I fjor økte produksjonen av strøm fra vindkraft med 19 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Regnskapstallene fra bransjen viser at inntektene økte i samme fart.

Regnskapene for 2020 stort sett var preget av underskudd i bransjen: bare to av de 30 selskapene hadde da et plussresultat før skatt.

I fjor snudde dette fullstendig: Nå har 23 selskaper gått med overskudd, mens bare sju vindkraftselskaper har røde tall i regnskapet.

Samlet har bransjen et ordinært resultat før skatt på 637 millioner kroner, ut fra en omsetning på 2,12 milliarder kroner. Det gir en resultatgrad på hele 30 prosent.

– Næringen har lært mye

Interesseorganisasjonen Norwea opplever utviklingen i bransjen som positiv. Etter mye vindkraftmotstand rundt om i landet, opplever de nå at aktørene har lært mye om hvordan de skal jobbe med lokal forankring.

– Nå er næringen klar for å møte nye miljøkrav og mange har en god dialog med lokalsamfunnene, så vi merker optimisme i medlemsmassen, sier kommunikasjonsansvarlig i Norwea, Robert Kippe.

– Tror dere vindkraftmotstanden har snudd litt som følge av høye strømpriser?

– Strømprisene og energikrisen i Europa øker nok forståelsen for det underliggende problemet, nemlig at vi mangler fornybar kraft og at økt produksjon er veien til lavere strømpriser. Når neste generasjon med landvind skal bygges vil folk også merke forskjellen fra de første anleggene. Næringen har lært mye og myndighetene har i tillegg gjennomført riktige og nødvendige innstramninger av regelverket som sikrer lokal involvering og høyere miljøkrav.

Når neste generasjon med landvind skal bygges vil folk også merke forskjellen fra de første anleggene

Robert Kippe, Norwea

Fosen Vind med stort overskudd

Fosen Vind er det suverent største vindkraftselskapet i Norge. Til tross for at motstanderne av vindparken har vunnet frem i Høyesterett, leverte selskapet et overskudd før skatt i fjor på 53 millioner kroner. Marginen var lavere enn bransjesnittet (8 prosent), men helt annerledes enn året før, da selskapet tok store kostnader i regnskapet og fikk et underskudd på 2,9 milliarder kroner.

Pressetalsperson i Statkraft, Geir Fuglseth, forklarer at det gode resultatet er et resultat av kraftkjøpsavtalen selskapet har med sine eiere. På grunn av avtalen har heller ikke resultatet blitt svertet av at kraftproduksjonen er lokalisert i et prisområde som har hatt lave kraftpriser (NO3).

– I forhold til det positive resultatet i 2021 var resultatet i 2020 i hovedsak påvirket av en nedskriving av anleggene, skriver Fuglseth i en e-post til Europower.

Smøla Vind 2 tjente mest penger i 2021

Vindkraftselskapet som har tjent mest penger i driftsregnskapet i fjor er Smøla Vind 2, som har registrert et overskudd på 91 millioner kroner ut fra en omsetning på 96 millioner kroner. Selskapet eies av Statkraft, og har dratt nytte av langt høyere strømpriser i fjor, framgår det av årsberetningen.

– Forbedringen av resultatet i fjor var i hovedsak knyttet til høyere oppnådde kraftpriser for produksjonen, samt at vi reverserte deler av tidligere nedskrivninger av driftsmidler, sier Fuglseth.

Fuglseth sier at framtidsutsiktene til både Smøla og Fosen Vind er antatt å være gode.

– Framtidsutsiktene er antatt å være gode gitt estimater om økende etterspørsel etter elektrisk kraft i regionen til en ytterligere elektrifisering av samfunnet med et mål om reduserte klimautslipp.

