En betydelig forventet økning i kraftforbruket, uten at det ligger an til tilsvarende økning i kraftproduksjonen, betyr at Norge kan få kraftunderskudd i 2027.
Det skriver Statnett i en ny markedsanalyse onsdag.
I en pressemelding skriver Statnett at situasjonen for kraftmarkedene i Europa er svært krevende, blant annet på grunn av krigen i Ukraina. Prisene øker, og det er forsyningsutfordringer.
Samtidig viser den nye markedsanalysen, for perioden 2022-2027, at det ligger an til en betydelig økning i energiforbruket. Og Statnett venter ikke en tilsvarende økning i energiproduksjonen.
– Det betyr at Norge kan få et kraftunderskudd i 2027, heter det i en pressemelding.
Ny industri
Konsernsjef Hilde Tonne i Statnett viser til at fremtidens industri vil trenge mye kraft.
– Vi ser at planene om etablering av ny industri og elektrifisering blir stadig større og mer konkrete. Det utfordrer nettet, men krever også tilgang på ny kraftproduksjon. Vi skal bygge nett for mellom 60 og 100 milliarder fram til 2030, og vi trenger å få fart på utbygging av kraftproduksjon, sier hun.
Blant annet derfor venter de at kraftforbruket i Norge vil øke fra 140 til opp mot 164 terawattimer innen 2027.
Statnett skriver at privatpersoners kraftforbruk går ned på grunn av høye kraftpriser, men at planene om industriutvikling og elektrifisering påvirkes mindre av prisnivået.
Usikre på prisutvikling
De neste årene forventer Statnett at kraftprisene vil bevege seg mot et mer normalt nivå. Samtidig understreker de at usikkerheten er stor, blant annet fordi man ikke vet hvordan været og gassprisene i Europa blir.
– Vi står i en svært spesiell situasjon, og det er vanskelig å spå når utviklingen blir normal, men vi ser at situasjonen ser noe bedre ut i årene som kommer, sier konserndirektør i Statnett, Gunnar Løvås, i pressemeldingen.
Analysen, som altså er usikker, tyder på at den gjennomsnittlige prisen gjennom året blir 50 til 70 euro per megawattime i 2027.
Statnett skriver også at de venter mer varierende tilgang på kraft enn hva som har vært vanlig. Grunnen er at det europeiske energisystemet blir stadig mer preget av fornybar kraftproduksjon som varierer med værforholdene.
