Det satses for fullt på havvind i Europa, og Norge ønsker å være med på den storsatsingen. De to feltene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er åpnet for havvindkonsesjoner, men det gjenstår fortsatt grunnleggende avklaringer om blant annet hvordan de skal tilknyttes land.
Et av de store spørsmålene er hvorvidt en såkalt hybridkabel er en utenlandskabel.
Det er viktig fordi regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er uenige om dette, og det er et spørsmål som er avgjørende for hvordan de kommende norske havvindparkene skal kobles opp mot det eksisterende strømnettet i Norge og kanskje også andre land i Europa.
Regjeringsplattformen sier nei til utenlandskabler
Uenigheten om hybridkabler dukket første gang opp under Arendalsuka i 2021. På en paneldebatt om den norske havvindsatsingen, kom Marit Arnstad fra Senterpartiet med en uttalelse om at havvinden ikke må brukes som en åpning for flere utenlandskabler.
– Hvis havvind på nettsiden bare utformes slik at havvinden blir en ny node, har man bare laget en ny mellomlandsforbindelse, sa Arnstad i august 2021.
Dette synet har verken hun eller Senterpartiet gitt slipp på, men i regjeringserklæringen har regjeringen kun forholdt seg til utenlandskabler. I Hurdalsplattform står det klart og tydelig at regjeringen «ikke vil godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden».
Det betyr at hybridkabler ikke vil godkjennes av regjeringen dersom de anses å være utenlandskabler. Det kan skape store utfordringer for den norske satsingen på havvind, og i ytterste konsekvens kan det føre til utsettelser og store forsinkelser.
18 utenlandskabler
En utenlandskabel er en forbindelse mellom prisområder i to forskjellige land. Den gjør det mulig å utveksle strøm basert på etterspørsel uttrykt ved pris fordi den er integrert med det europeiske kraftmarkedet. Det betyr at den kan sende strøm fra et prisområde med lavere strømpris til et prisområde med høyere strømpris, og så mottar eierne av utenlandskabelen prisdifferansen i form av flaskehalsinntekter.
Norge har totalt 18 utenlandskabler som kobler strømnettet vårt til naboland:
- Sverige (9 strømledninger: 3200-3600 MW))
- Danmark (4 sjøkabler: ca. 1700 MW)
- Russland (50 MW)
- Finland (70-120 MW)
- Nederland (NorNed: 700 MW)
- Tyskland (NordLink: 1400 MW)
- England (NSL: 1400 MW)
Syv av disse er sjøkabler. Det er de som går til Danmark, Nederland, Tyskland og England.
Hvis hybridkabler er utenlandskabler, kan det bli flere av de etter hvert som havvindsatsingen tar seg opp.
Statnett har ingen offisiell mening om hybridkabler
Det er Statnett som eier og håndterer de norske utenlandskablene, og Europower tok derfor kontakt for å høre om de har en offisiell formening om hvorvidt hybridkabler anses å være utenlandskabler.
Etter at Statnett har gått opp dette internt, får vi beskjed om de ikke har en offisiell mening om det. De henviser isteden til Olje- og energidepartementet for å avklare dette spørsmålet om hybridkablene.
Der har de foreløpig ikke et klart svar å komme med. For som Europower tidligere har rapportert, er det flere som lurer på hva regjeringen mener om dette.
I den muntlige spørretimen i Stortinget 12. januar, stilte tidligere statsminister Erna Solberg om regjeringen kunne oppklare om Hurdalsplattformen setter en stopper for hybridkabler. Det kunne ikke nåværende statsminister Jonas Gahr Svare på.
– Vi trenger en klarere definisjon av hva hybrid-havvind vil bety, hva de fulle implikasjonene er av at det kommer kraft fra land til en havvindmølle, og om det betyr at det er direkte kraftoverføring fra Norge til andre land. Dette må vi gå grundigere inn i, det er ikke grundig opplyst, sa Støre i spørretimen.
