lete etter en visjonær og innovativ direktør, som nettopp skulle gi selskapet flere bein å stå på. Ansettelsesprosessen var meget grundig. Styremedlem Henrik Grønn og undertegnede gjorde intervjuene, sammen med Assessit og toppkandidatene ble presentert for styret.

Etter at nyheten om avgangen til Arnt Solli sprakk, går tidligere styremedlem i Ren Røros Henrik Grønn ut i media og sier han er lettet. Det sier personen som i aller høyeste grad var med på å utpeke Arnt Solli som riktig person for jobben. Grønn var en av fire styremedlemmer som trakk seg fra styret i 2020, fordi de ikke fikk det som de ville. Flere av dem skjønte hverken hva innovasjon var, eller hva styrets oppgaver bestod av. Styreproff Siri Fürst uttalte nylig følgende i Fjell-Ljom: «Styret skal sette retning, og følge opp at bedriften går i riktig retning. Som styremedlem skal du ikke gjøre selve jobben, altså drive bedriften. Å ta over daglig leders roller er rett og slett en uheldig sammenblanding.»

Ville sparke Solli i 2020

I media ga de fire styremedlemmene som trakk seg, uttrykk for at undertegnede var svak som styreleder. Årsaken var at jeg ikke ville sparke daglig leder. I mine øyne var det overhodet ingen som helst grunn til det. Like liten grunn som i dag. De beslutninger vi tok, ble alle vedtatt enstemmig i styret. Det er som kjent i styrerommet at styrebeslutningene blir tatt. Når man som styremedlem vil inn å detaljstyre og krever tilgang til alle bilag, har man dessverre misforstått rollen sin. De investeringer som ble gjort tilbake i 2018 og 2019, er de samme som nåværende styre sier de ønsker å nedprioritere. Henrik Grønn og hans medspillere har jobbet aktivt i kulissene for å fjerne Arnt Solli siden de mislykkedes i 2020. Generalforsamlingen i vår var en viktig brikke i det spillet. At største eier Røros kommune har godkjent kursendringen til styret overrasker meg. Kortsiktighet er aldri et godt politisk grep.

Vi startet tre nye selskaper i 2018 og 2019, rett og slett fordi kraftprisen i motsetning til i dag var lav. I flere måneder var kraftprisen negativ. Det vil si at Ren Røros tapte penger på å produsere strøm. Selskapet trengte å bygge ny egenkapital etter at Tolgautbyggingen hadde kostet 80 millioner kroner. Det ble investert 6,4 millioner kroner på tre nyetableringer . Vesentlig mindre enn budsjettrammen på 10 millioner kroner, som styret hadde vedtatt.

Misforståelsene forfølger styret i Ren Røros. Henrik Grønn uttaler nå at Ren Røros ikke har vært heldige med sine datterselskaper. Hva er å være heldig med sine datterselskaper? Her bommer både Grønn og sittende styre. Grønn peker på at Ren Røros Digital er et unntak. Ja de går bra, men Grønn ser bort i fra at også Digital, som resten av kjernevirksomheten er svært kapitalkrevende. Ser man på tallene, investerer digital mer enn de tjener.

Hensikten med nyetableringene var å bygge selskaper med spennende konsepter, basert på beskjedene investeringer, som kunne selges etter fem eller ti år. Verdien på et selskap er noe ganske annet enn inntjening. Et av selskapene vi var med å starte og gikk inn i med en aksjepost, ble i januar priset til 150 millioner kroner. Et annet datterselskap, Intelligent Automation kan allerede i sitt fjerde leveår trolig forsvare en prising på over 200 millioner kroner, fordi kunnskapen er unik og etterspurt.

Å satse på kjernevirksomheten er flott og helt etter intensjonen, men med økt grunnrenteskatt for kraftprodusenter, blir overskuddene neppe særlig høye fremover. Ren Røros må betale 90 prosent i skatt, om statsbudsjettet blir vedtatt. Timingen til styret i Ren Røros om å konsentrere seg om kjernevirksomheten er katastrofalt dårlig. Er det noe vi har lært oss i inneværende år, så er det at strømprisen ikke fastsettes på Røros. Skal man tjene mer på kjernen må det investeres enorme summer. Styreleder Tina Sund uttaler at Ren Røros nå skal inn i en ny fase. Det synes å bli en fase hvor Ren Røros vil være prisgitt alle andre enn det som kan besluttes på Røros. Men det passer kanskje styret bra?

Skaper uro internt

Nå risikerer vi at datterselskaper blir kastet til ulvene og det er skapt betydelig usikkerhet hos de ansatte. Å reklamere med opphørssalg, er aldri noen god strategi om man ønsker å realisere mest mulig verdier ved et eventuelt salg.

Vi har nå lært oss at innovasjon er et fyndord uten innhold på Røros. Å drepe visjoner og pågangsmot med; «var det ikke det vi sa,» er ikke bare en skam, men en total mangel på forståelse for utviklingen i dagens samfunn. Så er det selvsagt et paradoks at styret skviser ut adm.dir. samtidig som tidenes resultat er varslet. Ren Røros er helt i Norgestoppen når det gjelder inntjeningsvekst i 2022, mye takket være at Arnt Solli, sammen med sin stab i fjor nektet prissikring. Hadde det blitt gjort, hadde selskapet trolig vært konkurs i dag. Slik godt håndverk blir det sparken av, med største eieres velsignelse. Forstå det den som kan.

Av Per Morten Hoff, tidligere styreleder Ren Røros

Dette debattinnlegget ble først publisert hos Fjell-Ljom.