Overskriftene fra pressekonferansen blir nok at de tre partiene i forliket øker satsen i regjeringens strømstøtte-pakke til 55 prosent. Staten skal altså ta 55 prosent av regningen når strømprisen er over 70 øre/kWh. De er også enige om at borettslag skal få ta del i strømstøtten.

Men for bransjens del er det store spørsmålet hva som skjer med innføring av den nye nettleie-modellen. De tre partiene er enige om å utsette kravet om å innføre ny nettleie fra nyttår.

I en pressemelding sier Terje Aasland i Ap at innføring av effekttariffer har vært og er omdiskutert.

– Vi mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge et forskriftskrav om innføring av effekttariffer fra 1. januar 2022, sier han.

I pressemeldingen legger Ole André Myhrvold i Sp til mange forbrukere er usikre på effekten av ordningen og hvordan de skal forholde seg.

– Det er viktig at nettselskapene nå gir tilstrekkelig og god informasjon om ordningen og at en eventuell iverksettelse ikke skaper utfordringer for nettselskapene i å gjennomføre strømstøtteordningen, sier han.

Dette skjer altså noen for dager før selskapene skal innføre den nye leien. Selskapene har innrettet alle sine systemer etter den nye modellen, og kundene er informert.

Ap: – Opp til selskapene

Det virkelige kaoset startet på pressekonferansen. Der fikk de tre partiene spørsmål hva endring av forskrift innebærer. Aasland fikk spørsmål fra en journalist:

– Aasland, endringene som gjøres på nettleie, kan du garantere at den nye nettleien ikke innføres på nyåret 2022? Det er ikke noe åpning for nettselskapene å komme rundt dette?

– Nei, det er ikke det vi sier. Det vi sier er at vi ikke skal kreve at den nye nettleien innføres 1. januar 2022, og den skal heller ikke være krav om at den innføres i løpet av våren. Dette handler også om at nettselskapene er i en veldig presset situasjon ved at de skal administrere strømstøtte-ordningen, så det må være opp til selskapene. Det vi sier er altså at vi ikke kommer til å kreve at nettleien blir innført, vi utsetter forskriften som ligger som grunnlag for innføring av effekttariffer fra 1. januar, den skal ikke iverksettes i løpet av våren 2022. Det er enigheten her, sa Aasland.

Så kom det uhørbart spørsmål fra pressen som var tilstede.

– Det må være opp til selskapene hvordan de vil håndtere dette med nettleien innenfor det regelverket som til enhver tid gjelder, svarte Aasland.

SV: – Vi vil forfølge lovligheten

Da brøt Lars Haltbrekken i SV inn med et helt annet budskap:

– Jeg må bare kommentere dette. Det har vært en viktig sak for SV å få utsatt innføringen av de nye ordningene, fordi det har med rette skapt stor bekymring blant folk. Vi frykter at de nye ordningene som er foreslått vil sette en brems på arbeidet med energieffektivisering. Hvis det er noen nettselskaper som vil prøve å innføre ordningen i ly av eksisterende forskrift, så tror jeg at de nettselskapene vil pådra seg et betydelig omdømmeproblem. Og da vil vi forfølge saken og stille spørsmål ved lovligheten deres til å gjøre det, sa Haltbrekken.

Motstridende budskap

Beskjeden fra SV-politikeren står i skarp kontrast til det RME-sjef Tore Langset sa til Europower tidligere denne uken.

Budskapet til Langset var at en utsettelse av fristen i forskriften ikke vil bety at innføring av nye nettleie må utsettes.

– Det som er vedtatt er et påbud om at ny modell skal innføres, det er ikke et forbud mot å innføre modellen allerede nå. Derfor vil det ikke ha noe praktisk betydning om politikerne vedtar å utsette forskriftsendringen, sa Langset.

Forliket mellom Ap, Sp og SV om å utsette fristen, står også i kontrast til beskjeden fra olje- og energiminister Marte Mjøs Persen tidligere denne uken. Hun slo fast at en utsettelse ikke er tilrådelig.

Europower vil følge opp denne saken.