På en paneldebatt under Arendalsuka om energiomstillingen i transportsektoren gikk diskusjonen på hvordan utslippene fra transport på land, til sjøs og i luften skal kunne kuttes med 50 prosent innen 2030. Debatten ble arrangert av St1, og ledet av Europower.

Transportsektoren står for omtrent en tredjedel av Norges CO2-utslipp, og det kommer fra fossile energikilder som omgjøres til forskjellige typer drivstoff. Det er derfor snakk om en enorm omstilling som må gjennomføres på svært kort tid, men Jarand Rystad mener historien er full av raske omstillinger i energibransjen.

Rystad er gründer og sjef for Rystad Energy. De er et globalt analysebyrå som trolig er mest kjent for sine detaljerte analyser av og for oljebransjen. Så sent som tirsdag denne uken fikk de mye oppmerksomhet for nettopp det da en rapport de har utarbeidet for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, ble brukt av programleder Fredrik Solvang under partilederdebatten på NRK. Analyseselskapet jobber imidlertid også mye med fornybar energi, og gjør tilsvarende analyser på det området.

Analysesjefen var da også svært optimistisk på vegne av det grønne energiskiftet. I sin innledning på paneldebatten om transportsektoren viste Rystad-sjefen til 1940- og 1950-tallet da kull var ekstremt viktig for transportsektoren. Den gangen ble det heftig diskutert hvordan de skulle få tilgang til nok kull for å dekke behovet fra blant annet togene. Det ble i stor grad løst gjennom tilgangen til olje, og blant annet diesel. I løpet av kun 15 år ble bruken av kull i transportsektoren redusert med hele 95 prosent.

Rask disrupsjon i energibransjen

Etter paneldebatten tok Europower en prat med Rystad for å spørre mer om raske energiomstillinger.

– Når ny teknologier blir billigere og bedre vil ingen lenger ha den gamle teknologien. Da får du et veldig raskt skifte, sier Rystad.

Han viser til at dette er helt vanlig når det gjelder såkalte disruptive innovasjoner, og trekker frem en rekke eksempler fra IT-bransjen. Det var der professor Clayton Christensen kom frem til sine innovasjonsteorier om disruptiv innovasjon, og det hang mye sammen med at utviklingen går veldig fort i IT-bransjen.

Christensen viser for øvrig også til andre bransjer i sine bøker om disrupsjon, men i energibransjen innvendes det ofte at omstillingene tar mye lengre tid. Det mener Rystad er en myte.

– Det er mange eksempler på totale omskiftinger i energibransjen, sier Rystad til Europower.

Han trekker frem hvordan skiferoljen plutselig kom inn og endret oljemarkedet.

– Skiferoljen kom inn og revolusjonerte oljetilbudet. I løpet av fem år gikk det fra null til himmelen med ny teknologi, sier Rystad.

Han trekker også frem kullkraften i Asia, og mener at det bør være fullt mulig å bygge ut sol og vind like raskt.

– Den vokste ekstremt fort. De bygde 4100 boilere i løpet av 15 år. Hvis du klarer å bygge vind og sol like fort - du trenger ikke å bygge det fortere - så har du gjort hele energitransisjonen hvis du investerer like mye, sier Rystad.

Kina ferdigstiller påbegynte kullkraftverk

Kina og kullkraft er en verkebyll i enhver debatt om klimaet og klimatiltak. Det smerter å gjøre klimatiltak som monner, og et av argumentene som ofte brukes er at det hjelper lite om Norge kutter sine små utslipp så lenge Kina øker sine gjennom blant annet å bygge nye kullkraftverk.

Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner.

– Kina beslutter ikke ny kullkraft nå, men de har hatt en del under utbygging. Nå lønner det seg ikke lenger, sier Rystad.

Han påpeker at energiomstillinger går fort, og at Kina fort kan snu seg rundt også når det gjelder kullkraften så fort de får nok fornybar energi opp og gå.

Mener India er kullverstingen

Det betyr ikke at problemet med kullkraft på global basis er i ferd med å gå helt over, men det er få land som fortsatt satser på kull.

– De eneste som gjør det nå, er India. De har mye lokalt kull av dårlig kvalitet som de har bestemt seg for å benytte til egen energiproduksjon. Det mener jeg er et misforstått populistisk politisk vedtak i India, sier Rystad.

Rystad forteller at India ikke vil importere solcellepanel fra Kina. De vil heller produsere det selv, men kvaliteten er for dårlig og de er ikke konkurransedyktig.

– De gjør det av hensyn til lokale arbeidsplasser og sånne hensyn. Det er det jeg ser på som den verste klimapolitikken nå. Det er kullpolitikken i India, sier Rystad, sier Rystad.

Tror på blått hydrogen

Hvis transportsektoren skal lykkes med å halvere sine utslipp må stadig mer av transporten elektrifiseres, men det er ikke alt som kan dekkes direkte av elektrisitet. Mye av det må trolig dekkes via hydrogen.

Selv om Rystad er svært optimistisk når det gjelder muligheten for et grønt skifte i transportsektoren, er han ikke fullt så optimistisk på vegne av såkalt grønt hydrogen. Det vil si hydrogen produsert gjennom elektrolyse der man bruker fornybare energikilder som vannkraft eller vindkraft.

– Grønn hydrogen har energi balansemessig bare en logikk når du ikke har andre avtagere av det elektronet, sier Rystad.

Han mener derfor at behovet for hydrogen bør dekkes gjennom såkalt blått hydrogen. Det vil si hydrogen produsert fra gass med karbonfangst og -lagring (CCS).

Slik det er nå, er imidlertid ikke blått hydrogen helt klart for massemarkedet. Det betyr at hydrogen produsert fra gass fortsatt må leveres som såkalt grått hydrogen, altså uten at man får tatt ut CO2. Rystad mener imidlertid at vi er nærmere gode løsninger for dette, og har større tro på det enn det grønne hydrogenet.