Navn: Marianne Sivertsen Næss
Stilling: Stortingsrepresentant
Arbeidsgiver: Stortinget/Arbeiderpartiet

– Nylig var du ute i mediene og snakket om Norges forhold til Acer. Hva tenker du om at det fremdeles er motstand mot Norges deltakelse i Acer?
– Det som handler om Acer er veldig teknisk og krevende å sette seg inn i. Så jeg har stor forståelse for at man for det første er uenige og for det andre at det er vanskelig å forstå helheten i det. Energikrisen og strømpriskrisen har jo ikke gjort saken enklere. Det er viktig å få frem at det ikke er Acer som bestemmer energipolitikken. Det tror jeg at det er veldig mange som tror. Det er faktisk sånn at når man eksporterer kraft over landegrensen, er det viktig å få på plass et felles regelverk med de landene man har utveksling med. Det er det Acer legger til rette for. I Norge har vi trengt den utvekslingskapasiteten både når vi selv har hatt en krevende kraftsituasjon, men også for å få inntekter i perioder med overskudd av kraft.

– Hva tenker du om den massive motstanden mot endret grunnrenteskatt og høyprisbidrag for kraftbransjen?
– Jeg er i alle fall klar og tydelig på at vi har naturgitte ressurser, som er viktig for næringsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. De som da bruker av våre naturressurser skal også betale tilbake til fellesskapet. Der har vi både vannkraft, vindkraft, oppdrett, petroleum- som skaper store verdier. Så handler det om å finne gode innretninger på det som går på grunnrente og høyprisbidrag. Der vil vi få viktige innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet med utforming av regelverk Det er ikke tvil om at man må bidra til fellesskapet når man gjør bruk av våre felles naturressurser, det synes jeg er helt rimelig.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Hvordan ser du for deg at energimiksen vil være?
– Vi ser i alle fall en rivende utvikling av energisektoren, og at vi er nødt til å gjøre mer av nesten alt fremover – bortsett fra at vi må få ned etterspørselen etter fossil energi. Det er den største snuoperasjonen verden står overfor i nyere tid; at vi skal gå fra fossil energi til fornybar energi. Vi må øke fornybar kraftproduksjon, alt fra vind på land, vind til havs, solenergi. Her må vi se på hvordan vi kan få opp produksjonen av all type fornybar energi. Og så må vi Ikke minst bli bedre på energieffektivisering og bruke strømmen vi har smartere og spare mer enn vi gjør i dag.

– Hvor viktig brikke er elektrifiseringen av Norge i energiomstillingen?
– Det er helt vesentlig. Skal vi lykkes med å nå våre klimamål, må vi gå fra fossil energibruk til fornybar, og da er elektrifisering en nøkkel i den energiomstillingen vi skal gjennom. Det gjelder store deler av samfunnet vårt; blant annet transportsektoren, industri og petroleumssektoren. Vi er nødt til å lykkes i den omstillingen. Det er heller ikke alt som lar seg elektrifisere. Derfor vil det også være viktig å få på plass alternative energibærere som hydrogen og ammoniakk. Så det er en stor jobb som står foran oss!

– Hva tenker du om strømprisene – må vi belage oss på høye nivåer fremover?
– Vårt mål er at vi skal ha rikelig tilgang på ren og rimelig energi i fremtiden. Det har vært et konkurransefortrinn, og skal være et konkurransefortrinn for norsk industri også i fremtiden. Og et gode for folk. Vi har helt klare ambisjoner om at hele landet skal ha lave strømpriser. Men det betinger jo blant annet at vi får opp produksjonen av fornybar kraft. Vi må også få et nett som er tilpasset de behovene som er der ute og den produksjonen vi får på plass.

– Men hvordan skal vi få til det?
– Da må vi bygge fornybar kraft som havvind, landvind og sol og oppgradere eksisterende vannkraftverk. Vi må også energieffektivisere og få på plass et nett som får strømmen frem.

– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– For min del har jeg alltid vært opptatt av å spare strøm, jeg tror det kom inn med morsmelka. Da jeg var liten var det helt klart at vi måtte slå av dusjen når vi tok shampoo i håret. Sånn holdt vi på, og det var flere grunner til det. Men det er ekstra viktig nå som vi har en knapphet på energi, og prisene er så høye som de er i deler av landet. Det går på alt fra å være effektiv når man dusjer, slå av lys i rom man ikke bruker – til å se på oppvarming. Selv har vi kjøpt et hus for fire år siden, og vi etterisolerte og byttet vinduer og dør, for å spare på strømmen og ikke bruke mer enn vi må.

