Det er stor interesse for havvind, både i Norge og internasjonalt. Så langt har hele 13 grupperinger meldt sin interesse for å bygge ut havvind i en eller begge de to åpnede feltene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
Interessen er så stor at bransjeaktørene allerede har stilt spørsmål ved om det åpnes for nok havvind. I Utsira Nord åpnes det for inntil 1500 MW havvind og i Sørlige Nordsjø II åpnes det for inntil 3000 MW. En eventuell dobling, slik flere aktører ønsker, vil imidlertid kreve et nytt vedtak av Kongen i Statsråd.
Det vil i så fall kunne føre til forsinkede prosesser, og det er noe bransjen ikke ønsker. For det tar lang nok tid som det allerede er.
Tror ikke på norsk havvind før 2030
Tidligere i år uttalte seksjonssjef Ann Myhrer Østenby til Klassekampen at NVE ikke tror det blir noen ny havvind før 2030.
– Per nå er det ingen større havvindprosjekter som ser ut til å bli realisert før 2030, sa Østenby til Klassekampen i april.
Det er et syn hun fortsatt står fast på når Europower tar kontakt for å høre hvor fort det kan gå, og hva det står på.
– I våre langsiktige analyser fra 2020 har ikke vi lagt inn havvind før 2030, sier Østenby til Europower.
Det står ikke på viljen, men det å sette opp mange gigantiske vindturbiner ute i sjøen krever planlegging, utredninger og en rekke avklaringer. Det påvirker alt fra miljø til skipsfart og fiske, samt en integrasjon med resten av strømnettet. Konsekvensene kan være store, og det er mange som blir berørt. Havvindprosjektene må derfor gjennom en omfattende konsesjonsprosess, og der skal det ikke kuttes i svingene.
Konsesjonsprosessen kan ta minst åtte år
Østenby viser til en rapport som NVE utarbeidet i 2020 der de tok for seg konsesjonsprosessen for vindkraft på land. I vedlegget til rapporten skisserte de et eksempel på en mulig tidsplan for konsesjonsbehandling av vindkraft på land. I dette eksempelet starter prosessen i 2020, og da kan vindkraftverket være i drift i 2027.
- 1.6.2020: Brev om frist 31.12.2020 for innsending av melding.
- Januar – mai 2021: Høring.
- Juni-september 2021: Konsultasjon med fylkeskommunen + andre møter
- November 2021: Utsending av utredningsprogram. Frist for innsending av søknad: 31.12.2022.
- Januar – mai 2023: Høring
- Juni-desember 2023: Konsultasjon med fylkeskommunen + andre møter
- Første halvår 2024:Vedtak
- August 2024 – juni 2025: Klagebehandling
- 2026: Behandling av detaljplan/MTA
- 2027: Bygging og idriftsettelse (eventuelt året etter dersom komplisert prosjekt)
Det betyr at vi i praksis må forvente at det tar minst åtte år fra utbyggerne leverer sin første søknad, til havvinden kan begynne å levere strøm hvis vi antar at tidsplanen for vindkraft på land og havvind blir ganske lik. Vi er imidlertid allerede over halvveis i 2021, og det er fortsatt mye som ikke er avklart når det gjelder havvinden.
– Det skal blant annet avklares detaljer rundt tildelingsmodeller og prekvalifisering som Olje- og Energidepartementet har på høring nå, sier Østenby.
Det betyr at vi er minst ett år bak skjemaet i eksempelet på tidsplan som NVE skisserte. Det er det i praksis lite man får gjort noe med. For en eventuell endring av prosessen - for å få opp farten - kan i praksis bare skape ytterligere forsinkelser.
– Hvis man ikke skal følge stegene i prosessen slik den er utformet i dag, kan det hende man må endre Havenergiloven. Det kan ta enda lengre tid. Loven skal ivareta hensynet til alle som blir berørt av en eventuell utbygging, sier Østenby.
Hun ser heller ikke bort fra at det kan ta lengre tid enn det som er skissert.
– Dette er de første store utbyggingene av vindkraft til havs som blir behandlet etter Havenergiloven, og da er det viktig at det gjøres ordentlig slik at alle hensyn og konsekvenser blir grundig belyst, sier Østenby.
Allerede kø hos NVE
Før sommeren kunne Europower fortelle at NVE allerede har mye å gjøre med konsesjonene som har kommet inn på forskjellige områder. De så seg nødt til å varsle om at det vil bli forsinkelser, og viste til at de i juni hadde 250 saker til behandling, samtidig som det allerede hadde blitt en kø bestående av 80 saker som ikke var påbegynt.
– Vi har begrensede ressurser, og det er veldig mye som skjer på kraftfeltet nå, sier Østenby.
Det betyr ikke at havvindskonsesjoner blir stående på vent, men det kan skje.
– Det er en prioriteringssak, og den er det ikke jeg som avgjør, sier Østenby.
Motstand kan føre til ytterligere forsinkelser
Motstanden mot vindkraft på land vokste seg stor på kort tid, og det førte til at konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter ble satt på vent på ubestemt tid. Hvorvidt motstanden blir like intens på havvind gjenstår å se, men fiskerne har gjennom sin interesseorganisasjon Fiskebåt kommet med klare innspill om at de er bekymret for utfordringer deres medlemmer vil møte hvis det blir satt opp mange vindturbiner i norske farvann.
– Fiskerinæringen er en stor og viktig næring for Norge som kan påvirkes av havvind, sier Østenby.
Østenby ser derfor ikke bort fra at det kan komme inn klager på vedtakene som kan forsinke konsesjonsprosessene utover den skisserte fremdriftsplanen. Det er for øvrig helt i tråd med lovverket og intensjonen bak lovverket.
– Det som ligger til grunn er de demokratiske prosessene der alle som blir berørt skal høres, sier Østenby.