Regjeringen og departementet har dermed ikke et klart svar på hvorvidt hybridkabler må anses å være utenlandskabler.
Radialer eller hybridkabler
For å finne ut av det må vi derfor se på hva som har blitt sagt og skrevet om hybridkabler tidligere, og hvordan de faktisk fungerer. For å forstå dette, må vi vite forskjellen på radialer og hybridkabler.
Da den forrige regjeringen la frem Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs ut på høring i fjor sommer, ble det lagt til grunn at havvindparkene skulle knyttes direkte til land gjennom det som kalles radialer. Dette er strømkabler som kun sender strømmen én vei, fra havvindparkene og inn til land.
– Det legges opp til at vindkraftanlegg i første omgang vil tilknyttes gjennom radialer, enten til land i Norge, til utlandet eller tilknyttes petroleumsinstallasjoner, heter det i veilederen.
Dette er tilnærmingen som så langt er mest brukt på havvindparker, deriblant av Storbritannia. Med radialer blir havvindparkene en del av prisområdet de er tilknyttet.
For Sørlige Nordsjø II vil det i praksis innebære at havvindparkene blir en del av Sør-Norges elspotområde NO2 dersom de blir tilknyttet med radialer, mens Utsira Nord vil bli en del av Vestlandets prisområde NO5.
I tillegg til at kapasiteten på slike strømkabler kun kan utnyttes én vei, skaper de også behov for et eget ilandføringspunkt for hver eneste kabel. Det går fint så lenge det er snakk om noen få havvindparker, men havvind er et stort satsingsområde for både Norge og Europa. Det betyr at det blir veldig mange havvindparker i årene fremover, og hvis alle skal ha radialer blir det krevende å finne plass til alle.
I sitt høringssvar til veilederen tok derfor Statnett til orde for at det åpnede feltet i Sørlige Nordsjø II bør settes opp med hybridkabler.
– Statnetts analyser viser at en hybrid nettløsning er vesentlig mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn en radiell tilknytning, blant annet på grunn av den relativt korte avstanden til andre land. Statnett mener at det allerede fra første byggetrinn må vurderes å koble produksjonen her til flere land via en hybrid nettløsning, skriver Statnett.
En hybrid nettløsning betyr at det er mulig å koble havvindparkene til flere land, og så kan strømmen sendes dit den trengs mest. Det vil si prisområdet med høyest strømpris.
Statnett er tydelige på at de gjør som de får beskjed om, men det er ingen tvil om at de mener at hybridkabler er det foretrukne valget for Sørlige Nordsjø II.
– Statnetts analyser viser at en hybrid nettløsning er vesentlig mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn en radiell tilknytning, blant annet på grunn av den relativt korte avstanden til andre land. Statnett mener at det allerede fra første byggetrinn må vurderes å koble produksjonen her til flere land via en hybrid nettløsning, skriver Statnett i sitt høringssvar til veilederen.
I motsetning til radialer, kan hybridkabler sende strømmen begge veier. Det betyr at de også kan sende strøm fra land og ut til havvindparkene. Det er i utgangspunktet meningsløst, med mindre strømmen brukes til noe der ute eller blir sendt videre til et annet land gjennom hybridkabelen på den andre siden av havvindparken.
Statnett sammenlignet hybridkabler med utenlandskabler
Det er ikke noe nytt at Statnett ønsker å knytte havvindparkene til land gjennom hybridkabler. Det skrev de også i sitt høringssvar til høring om havenergiloven og forslag om åpning av område for fornybar energi til havs tilbake i 2019. Der argumenterte de også for hybridkabler til og fra Sørlige Nordsjø II, og de var tydelige på at det åpnet for å bruke hybridkablene som mellomlandsforbindelser.
– Det vil trolig være aktuelt å knytte eventuelle vindparker i dette området til Norge, kontinentet og/eller UK. På visse vilkår kan dermed nettanlegget for tilknytning til land også bli en mellomlandsforbindelse, skriver Statnett i sitt høringssvar.