– Hva slags strømavtale har du?
– Spot. Man har jo ikke hatt noe særlig forhold til dette tidligere, men nå er det jo veldig aktuelt. Nå bor jo jeg i nord, og har vært forskånet fra de høye strømprisene.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Vi er nødt til å få opp produksjonen av fornybar kraft. Og da er jo vindkraft et alternativ som vil bidra betydelig inn i den fremtidige energimiksen. Nå har vi jo en stor satsing på havvind, men der vil det gå noen år før man får den produksjonen opp å gå. Det vi vet, er at den mest kostnadseffektive og raskeste måten å få kraftproduksjonen opp med, er vind på land. Da vil det være viktig at kommunen skal være de som avgjør om de ønsker det i sin kommune. Kommunene som legger til rette for vindkraft, skal få mer av inntektene fra vindkraft på land. Det betyr at disse kommunene vil kunne få mer penger inn i kommunekassa for å finansiere skoler, velferd og helsetjenester. Slik blir det også et gode for kommunene. Som sagt trenger vi mer kraftproduksjon, og vi har veldig mye vind i dette landet. Og mange steder har vi mye areal som bør kunne egne seg. Men det er klart at det er viktig med gode, demokratiske prosesser – som sørger for at berørte parter både er involvert og hørt.

– Har dere lagt solpanel på taket på det nye huset deres?
– Vi har ikke det. Det var et gammelt hus, det var derfor vi etterisolerte. Vi har ikke vurdert solpanel, men det er helt klart noe vi vil se på.

– Tror du vi noen gang kommer til å se kjernekraft i Norge?
– Jeg tror ikke det. Vi har jo noen helt klarte fortrinn innenfor fornybar energi. Vi har naturressursene vind, sol og vann. Men vi har lite erfaring med og tradisjon for kjernekraft. Så jeg tror det er lurt å gjøre mer av det vi er gode på. Avfallet fra kjernekraft skal håndteres – og lagres, og det er ingen enkel sak. Det vil også ta veldig mange år før vi kan ha bygget opp den kompetansen.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Ja. All den tid verden og landene rundt oss har behov for olje og gass, så mener jeg at Norge skal være en langsiktig og stabil leverandør av energi. Vi har erfaring, vi har kompetanse og vi har produksjon med noen av de laveste utslippene i verden. Jeg mener også bestemt at gass vil være en del av energimiksen i fremtiden i form av avkarbonisert naturgass. Det kan vi bruke i produksjonen av blå hydrogen og ammoniakk.

– Hvordan skal energibransjen klare å speile befolkningen bedre?
– Det er en relevant problemstilling for alle bransjer og næringer. Man bør jobbe for bedre likestilling, og det bør være en del av rekrutteringsprosessen. Vi vet jo at vi fremdeles har et kjønnsdelt arbeidsliv, så det er mange grep man må se på. Det ene er å gå tidlig inn i skole og utdanning, for karrierevalgene tas ofte tidlig i et ungt menneskes liv. Det vil være viktig å synliggjøre de mulighetene som er – og fremsnakke energibransjen tidlig i utdanningsløpet for de unge. Og så gjelder det å være offensiv og legge til rette for flere lærlinger og elever i praksis. Det handler også om å tilrettelegge arbeidsplassen fysisk med garderobeløsninger og annet – slik at arbeidsplassen virker attraktiv for begge kjønn. En siste ting: jeg har hørt at mor er veldig viktig for barns utdanningsvalg, så det er også viktig å få mor på banen!

– Hva ville du gjort hvis du fikk være olje- og energiminister for en dag?
– Da ville jeg fått på plass et hurtigspor for 420 kilovolts linje i Finnmark! Det går både til Varangerbotn og Hammerfest. Og grunnen til at jeg ville begynt med et hurtigspor her, er for å sikre forsyningssikkerheten, men kanskje mest av alt handler det om sikkerhetspolitikk. Finnmark opplever en stor befolkningsnedgang, vi ser at kraftsituasjonen blir krevede de neste årene og vi går mot et kraftunderskudd. Og det legger ikke til rette for nye, fremtidsrettete arbeidsplasser og samfunnsutvikling.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– Selvfølgelig leser jeg Europower! Der får jeg hele tiden nyttige oppdateringer. Og så har jeg en podkast jeg vil anbefale; «Energy Transition Podcast» som NTNU lager. Der får jeg flere ting i én smekk. Den har litt globale problemstillinger også. Så jeg føler at jeg får oppdatert meg på nasjonale energispørsmål, men også se det i en større kontekst. Også er den på engelsk – det er veldig nyttig å gå utfordret mitt engelske vokabular.