NVE presenterte tirsdag en rapport med 20 mulige havområder med gode vindressurser og minst mulig konflikter, over totalt 54.000 kvadratkilometer.

De 20 områdene befinner seg langs hele kysten, fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord, og omfatter langt mer enn regjeringens ambisjoner på 30 GW.

– Sammen med flere direktorater og fagmiljøer har vi identifisert 20 havområder med gode vindressurser, der interessekonfliktene mellom miljø, fiskeri og andre næringer er relativt lave, sa Lund.

Områdene er fordelt over store deler av landet:

  • 4 områder i Nord-Norge
  • 3 i Midt-Norge
  • 6 på Vestlandet
  • 6 på Sørvestlandet
  • 1 på Sørlandet/Østlandet

Fire av områdene i Nordsjøen er egnet for bunnfast havvind, mens det i resten av områdene kun kan bygges flytende havvind.

At et havområde er med på ja-listen til NVE, betyr ikke at arealet dermed blir åpnet for havvindutbygging.

– Første sortering

– Ingen av disse områdene er gryteklare, men det er disse områdene vi som samfunn bør jobbe videre med, sier NVE-sjef Kjetil Lund på pressekonferansen og utdypet:

De fire områdene Sørvest er egnet for bunnfast havvvind, resten av områdene egner seg kun for flytende vindturbiner. Felles for alle områdene er ifølge NVE at de er teknisk egnet, og at har få kjente interessekonflikter. Foto: NVE

– Områdene vi legger fram har rom for mye mer enn 30 GW. Områdene vil ganske sikkert krympe noe etterhvert i de videre utredningsprosessene. Dette kan leses som en første sortering, sa Lund.

Selv om NVE anser konfliktnivået i områdene som lave, er de ikke helt uten konflikter.

– For utbygging av kraft, enten det er til lands eller til havs, så vil det være interessemotsetninger. Det er det nesten alltid. Alternative anvendelser vil kanskje konkurrere mot hverandre, derfor må vi gjøre et skikkelig arbeid fra begynnelsen av, sa Lund.

Langs deler av kysten er det så mange områder det er mulig å bygge havvind, at det ikke gir mening å prøve å bygge ut de mest kontroversielle, utdyper NVE-direktøren i intervju etter presentasjonen.

Det eneste området de ulike fagmyndighetene ikke har blitt enige om, er Sønnavind, som er det eneste av de 20 områdene som ligger øst for Lindesnes. Her er det blant annet sterke fiskeinteresser som gjør at Fiskeridirektoratet ikke er med på at området er særlig egnet for havvind.

Samtidig er altså dette det eneste området i rapporten som ligger nært området med størst kraftunderskudd: Østlandet.

NVE presenterer de nye havvind-områdene i det de kaller en digital leveranse, med omfattende analyser og informasjon om hvert enkelt område. Den kan du se her.

Vil utvide områdene som er åpnet

NVE foreslår både å utvide arealene og kapasiteten på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

NVE støtter OEDs forslag om å utvide de tre utlyste feltene på Utsira Nord fra 500 MW med en opsjon på 750 MW. Det betyr at dersom bare to av de tre lisensene som er lyst ut bygges ut, så blir det bygget ut 1500 MW. Regjeringen vil bare gi støtte til to av lisensene for flytende vindkraft.

Kan rekke ny utlysning i 2025

Olje- og energiministeren har gjentatte ganger sagt at regjeringen kommer med en ny havvind-utlysning i 2025. NVE har vurdert hva som er mulig å få til innen da.

– Vi mener at utvidelsene kan rekke en tildeling i 2025, men for at det skal gå må det foregå en kombinert kunnskapsinnhenting med den pågående planleggingen i området, sa Ødegård.

NVE vil slå sammen prosessene for konsekvensutredningen og åpningen av områdene. De mener dette ikke vil gå på bekostning av verken kunnskap eller utredningskrav, ettersom det allerede finnes mye kunnskap om områdene.

Leder i Fornybar Norge, Åslaug Haga, sa til Europower etter pressekonferansen at regjeringen rekker å kjøre en ny utlysning for Sørlige Nordsjø allerede neste år – ett år raskere enn planen.

Aasland avviser imidlertid å øke tempoet ytterligere.

– Haga kommer fra en del av den bransjen som er opptatt av å bare få blåst dette ut. Jeg er opptatt av å få gjort det på en god måte, sier han til Europower.

Fiskeridirektoratets Bård Aarbakke understreker overfor Europower at det flere steder trengs mer forskning, for å forstå hvordan havvind påvirker fiskestammene. Særlig gjelder dette for tobis utenfor Sørvestlandet.

– Hvis det viser seg at havvindutbyggingen endrer strømmingsforhold eller sedimenteringsmønster, kan det få fatale konsekvenser, sier han.

Sendes på høring

Før noen av områdene åpnes for havvind, må arealet konsekvensutredes, og NVE har levert forslag til såkalt strategisk konsekvensutredningsprogram for de aktuelle områdene.

