Kraftprodusenter som ønsker forutsigbarhet i sine inntekter, selger gjerne den fremtidige produksjonen til andre aktører i markedet til fastpris. Dette gir stabile og forutsigbare inntekter for selskapet over tid.
Fastpriskontrakter kan omsettes på strømbørsen Nasdaq, eller direkte mellom kjøper og selger, såkalt bilateralt.
Nasdaq tilbyr aktørene elektronisk handel av standardiserte kontrakter. Transaksjonene som gjøres gjennom Nasdaq, gjøres ikke opp direkte mellom kjøper og selger, men begge parter har oppgjør mot børsen.
For å sikre oppgjøret for de kontrakter som inngås, må både kjøperen og selgeren av en kontrakt, stille likvide midler til børsen som sikkerhet. Dette gir sikkerhet for alle parter frem til kontrakten skal «gå i levering».
Selgeren av en kontrakt vil, i perioder med stigende priser, løpende måtte stille mer likvide midler til børsen. De likvide midlene er i stor grad kontanter, som må overføres til oppgjørssentralen for børsen. Begrenset tilgang på kontanter har skapt en finanskrise i kraftmarkedet.
Nye regler for å unngå dominoeffekt
I kjølvannet av den siste, store finanskrisen har reglene for sikkerhetstillelse blitt endret. Det er gjort for å unngå en domino-effekt i økonomien - hvor en konkurs kan dra med seg flere andre konkurser. Det holder ikke lenger å stille en bankgaranti til børsene. Sikkerheten som må stilles til børsen skal være såkalt likvide. Det kan være lett omsettelige verdipapirer, men er i stor grad er det kontanter som overføres til en clearingkonto hos børsen.
Kraftselskapene er stort sett meget solide, og de er for tiden inne i en superlønnsom periode. Men rikdommen til kraftselskapene ligger i turbiner og produksjonsanlegg, ikke nødvendigvis som penger i banken. Siden sikkerheten må innbetales i kontanter, er aktørene nå satt i en skikkelig stram likviditetssituasjon.
Selger må stille mer sikkerhet når prisene stiger
Si for eksempel at en vannkraftprodusent har solgt 1 TWh til 50 øre/kWh for levering neste år. Produsenten vet at 50 øre/kWh er over kostprisen for å produsere strøm og vet samtidig at fremtiden vil være lønnsom.
Ved avtaleinngåelse er markedspris og kontraktspris like, og aktørene trenger ikke stille stor sikkerhet til børsen.
Frem mot levering, som starter januar neste år, stiger prisene i fremtidsmarkedet til 350 øre/kWh. Produsenten ser at salget på 50 øre/kWh kunne vært gjort på et mer profitabelt tidspunkt, men vet at 50 øre/kWh uansett er lønnsomt.
Siden ikke børsen skiller mellom aktører som har faktisk kraftproduksjon i fremtiden, og de som spekulerer i strømmarkedet, må aktøren vise, overfor børsen, at de er i stand til å gjøre opp kontrakten ved levering.
Produsenten, i dette eksempelet, må derfor stille sikkerhet for differansen mellom den prisen strømmen ble solgt til og den prisen tilsvarende kontrakt blir omsatt til nå.
"Tapet" produsenten har på denne kontrakten har nå blitt 300 øre/kWh (350 øre minus 50 øre) for 1 TWh. Produsenten må derfor stille sikkerhet for at de klarer å gjøre opp det finansielle tapet på 3 milliarder kroner (300 øre/kWh x 1 milliard kWh).
Så selv om produsenten har solgt en kontakt som vil gi lønnsomhet i fremtiden, må produsenten i mellomtiden stille store beløp som sikkerhet til børsen.
Dersom det ikke stilles sikkerhet til børsen, må aktørene gjøre opp kontraktene i markedet. Det betyr at produsenten må kjøpe tilbake kontrakten til 350 øre/kWh og dermed realisere et tap på 1 milliard.
For å unngå tvangssalg i markedet stiller nå finske og svenske myndigheter opp med gullkortet for å sikre den finansielle stabiliteten i kraftmarkedet. Sverige stiller opp med 250 milliarder kroner, mens de finske myndighetene stiller opp med 10 milliarder euro.
Med fremtidspriser i strømmarkedet som nå ligger mer enn ti ganger så høyt som normalt, har kravene for sikkerhetstillelse fra aktørene økt kraftig det siste året.
Norske myndigheter sier de følger nøye med på utviklingen, men at vurderingen per nå er at det ikke er behov for tiltak mot norske selskaper nå. Svenske og finske tiltak vil redusere risikoen for uro i det finansielle systemet, heter det i en pressemelding fra finansdepartementet søndag.