Tonstad vindpark

Tonstad vindpark, med produksjon i Sirdal og Flekkefjord kommuner i Agder, noterer seg for en voldsom forbedring i resultatet i fjor. Bedriften er det nest største vindkraftselskapet i Norge, med en omsetning på 236 millioner kroner i fjor. Overskudd før skatt ble på 57 millioner kroner, en resultatgrad på 24 prosent – altså like under gjennomsnittet i bransjen totalt.

Årsresultatet etter skatt på 49 millioner kroner blir gitt som utbytte. Vindparken er i sin helhet kontrollert av ulike utenlandske investorer.

Kjempeunderskudd i nord

Et av vindkraftselskapene som driver med underskudd i fjor, er Sørfjord Vindpark, til tross for kraftig vekst i omsetningen. Dette er nå Norges femte største dedikerte vindkraftselskap, ifølge Brønnøysundregistrene og regnskapsoversikten fra Forvalt.no. Før skatt var underskuddet på 30 millioner kroner av en omsetning på 87 millioner kroner, viser regnskapet. Sveitsiske Energy Infrastructure Partners har majoritetseierskapet av vindparken.

Vindparken er plassert i Hamarøy kommune i Nordland, men har ingen nasjonale eiere. Selskapet tåler et underskudd – egenkapitalen er på 567 millioner kroner etter fjorårets resultat.

Artikkelen fortsetter etter grafikken.

</p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a href="https://public.flourish.studio/visualisation/11122468/?utm_source=embed&amp;utm_campaign=visualisation/11122468" target="_top"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div> <p class="subhead" data-element-type="subhead" data-element-label="Body subhead">Få ansatte</p><p class="">Et typisk trekk ved de rene vindkraftselskapene er at de ikke har egne ansatte, men leier inn driftsselskaper eller driftes av ansatte i konsernet selskapet er en del av. Ifølge tjenesten Forvalt.no er det bare sju av til sammen 46 selskaper med bransjekode for vindkraftproduksjon, som har egne ansatte – til sammen 22 personer.</p><figure itemscope="itemscope" itemtype="http://schema.org/ImageObject" itemref="urn:newsml:dn.no:20220906:1291828-image" class="dp-picture dp-plugin-element dp-plugin-fotoweb portrait-right"><img itemprop="image" src="https://pictures.dn.no/fotoweb/embed/2022/09/e116b658595f418299953bef2e2b16ed.jpg" width="" height="" /><figcaption><div itemprop="headline" /><div itemprop="description"><p>Robert Kippe i Norwea sier at vindkraftnæringen har lært mye, og har tro på videre utbygging av vindkraft.</p></div><div itemprop="byline" /></figcaption></figure> <p class="subhead" data-element-type="subhead" data-element-label="Body subhead">Større produksjon i år</p><p class="">Per første halvår i år har produksjonen fra vindkraft økt med 39 prosent målt mot samme periode i fjor, fra 5,3 til 7,4 TWh, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).</p><p class="">Selskaper som er registrert i en annen bransje, men som også driver med vindkraft, er ikke med i oversikten.</p><p data-element-label="Body subhead" class="subhead" data-element-type="subhead">Tror det blir bygget mer vindkraft</p><p class="">Vindkraft er gjerne solgt på langsiktige kontrakter, og dermed vil de årlige inntektene ikke svinge like mye i takt med spotprisen på strøm, slik tilfellet stort sett er med vannkraft.</p><p class="">Kippe fra Norwea mener at sammenstillingen av resultatene er interessante, men poengterer at resultatene omfatter både gamle og nye kraftverk.</p><p class="">– Kraftverkene kan også være finansiert på forskjellig vis, så det er vanskelig å mene noe konkret på det grunnlaget. På generell basis så vet vi at Norge trenger mer fornybar energi, og at både viljen og evnen til å investere er der, skriver Kippe i en e-post til Europower.</p><p class="">Ifølge NVE er vindkraft den billigste formen for fornybar energi. Norwea tror det blir bygget en del ny vindkraft i årene framover, men poengterer at det krever lokal aksept.</p>