Denne uken kom den oppsiktsvekkende avgjørelsen fra Høyesterett om at konsesjonene gitt til de to vindkraftparkene Roan og Storheia til Fosen Vind, er ugyldige fordi utbyggingen er i strid med reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.
Det mange lurer på i etterkant av avgjørelsen, er hvilke konsekvenser dette kommer til å få.
Førsteamanuensis Katrine Broch Hauge ved Nordisk institutt for sjørett trekker frem en konsekvens av avgjørelsen i Høyesterett som er verd å merke seg – knyttet til artikkel 27 i den internasjonale konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, også kalt SP 27.
– Det som er klart er at dommen har gitt en klarere forståelse av hvordan SP 27 skal forstås og håndheves. Avgjørelsen har generelt stor betydning og vil gi noe mer forutsigbarhet - både for de samiske interessene og for utbyggere, sier hun til Europower.
Likevel understreker hun at hver sak må sees for seg, og vurderes konkret i relasjon til det folkerettslige vernet.
– Det er en streng norm i dag. Konkret har Høyesterett uttrykt at det vil foreligge en krenkelse av rettigheter etter SP artikkel 27 dersom inngrepet fører til «vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse». Det er altså ikke slik at ethvert tiltak for berører samiske interesser vil være i strid med SP artikkel 27. Et særlig viktig moment som trekkes frem fra Høyesterett, er at disse tiltakene som er i strid med artikkel 27, truer den sørsamiske kulturen – som er særlig sårbar.
En annen klargjøring som Høyesterett kommer med i sin avgjørelse, er at når noe er i strid med artikkel 27, er det normalt ikke rom for avveininger.
– Utbygger vil ikke bli ikke hørt dersom det er i strid med artikkel 27. Det kan være annerledes der det er tydelig at klima eller miljøhensyn står mot minoritetsgruppers vern, men i akkurat denne saken avviser Høyesterett dette – fordi utbygger hadde andre alternativer.
– Anlegget er folkerettsstridig
Når vi kommer inn på punktet om samiske interesser nå kan kreve at de 150 turbinene rives, svarer Broch Hauge forsiktig.
– Det jeg kan si, er at dette er en dom der Høyesterett har tatt stilling til innholdet i konsesjonsvedtaket - som del av en ekspropriasjonssak. Poenget er at det ikke er noen automatikk i at turbinene nå kan rives. Like klart er det at anlegget – slik det står der i dag – er folkerettsstridig, mener hun.
I avgjørelsen fra Høyesterett heter det videre at det «uten avbøtende tiltak foreligger krenkelse».
– Jeg antar at dette er et veldig krevende spørsmål for alle parter - forvaltningen, det samiske miljø og utbygggerne. Her må man ha en prosess for å finne frem til hva som er «tilstrekkelege avbøtende tiltak». Her må jeg understreke at forvaltningen står i en krevende situasjon når man skal gjøre slike vurderinger etter at vindkraftparken er oppe og står. Det hadde vær så klart vært mer gunstig å finne avbøtende tiltak da konsesjonen ble gitt - enn nå.
– Skaper denne avgjørelsen presedens for andre saker?
– Det skaper selvsagt presedens når Høyesterett nå har sagt hvordan en regel skal forstås. Men som sagt må hver sak vurderes for seg. Dommen viser at det er den totale virkningen på reindriftsinteresser som er viktige, og er slik sett med på å understreke hvor viktig det er med en helhetlig tilnærming til arealbruk.
– Saken er komplisert rettslig å overskue
Partner og advokat i advokatfirmaet Hjort, Kristin Bjella, er akkurat på vei inn i podkaststudio for å lage en sending for podkasten «Energisk» om akkurat denne saken – når Europower får henne på tråden.
– Det alle spør seg om nå, er jo hvilke konsekvenser dette får. Det er slått fast at selve konsesjonen er ugyldig, men dommen avgjør ikke noe annet enn nettopp det. Den rettslige siden er nokså komplisert å overskue nå. Saken impliserer mange parter og kan blant annet reise spørsmål om erstatningskrav mot staten, siden det er de som har fattet det ugyldige vedtaket, mener hun.
Både reineiere og vindkraftmotstanderne i Motvind Norge har tatt til orde for at nå må over 150 vindturbiner rives. Men så lett er det ikke, mener Bjella.
– Jeg ser at Motvind mener at nå må det bare rives. Men at konsesjonsvedtaket er ugyldig gir ikke automatisk grunnlag for riving eller tilbakeføring av eiendommen. Myndighetene må vurdere saken på ny, og vurdere om konsesjonen kan gis, eventuelt på andre vilkår.
– Dommen vil måtte legges til grunn for nye konsesjoner
Mange gitte konsesjoner for vindkraftanlegg berører jo reindriftsinteresser. Betyr dette at også andre konsesjoner kan endres som følge av dommen?
– Ikke direkte som følge av denne saken. Høyesterett har tatt stilling til denne konkrete saken og denne konsesjonen. Hvilken betydning dommen har for ande gitte konsesjoner, må vurderes helt konkret for den enkelte sak. Men det er klart at de prinsipielle uttalelsene i dommen vil måtte legges til grunn for nye konsesjoner.
Konsesjonene til de to vindparkene er jo gitt av Olje- og energidepartementet, og om dette nå kan skape presedens i andre saker, er Bjella usikker på.
– For betyr dette at alle konsesjoner kan endres?
– Nei, det vil jeg ikke si. Høyesterett har tatt stilling til denne konkrete saken og denne konsesjonen. Nå skal de nok vurdere konkret hvordan denne saken berører reindriften andre steder. Noen av uttalelsene i Høyesteretts avgjørelse vil kunne ha betydning for senere saker og kanskje også allerede gitte konsesjoner, sier Bjella.