Statnett argumenterte for at kraftproduksjonen til havs må ses i sammenheng med kraftsystemet på land, og at de har både erfaringen og kompetansen som trengs for å kunne ta ansvaret for å koordinere Sørlige Nordsjø II dersom det skulle åpnes.
I høringssvaret skriver Statnett også at havvind som et hybridprosjekt åpner for at det kan bli en del av en utenlandsforbindelse, og argumenterer for at de bør få en sentral rolle nettopp fordi de har mye erfaring med å eie og drive utenlandsforbindelser.
– Det kan derfor være naturlig at Statnett får en rolle også til havs på sikt for hybridprosjekt der utvikling av offshore vindkraft vil kunne bli del av en utenlandsforbindelse. Dette vil tilsvare Statnett formelle rolle i dag som eier og systemoperatør av utenlandsforbindelser, skriver Statnett.
Selv om Statnett ikke har en offisiell mening om hvorvidt hybridkabler er utenlandskabler, har de dermed skriftlig gitt ganske tydelige indikasjoner på at det er det de anser de for å være.
Informasjonsmøte om havvind
Det har de også gjort muntlig på et informasjonsmøte om havvind som de arrangerte 25. januar i år. Der presenterte Statnett informasjon fra en rapport om havvind som de planlegger å legge frem i løpet av februar.
Innleggene på seminaret er tilgjengelig i opptak på Statnetts hjemmeside, og presentasjonene kan lastes ned her.
På slide 24 fremhever Statnett at hybridkabler gir økt ressursutnyttelse gjennom kraftutveksling. Der står det at ledig kapasitet på hybridkablene kan utnyttes til utveksling av strøm:
«En hybrid gir både tilknytning av havvind og utnytter samtidig nettet til kraftutveksling når det ikke blåser for fullt. Dette gir bedre ressursutnyttelse og dermed handelsnytte i form av netto økning i hhv flaskehalsinntekter, PO/KO* og tap.»
PO er en forkortelse for produsentoverskudd mens KO står for konsumentoverskudd. Dette er indirekte effekter som viser hvordan kraftprodusentene får økt verdi som følge av høyere strømpris på grunn av hybridkablene.
På slide 31 skriver Statnett at «ledig kapasitet brukes til kraftutveksling», og på slide 38 skriver de at «tilknytning via hybrid øker også flyten sørover ved eksport».
Dette bekrefter indikasjonene om at hybridkabler reelt sett er utenlandskabler.
Europower har bedt om å få et dybdeintervju om hybridkablene med fagfolkene i Statnett, og vil komme tilbake med mer om hvordan Statnett ser på nettløsningene til havvinden når de har ferdigstilt sin havvindrapport.
EU vil ha havvind med grensekryssende forbindelser
Statnett er ikke alene om å antyde at hybridkablene er utenlandskabler. Vi finner også klare indikasjoner på at EU mener det samme om hybridkablene.
19. november 2000 la EU frem sin offshore-strategi for fornybar energi. Der skriver de at det fortsatt vil være aktuelt å bruke radialer til havvinden i land som er i startgropen med sine satsinger, men de påpeker at det samtidig pågår et arbeid for å bygge grensekryssende forbindelser for strømhandel og forsyningssikkerhet.
«In parallel, the national grid transmission system operators (TSOs) are also expected to continue to build cross-border interconnectors for electricity trading and security of supply.»
EU-kommisjonen skriver rett ut at hybride havvindprosjekter åpner for sammenkobling av strømnettet mellom flere land.
«The main difference between the grid connected radially and a hybrid projects is that the grid has a dual functionality combining electricity interconnection between two or more Member States, and transportation of offshore renewable energy, to its sites of consumption.»
Hovedforskjellen mellom radiale og hybride strømkabler er altså at hybridkablene, i tillegg til å overføre strømmen fra havvinden til land, også kan brukes til å utveksle strøm mellom to land. I EUs øyne er det en positiv tilleggsgevinst ved å velge hybridkabler fremfor radialer.
