Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Etter et møte med strømsalgbransjen, sendte regjeringen ut en pressemelding der makspåslag blir nevnt som mulig ny regulering.

Ett ord. Ingen forklaring. Et tiltak som kan rive beina under mange strømsalgselskaper ble ikke utdypet.

I et brev til en stortingsrepresentant skriver forbruksminister Kjersti Toppe noen få ord til:

– I møtet med bransjen varslet vi at regjeringen vil utrede ytterligere tiltak i forbrukermarkedet, blant annet forbud mot enkelte avtaletyper, og regulering av maksimalt påslag, skriver Toppe.

Altså ikke mye til utdyping det heller, men statsråden gjentar at regjeringen vurderer å sette et tak på hvor høyt påslaget i strømavtaler kan være.

Vil ikke kommentere

Dette kan bli dramatisk for en del strømsalgselskaper. Hvor dramatisk vil selvfølgelig avhenge av hvor lavt taket blir satt.

Energiminister Terje Aasland trakk en parallell til de nye fastprisavtalene. Uten å si et tall kom han dermed en antydning om et makspåslag på 2,5 øre/kWh.

Svært mange av dagens spotavtaler har høyere påslag enn 2,5 øre.

Europower har forsøkt å få noen av de største selskapene i tale om makspåslag, men de er påfallende tause. De vil rett og slett ikke kommentere det, og viser til Fornybar Norge.

Bransjeorganisasjonen vil utrolig nok heller ikke si noe. Fornybar Norge sier bare at de tar utspillet til etterretning.

Det virker som selskapene ønsker å tie forslaget i hjel. Eventuelt at de stikker hodet i sanden i håp om at tanken om makspåslag vil forsvinne av seg selv.

Påslag er vanlig

Kanskje er problemet at strømsalgbransjen har lite å forsvare seg med. De vil nødig inn i en diskusjon der de forsvarer sin rett til å ta høye påslag.

De kunne argumentert med at all kjøp/salg-virksomhet lever av påslag. På enhver vare vi kjøper i en butikk så er det påslag.

I det perspektivet er det urimelig at regjeringen skal bestemme hvor mye selskapene skal kunne ta i påslag. Det finnes muligens varer innen medisin og landbruk med lignende begrensinger, men kun fordi det ikke er konkurranse.

Det er ingen andre markeder med fri konkurranse hvor myndighetene bestemmer hvor mye aktørene skal kunne tjene.

Andre er mye verre

Et annet perspektiv kan være at andre bransjer har mye høyere påslag en strømselgerne. Antageligvis har de fleste andre høyere påslag.

Målt i prosent vil strømpåslaget variere med spotprisen, men la oss si at spotprisen er 75 øre og påslaget 5 øre/kWh. Trekker vi fra momsen sitter strømselgeren igjen med 4 øre, og et påslag så vidt over 5 prosent.

Det er ikke mye. Klarer noen å se for seg en klesbutikk som bare har 5 prosent i påslag på varene? Hvordan skulle de kunne ha romjulsalg med 50 prosent avslag?

Et tredje perspektiv kan være at andre bransjer tar helt vanvittige påslag. La oss bruke et eksempel relatert til strøm: Elektrikere.

I privatmarkedet nøyer ikke elektrikere seg med et påslag på 5 prosent når de viderefakturerer kostnader for materiell. Nei, i stedet ganger de prisen med fem. Altså 400 prosent i påslag.

Slike påslag er vanskelig å få øye på i et anbud eller en kvittering, og vesentlig deler av inntjeningen til elektrikerfirma ligger skjult i påslagene.

At denne praksisen slipper unna all kritikk fra statsråder og forbrukerdirektører, er et av livets største mysterier. Påslagene til strømselgerne er en bagatell i forhold.

Helt unødvendige produkter

Men det har aldri fungert særlig godt å forsvare seg med at noen andre er enda verre. Problemet til strømselgerne er heller ikke at Inger Lise Blyverket stadig hevder at «…strømbransjen er designet for å lure folk.»

Problemet er at hun har rett.

Variable avtaler og tilleggsprodukter er helt unødvendige produkter som kun har et formål, at strømsalgselskapene skal tjene mest mulig penger. Kundene er ikke tjent med slike produkter selv om det fremstilles slik.

Spotprisavtalene er også designet for at selskapene skal tjene mest mulig. Absolutt alle spotavtaler, selv de aller dyreste, fremstilles som billige. Det er mulig å få avtaler med 1 øre/kWh i påslag. Likevel er det kunder som betaler over 15 øre.

Det forklarer hvorfor regjeringen vurderer å sette et tak på hvor stort påslaget kan være.

Nettselskapene kunne gjort jobben

Et annet problem for strømsalgselskapene er at de er en bransje samfunnet egentlig ikke trenger. De er bare et fordyrende ledd.

Det går an å se for seg at man overlater hele ansvaret til nettselskapene. Man kunne la nettselskapene få lov til å ta 1 øre/kWh i påslag, og så ordnet de resten. I praksis ville da energileddet blitt 1 øre dyrere. Strømsalgbransjen hadde blitt borte, de fleste andre hadde vært fornøyde.

Når dette nevnes, er motargument straks at da hadde det ikke vært noe konkurranse. Greit nok, men strømsalg-konkurransen i dag bidrar ikke med stort. I hvert fall ikke lavere priser.

Innovasjon? Hvilken innovasjon?

Et annet argument er at hvis konkurransen ble borte, ville også innovasjonen blitt borte. Konkurranse mellom strømsalgselskapene skaper angivelig produkter kundene kan ha glede av.

Når det gjelder strømavtaler og tilleggsprodukter er dette bare tull, det har vi allerede vært innom. Så hvilken annen innovasjon står strømsalgselskapene for?

Kanskje man tenker på apper hvor kundene har oversikt over forbruket sitt. Eller funksjoner for strømstyring. Det er nyttige funksjoner, men hvorfor i alle verden må man gå omveien om strømsalg for å utvikle slike produkter?

Hver av oss har hundrevis av apper på mobilen, en del av dem mer avanserte enn ulike strømapper som finnes. Hvis et selskap har en app som er bra for strømkunder, hvorfor tilbyr de ikke denne appen til alle interesserte, gjerne mot betaling.

Må det være strømsalg i bunn som finansierer utviklingen? Da er det rart at det finnes utallige andre apper som ikke er finansiert av kWh-påslag.

Gi meg en god app som viser strømforbruket i samtid og lar meg styre forbruket, så betaler jeg uten å nøle noen tiere i måneden. Men ikke hvis jeg må knytte meg til en bestemt strømleverandør hvor jeg må betale påslag per kWh i tillegg.

Det er pussig at en slik uavhengig app ikke finnes allerede. Det er nok bare et tidsspørsmål før den er her. Det lille selskapet Slipper vurderer å gjøre en nyutviklet app tilgjengelig for alle.

Ikke i posisjon

Det er kanskje ikke så rart at de store strømsalgselskapene ikke vil kommentere utredningen av makspåslag. Kanskje er det lurt av dem å stikke hodet i sanden.

De kunne forsvart seg med fri konkurranse, at ingen andre bransjer har makspåslag, at andre er verre, og at de driver med innovasjon.

Men bransjen er ikke lenger i posisjon til å argumentere. De har selv seg påført seg et så frynsete rykte at alle argumenter blir hule.

Når troverdigheten er minimal er kanskje hodet i sanden den beste posisjonen å innta.