Navn: Ola Elvestuen
Stilling: Stortingsrepresentant, Venstre
Arbeidsgiver: Stortinget/Venstre
– Du har nylig vært ute og etterlyst en offensiv Terje Aasland når EU diskuterer den pågående energikrisen denne uken. Hvordan mener du Norge i større grad skal sette premissene?
– Norske statsråder må være så tett på politikkutforming og regelverksutviklingen i EU som overhodet mulig. Det må gjøres gjennom alle de kanaler norske direktorater og departementer har med EU, men statsrådene må også delta på lik linje med EUs statsråder på alle uformelle ministermøter der de kan delta. Det er der mye av politikken utformes. Som EØS-medlem har vi tilgang til veldig mange prosesser, men de må brukes. Det er avgjørende at Norge som nesten-medlem tar initiativ. Regjeringen må hele tiden søke samarbeid med EU-kommisjonen, bruke det nordiske samarbeidet og ha direktekontakt med land i EU.
– Bør Norge kutte gassprisene?
– Det er ikke Norge som bestemmer gassprisen, men vi kan bruke eierskapet vi har innenfor petroleumssektoren til å bidra til flere langsiktige kontrakter som kan gi flere avtaler med en lavere pris.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Vil energimiksen være annerledes enn i dag?
– Hele verdens energibehov må så raskt som mulig dekkes av fornybar energi og bruk av biomasse. For å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grad, må all bruk av fossil energi avsluttes i løpet av de nærmeste tiårene.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Vi har en klimaavtale med EU som bestemmer omfanget av de norske utslippene fram til 2030. For transport, byggebransjen og landbruk er forpliktelsen at vi skal halvere utslippene med spesifikke mål for hvert år. Det betyr en mye raskere elektrifisering. Målet om å bare selge nullutslippsbiler fra 2025 må nås, samtidig som alle transportformer de nærmeste årene må elektrifiseres i stort omfang. I tillegg kommer all elektrifisering som må skje innen eksisterende og ny industri. Etter klimaloven skal Norge kutte klimagassutslippene med 90 prosent innen 2050. Det betyr ikke at vi må slutte med all bruk av fossil energi – da er det bare rom for utslipp fra husdyra igjen.
– Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Det viktigste nå er å støtte Ukraina og avslutte bruken av russisk gass i Europa. Så lenge elektrisitetsproduksjonen er avhengig av kull og gass vil prisene forbli relativt høye. Det er bare med en aktiv klimapolitikk med utbygging av mye mer fornybar energi, som igjen vil gi Europa lavere strømpriser i årene framover.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Jeg sparer der jeg kan. Har leilighet med fjernvarme, og det var noe kona og jeg var bevisste på når den ble kjøpt.
– Hva slags strømavtale har du? Fast eller spotpris
– Vi har en helt vanlig spotprisavtale
– Hvordan skal energibransjen klare å speile befolkningen bedre – spesielt med tanke på kjønn, entnisitet, alder, utdanning etc?
– Det holder ikke bare å mene at dette bør bransjen gjøre noe med eller ha det som ledelsens overordnete målsetning. Nå har jeg lært en del om dette siden min kone Greta har doktorgrad fra BI nettopp i mangfoldsledelse. Forskning viser at skal mer mangfold oppnås raskt, må det gjøres med en målrettet strategi som forankres i hele bedriftsstrukturen og at særlig mellomlederes rolle er avgjørende.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg er for all vindkraft - bortsett fra den jeg er mot. Det vil si at på land kan vi bygge ut vindkraft som har lokalpolitisk støtte. Men selv om en kommune er for, kan det likevel ikke tillates om det går ut over regionale eller nasjonale verneverdier. Vi må også følge opp Fosen-dommen fra høyesterett og følge Norges forpliktelser om urfolks menneskerettigheter. Havvind kan vi utvikle raskere enn det regjeringen legger opp til. Det er ingen grunn til å være mot hybridkabler. Det gir et sikrere, økonomisk grunnlag for de første prosjektene. For å drive fram teknologien for flytende havvind, må vi utnytte kompetansen og økonomien i petroleumsbransjen og deres arbeid for å følge opp Stortingets vedtak om at de skal kutte olje- og gassektorens klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Bygården vi bor i, har et fint stort sydvendt tak, og det vil passe godt med solpanel. Det er egentlig bare å sette i gang arbeidet med å få det på plass. Jeg er for – så får vi se hvor lang tid det tar før jeg har et styre og flertall av beboerne som er enig med meg.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Nei, den globale oppvarmingen blir mer alvorlig for hvert år som går. Verden har allerede funnet mer enn dobbelt så mye fossile energiressurser enn det vi kan bruke for å holde oppvarmingen under 1,5 grad. Det er helt avgjørende for alle framtidige generasjoner at vi når Parisavtalens vedtatte mål.
– Hva ville du gjort hvis du fikk være olje- og energiminister for en dag?
– Først doble den første utlysningen av havvind i Sørlige Nordsjø II. Så ringe den danske ministeren for å meddele at Norge vil ha en lederrolle i samarbeidet for å utvikle havvind i Nordsjøen. Deretter lage en konkret handlingsplan for raskt å utvikle produksjon av blått hydrogen – altså utslippsfritt hydrogen fra naturgass med karbon fangst og lagring. I løpet av kvelden vil jeg få vedtatt at Norge slutter seg alle deler av REPowerEU – EUs tiltak for mye raskere utbygging av fornybar energi og energisparing for å stoppe all import av russisk gass.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– Selvfølgelig bør folk lese Europower. Jeg vil også anbefale å følge Energi og klima - spesielt deres EU-korrespondent Alf Ole Ask. Viktig og innsiktsfullt nå som det skjer så mye i Europa som er viktig for oss.
