Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Man kan si at strømpris-krisen startet i september 2021 da månedsprisen passerte 1 krone.
Allerede et halvt år før Ukraina-krigen snakket man om den perfekte stormen som presset strømprisen opp. Strømstøtten ble lansert i november 2021.
Det er altså ikke noe ny situasjon vi står oppe i. Likevel kommer det stadig meldinger fra regjeringen om at de leter etter metoder for å redusere prisen.
– Vi snur alle steiner, sa statsminister Jonas Gahr Støre i et intervju med NRK på nyttårsaften.
Han la til at regjeringens ambisjon er at strømprisen skal ned.
– Det er jeg trygg på at vi skal klare, sa Støre.
Men han kunne ikke si noe om konkrete tiltak. Det kan tolkes som at regjeringen ikke finner noe under alle steinene de snur.
Finnes ikke noe quick fix
I starten av januar fulgte Støre opp med et nytt intervju, denne gang i VG.
– På kort sikt er det viktig å få løsninger for å få prisene ned, samtidig som vi ivaretar forsyningssikkerheten, sa Støre.
Nok en gang prater statsministeren om løsninger som skal redusere strømprisen uten å si hva løsningene kan være.
Halvannet år ute i krisen kan man jo tenke seg at det ikke finnes noe enkle metoder. Uansett hvor mange steiner Støre snur, vil han ikke finne løsninger som demper prisen.
Hvis løsningene fantes så ville regjeringen tatt dem i bruk nå.
Dette vet selvfølgelig Støre og resten av regjeringen. Flere har ganger har ulike statsråder uttalt at det ikke finnes ikke noe quick fix.
Derfor er det underlig at regjerings hovedbudskap fortsatt er at de leter etter løsninger som vil redusere prisen. Det budskapet overskygger det som burde vært beskjeden til befolkningen.
Hva det er kommer vi straks tilbake til.
Har gjort mye riktig
For først bør regjeringen få ros. De har gjort mye riktig under strømpris-krisen.
Det viktigste er at de ikke har tuklet med markedet. På tross av massivt press fra velgere, opposisjonen og egne partifeller har regjeringen ikke forsøkt å justere på hvordan strømprisen settes.
Regjeringen sørget også for at strømstøtten til private kom raskt på plass. Den er usedvanlig godt skrudd sammen.
Uten at det har kommet særlig godt frem fikk departementene god hjelp fra NVE til å utvikle prinsippene.
Støttenivået på 90 prosent (over 70 øre) er riktignok altfor høyt, her har regjeringen latt seg presse til stadig høyere prosentsatser. Fredag ble det kjent at strømstøtten for desember vil koste staten 8,4 milliarder kroner.
Det er et enormt beløp, men selve modellen er en innertier.
Om løfter og leveranser
Regjeringen har altså gjort mye riktig. Uansett hvor mye kjeft de har fått fra næringsliv, Facebook-grupper, Lundteigen og Gud vet hva, så har regjeringen ikke gått med på enkle løsninger.
På sin halvårige pressekonferanse før jul var Støre forbilledlig klar. Der sa han klart fra at han ikke vil tillate eksperimentering med strømmarkedet uten å vite konsekvensene.
Det samme sier han i intervjuene med NRK og VG. Problemet er denne klare holdningen overskygges av tullete formuleringer om at regjeringen snur alle steiner i jakten på lavere strømpriser.
På en måte er det forståelig. Meningsmålingene er nådeløse mot statsminister Støre, og oppslag om strømtiltak er kommunikasjon med velgerne. Men å stadig melde at det jobbes for å redusere strømprisen uten å legge noe på bordet, er jo ikke bra.
Kanskje trekker mismatch mellom løfter og leveranser ned oppslutningen like mye som den høye strømprisen.
Regjeringen bør tenke nytt. Meningsmålingene viser at Støre har lite å tape, og der ligger den gylne muligheten. Når oppslutningen uansett ikke kan bli særlig lavere, har statsministeren en fin anledningen til å prate i klartekst til befolkningen.
Det budskapet burde vært
Det er på tide med et annet budskap fra regjeringen. Det vil være upopulært, og ramaskrikene vil nå nye høyder, men budskapet ville vært sant.
Budskapet bør være at det går mot kraftmangel her i landet. Det har Statnett nettopp kom med en kraftig påminning om. Det vil bli mangel både på energi og effekt om få år. Om kort tid vil Norge være avhengig av kraftimport.
Å gjøre noe grunnleggende med situasjonen kommer til å koste. Det er ingen naturlov som sier at strøm skal være billig. Overgangen fra fossilt til fornybart blir ubehagelig, strøm vil bli en mangelvare. Da er det ikke samfunnsøkonomisk å gjøre den billigst mulig.
I helgen kunne strømpris-guru Tor Reier Lilleholt fortelle at vi er over det verste. 2023 blir billigere enn 2022. Det samme viser Europowers analyse. Det er bra, litt lavere priser vil være en lettelse for samfunnet.
Men litt lavere priser forandrer ikke på det grunnleggende problemet med at vi styrer mot et kraftunderskudd, og det er det regjeringen må gjøre noe med.
Fornuftig over tid
Å endre retning vil kreve upopulære vedtak. Utbygginger som lokalsamfunn ikke vil ha. Lavere strømstøtte som tvinger frem lavere forbruk og dyre enøk-tiltak.
Regjeringen kunne til og med heie på kraftbransjen fremfor å skattlegge den hardere.
Det vil naturligvis bli fakkeltog med folk som liker å rope høyt. Moxnes og Listhaug vil gire seg opp. Pressen vil finne folk som sliter med strømregningen. Tiltakene vil heller ikke påvirke strømprisen på mange år.
Men over tid vil det være fornuftig politikk.
Regjeringen vil muligens hevde at de fører en slik politikk allerede, men det gjør de ikke. Det blir ikke fart på fornybarsatsingen når regjeringen er mest opptatt av å love lave strømpriser.