Offshore elspotområder med utveksling og flaskehalsinntekter
At EU-kommisjonen ser på hybridkabler som utenlandskabler blir ekstra tydelig når man ser på deres beskrivelse av hvordan de ser for seg at nettet til havs skal organiseres.
EU-kommisjonens strategi beskriver opprettelsen av offshore bidding zones (OBZ). Det er elspotområder som ligger ute i havet, og som er tilknyttet prisområdene i to eller flere land.
«Establishing an offshorebidding zone for a hybrid project can be done in a way that is compatible with the electricity market rules and can be a well suited option for a large scale-up of offshore renewables, as it ensures that renewable energy can be fully integrated into the market by simultaneously integrating renewable energy and using cross-border interconnections for trade.»
EU ser etableringen av offshore elspotområer med hybridkabler kan gjøres på en måte som er kompatibel med strømmarkedets etablerte markedsregler, og de fremhever muligheten for strømutveksling på tvers av landegrensene som en god tilleggsgevinst.
De legger til at løsningen med hybridkabler ut til havvindparkene også bidrar til bedre forsyningssikkerhet, noe som er et hyppig brukt argument for utenlandskablene.
«This approach ensures that renewable electricity can flow to where it is needed, becoming part of the electricity schedules and supporting regional security of supply.»
Hybridkabler gjør det samme som utenlandskabler
En hybridkabel settes i utgangspunktet opp for å overføre strøm fra havvind til land, men den tilknyttes to eller flere land/prisområder. Når det blåser produseres det strøm, og den sendes til landet/prisområdet med høyest strømpris.
Dersom det ikke blåser i det hele tatt eller dersom det er lite vind, og det dermed er ledig kapasitet på hybridkablene, kan hybridkablene også brukes til å overføre strøm fra land i henhold til de samme markedsreglene på kraftbørsen som utenlandskablene forholder seg til. Når det skjer mottar eierne av hybridkablene flaskehalsinntekter fra prisforskjellene på samme måte som på utenlandskablene.
Det er dermed veldig få forskjeller mellom utenlandskabler og hybridkabler. I praksis er den eneste forskjellen at hybridkabler har egen kraftproduksjon, og at kraft fra land kun får utnytte ledig kapasitet på kabelen.
Denne forskjellen er imidlertid ikke så stor. For som Statnett nevnte på havvindseminaret, kan et offshore elspotområde i stor grad sammenlignes med elspotområdet DK1 i Danmark. Der er det ofte stor vindkraftproduksjon som eksporteres ut når det blåser kraftig, og så fungerer DK1 som et transittområde som videresender strømmen fra Norge til resten av Europa når det er vindstille.
Det er derfor vanskelig å argumentere for noe annet enn at hybridkabler reelt sett er utenlandskabler.
En potensiell forskjell
Det er likevel ikke gitt at en fremtidig hybridkabel blir det samme som en eksisterende utenlandskabel.
For selv om EU-kommisjonen argumenterer for hybridkabler med henvisning til at de kan bruke det samme etablerte regelverket for strømutveksling og krafthandel, er det mulig å se for seg at man i forkant kan bli enige om noen justeringer av regelverket for hybridkablene.
Slik det er med dagens regler for utenlandskabler, har ikke Norge eller andre land lov til å begrense kapasiteten på utenlandskablene av andre hensyn enn driftssikkerheten i «day ahead»-markedet det kommende døgnet.
Hvis man derimot fremforhandler en mulighet for å sette begrensninger, for eksempel av hensyn til fyllingsgraden i norske vannmagasiner eller kraftsituasjonen i Norge, så vil det etablere en forskjell mellom hybridkabler og utenlandskabler.
Så spørs det selvsagt om det lar seg gjøre. Havvinden og hybridkabler er ikke en særskilt norsk problemstilling. Dette er noe store deler av Europa er involvert i, og EU er opptatt av å lage regelverk som er mest mulig like på tvers av medlemslandene.