– Disse blir sendt ut på høring allerede i dag, sa olje- og energiminister Terje Aasland på pressekonferansen.

Deretter skal områdene konsekvensutredes, før det blir ny høring om hvilke områder som blir åpnet for havvind-utbygging.

Kan ta bort konfliktfylte områder

OED ba direktoratet foreslå minst 30 GW, altså mer areal enn det som trengs for å innfri regjeringens havvind-ambisjon om 30 GW i 2040.

– Det er behov for flere havvindområder enn de to som er åpnet, og NVEs områder viser at målet om 30 GW er realistisk, sa Aasland.

At OED nå sitter på en bruttoliste over havvindområder betyr at regjeringen nå har skaffet seg et handlingsrom og kan fjerne de mest kontroversielle områdene før de konkluderer med hvor Norge bør bygge de neste havvindparkene.

– Vi skal lykkes med sameksistens med andre næringer og miljø, og da må vi ta de minst sårbare områdene og bruke dem til å utvikle havind, sier Aasland til Europower.

NVE har ikke summert hvor mye kraft som kan produseres i de 20 områdene til sammen. En tabell i rapporten viser vindforholdene i hvert område. Generelt er det litt kraftigere vind lenger sør.

NVEs forslag til nye havvind-områder

OED ga i februar i fjor NVE i oppdrag å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.

Departementet ga flere føringer:

  • Å vurdere om noen av de 13 områdene fra 2012 som ble konsekvensutredet, men ikke åpnet, skal konsekvensutredes på nytt.
  • Å vurdere om nye områder skal åpnes.
  • Å vurdere om arealutnyttelsen i de to områdene som allerede er åpnet kan økes.

NVE har identifisert havområdene i samarbeid med seks andre direktorat som jobber med berørte interesser: Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Forsvarsbygg.

I 2009-2012 identifiserte og konsevensutredet NVE 15 havområder som potensielt kunne åpnes for energiproduksjon til havs.

I 2020 ble to av disse områdene åpnet for havvindutbygging, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

29. mars i år lyste regjeringen ut konkurranse om totalt fire lisenser, en på Sørlige Nordsjø II (bunnfast) og tre på Utsira Nord (flytende).

Kilde: NVE/OED

– Vet ikke om flytende havvind blir lønnsomt

Identifiseringen av områdene er gjort i samarbeid med seks andre fagdirektorat (se faktaboks), noe som betyr at berørte interesser allerede har påvirket hvilke areal som er plukket ut, og, ikke minst, hvilke havvindområder som NVE anbefaler å holde seg unna.

– Alle har vært løsningsorienterte og konstruktive. Det er enighet om nesten alt. Ikke absolutt alt, men nesten, sa Lund.

OED ga flere føringer til utvelgelsen av områdene: Blant annet til sameksistens, miljøverdier og utsikter til en lønnsom havvindutbygging. Kraftbehovet i området og kapasiteten i nettet, er også vurdert, og ikke minst om det vil kreve store nettinvesteringer. Områdene er også vurdert i ut i fra forvaltningsplanene for norske havområder.

OED ba i utgangpunktet NVE om å vurdere det økonomiske potensialet for havvindutbygging i områdene. Det har NVE ikke gjort, sa Lund på pressekonferansen.

– Vi har ikke vurdert den økonomiske fornuften eller realismen i å bygge ut havvind i dette omfanget. Havvind i Norge er ikke lønnsomt i dag, og flytende havvind er ganske langt fra å være lønnsomt. Vi vet ikke sikkert om det noen gang blir det, sa Lund.

De aller fleste områdene NVE har utpekt, egner seg kun for utbygging med flytende turbiner.

Krever store nettinvesteringer

For flere av de foreslåtte områdene vil kreve store nettinvesteringer, både for å få kraften inn til land og utbedringer i nettet på land.

– Hvor mye felleskassen en vil bruke på å bygge ut kraftproduksjon som ikke er lønnsom, det er og det skal være en politisk vurdering, sa Lund, og minnet om at nettutbygging betales av norske husholdninger og næringsliv direkte gjennom nettleien.

NVE-sjefen mener det er vanskelig å se for seg at Norge skal bygge ut store mengder kraft som ikke er lønnsom, samtidig mener han det er tid til å vurdere økonomi, kostnadsutvikling og behov for nett etterhvert.

Aasland er ganske tydelig på at havvinden skal leveres til flere enn bare Norge.

– Når vi kommer opp i denne type dimensjoner, så er det klart at det er kraft og overføringer til flere enn Norge, sier han til Europower.

Reagerte på havvind-rapport

Forrige uke la et knippe havvindutviklere med havvindbransjens taleorgan Norwegian Offshore Wind fram en rapport som pekte ut hele 46 ulike felt med en utbyggingskapasitet på inntil 338 GW, elleve ganger mer enn det som trengs for å innfri regjeringens havvind-ambisjoner på 30 GW.

Både havvindaktører og fiskerinæringen reagerte på omfanget av arealene som var tatt med.

Det var ventet at NVEs forslag ville være langt mer moderat.