Da Ella-Lovise Hammervold Rørvik (27) gikk på videregående i hjembyen Trondheim, var hun – i likhet med veldig mange andre – usikker på hva hun skulle bli eller hvilken studieretning hun skulle velge.

– Men jeg visste at jeg ville jobbe med realfag, da jeg syntes emnene fysikk, matematikk og IT var veldig spennende. På denne tiden hadde også de første «Marvel Cinematic Universe»-filmene kommet ut, og robotene og kunstig intelligens (AI) i filmene var både mystisk og spennende. Derfor føltes linjen kybernetikk og robotikk ved NTNU som en perfekt kombo for meg etter videregående, forteller hun.

Kybernetikk betyr styrmann på gresk og handler om kontroll og overvåkning av dynamiske systemer. Etter to somre ved Kongsberg-gruppen valgte Rørvik å spesialisere seg innen autonome systemer.

– Jeg visste at jeg måtte ha et fag med «dyp læring og bildeprosessering» og valgte å ta det tidlig i utdanningsløpet for å enklere kunne dra på utveksling. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hva AI faktisk var, og ble veldig overrasket når jeg oppdaget at det egentlig bare var matte og logikk. Da tenkte jeg at «OK, dette er jo faktisk noe jeg kan jobbe med.» Selv om det gjorde at litt av magien forsvant, fant jeg et meget kult fagområde som jeg fortsatte å studere gjennom flere fag.

– Var det skuffende at studiene ikke var som Marvel?

– Nei. Selv om magien forsvant, syntes jeg det var et veldig kult fagfelt som var samfunnsnyttig.

Robotene og kunstig intelligens (AI) i Marvel-filmene, særlig Iron Man, var både mystisk og spennende, syntes Ella-Lovise Hammmervold Rørvik. Foto: Marvel Studios

Inspirert av foreleser

Én av underviserne som inspirerte henne til å jobbe innen dette fagområdet, var førsteamanuensis Odd Erik Gundersen, som blant annet knyttet fagfeltet opp mot problemstillinger innen energibransjen.

– I en av forelesningene annonserte han at de lette etter studenter som ville jobbe i energibransjen – med AI. Jeg har hele tiden ønsket å jobbe med noe samfunnsnyttig. Sommerjobben var i en nystartet AI-avdeling i Trønderenergi. Det var også kult å få kombinert kunstig intelligens opp mot noe som faktisk fysisk, og ikke bare teoretisk!

Rørvik gikk ut fra NTNU som sivilingeniør i 2020, og hadde allerede fått tilbud om fast jobb etter sommerjobben i 2018. I tillegg jobbet hun deltidsjobb i 1,5 år.

– Jeg startet jo opp under koronapandemitiden, derfor var det en stor fordel at jeg hadde jobbet ved Trønderenergi gjennom studiet.

Ella-Lovise Hammervold Rørvik har jobbet med veiledning og organisering av opplegg til mange av deltidsstudentene og sommerstudentene i Trønderenergi. Her bilde av sommerstudentene med koordinatorer fra sommeren 2022. Foto: Privat

Nå har Rørvik jobbet i konsernet i litt over 2,5 år, som maskinlæringsingeniør ved avdeling AI.

– Ved avdelingen jobber vi med alt fra å undersøke om man kan bruke AI for å løse en problemstilling til å sette løsningen i produksjon. AI-løsningene brukes til å øke automatiseringen og gjøre prosessene mer datadrevne, som er spesielt viktig når vi ønsker stadig raskere respons på produksjon- og forbrukssiden.

– Var jobben som du hadde trodd?

– I starten av studiet hadde jeg ikke tenkt tanken at jeg kunne jobbe i et kraftselskap. Jeg visste ikke hvilket mangfold det fantes i arbeidsoppgaver i kraftbransjen, og tror veldig mange unge ikke vet om alle karrieremulighetene som finnes innen bransjen, sier hun.

Jobber med EU-prosjekt

For Rørvik består en vanlig dag på jobben som regel mye foran skjerm.

Her feires første handel i det lokale fleksibilitets markedet i prosjektet +CityXChange juli i år. Foto: Privat

– Jeg sitter store deler av dagen foran datamaskinen og programmerer. I tillegg er det en del møter for å planlegge og diskuterer produkter vi utvikler, både med andre avdelinger og eksterne. Nå jobber jeg hovedsakelig med hvordan vi kan utnytte fleksibilitet på forbrukersiden, og jobber blant annet på EU prosjektet +CityXChange. Der jobber vi med å sette opp et lokalt fleksibilitetsmarked, hvor vi skal være markedsoperatør og generere bud og kontrollsignaler til bygg slik at området kan benytte seg tilgjengelig fleksibiliteten. Første handel ble gjennomført i dette prosjektet 4. juli i år, forteller hun entusiastisk.

Rørvik forteller at hun ikke hadde mye kunnskap om bransjen før hun ble en del av den.

– Jeg hadde et fag innen elkraft i løpet av studiet, så jeg visste for eksempel hvordan nettet fungerte. Men det føles som at det er først de siste par årene at kraftbransjen har startet å lete etter folk med min utdanning.

Her sitter Rørvik antennevakt ved første sommerjobb. Foto: Privat

– Bransjen trenger ulik kompetanse og mangfold

Spurt om hva hun tenker om utfordringene som bransjen står overfor, svarer hun;

– Nå fremover skal vi respondere på høyere og høyere oppløsninger, og da må mye automatiseres. Da er det mye modernisering som må på plass, og det vil forandre kompetansen som kreves innen bransjen, tror hun.

– Er det noe som kan bli bedre i bransjen?

– Jeg tror man kan bli flinkere til å formidle hva kraftbransjen er. Det er ikke noe folk har tenkt så nøye over. Denne bransjen spiller en rolle i å møte energikrisen – en krise som virker litt uoverkommelig. Men jeg tror folk innser at man ikke kan løse hele krisen med én gang. Den viktige oppgaven kan gi folk lyst til å komme inn i bransjen.

At kraftbransjen ikke har så godt omdømme for tiden, er ikke noe hun tenker på i hverdagen.

– Det har jeg egentlig ikke merket noe til. Men jeg tror folk har litt fordommer mot kraftbransjen og tenker at det er en litt kjedelig bransje. Men de blir ofte overrasket over hvor høy kompleksitet det er i bransjen – når de lærer mer.

Når hun skal svare på hva slags kompetanse kraftbransjen trenger fremover, kommer svaret kjapt;

– Man må se etter mangfold. Det er veldig bra at man i bunn har folk som er gode på kraftsystemer, men man trenger også blant annet gode forretningsutviklere, sikkerhetseksperter. Man må ha mangfold, men samtidig ta vare på grunnkompetansen innen kraftbransjen.

– Trenger å minske ubalansen

– Hva tenker du om kjønnsbalansen i bransjen?

– På min avdeling er det ganske bra, men jeg kan merker det når jeg har eksterne møter. Jeg kan fort være én av få, eller til og med den eneste jenta … Vi trenger å minske denne ubalansen, i alle deler av organisasjonene, mener Rørvik.

For hun merker at det er positivt at begge kjønn er representert rundt et møtebord eller i en forsamling.

– Man merker en bedre dynamikk ved bedre kjønnsbalanse. Da blir det oftere en lettere stemning, og lettere for alle å komme til ordet. Men jeg tror dette også kommer an på alder. Personlig, så tar jeg mye raskere ordet nå enn i begynnelsen. Når man har vært i en jobb en stund, blir det enklere å ta ordet, sier hun.

På fritiden til Ella-Lovise Hammervold Rørvik er det innesysler som står høyest i kurs.

– Jeg veldig glad i håndarbeid, er hobbyfotograf, og leser sikkert altfor mye bøker, sier hun med en latter.