Navn: Arnt Sollie
Stilling: Administrerende direktør
Arbeidsgiver: Ren Røros
– Dere har jo gjennom prosjektet «Ren Respons» startet uttesting av smarte strømløsninger. Hvorfor trenger vi dette?
– For å håndtere klimakrisen må mange fossile prosesser elektrifiseres. Det er normalt veldig effektkrevende, noe som utfordrer kapasiteten i kraftnettet. Det er i dag mye «ledig» kapasitet i nettet siden vi dimensjonerer kraftnettet for effekttopper. Det blir dyrt hvis vi skal dekke behovet for alle de nye TWh-ene med dagens utbyggingsstrategi for kraftnettet. Slik det er i dag, har vi et design av kraftsystemet som gjør at kundene bruker mer strøm enn de ønsker. Det må produsentleddet tilpasse seg - slik at både kraftnettet og produksjonskapasiteten blir overdimensjonert. Det er ikke bærekraftig. Elektrifisering gjør også at forsyningssikkerheten må økes. Ergo må både forbruker- og produsentleddet delta i balanseringen av nettet og vi må få mer lokal kraftproduksjon nært forbruk for å redusere behovet for bygging av nett. Dette skal vi demonstrere i Ren Respons. Vi ønsker å hjelpe kundene med det grønne skiftet og bærekraft i praksis.
– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Som for de fleste andre har det blitt mye hjemmekontor. For oss er det også spennende fordi vi gjennom vårt selskap Ren Røros Digital er eksperter på Teams og plattformene til Microsoft. Det har gitt oss en vekst innen dette området. Som selskap er vi sterkt opptatt av digital samhandling. Du kan gjerne si at pandemien har gitt oss en nødvendig oppgradering av muligheten i det digitale. Allerede for to år siden etablerte vi et robotselskap. Selskapet fikk en liten nedtur akkurat i det pandemien startet, og det var stor usikkerhet i markedet. Men siden i fjor høst har Ren Røros Intelligent Automation hatt en fantastisk utvikling. Selskapet har fått en betydelig portefølje av virksomheter som trenger deres kompetanse på dette området. Jeg er overbevist om at robotisering kommer for fullt. Det er et redskap også i vår bransje, det er å hjelpe kundene i praksis med det skiftet vi er inne i nå.
– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Vi får den oppmerksomhet vi fortjener. Vi er en viktig næring som også angår «folk flest» i deres hverdag. Jeg synes vi, som bransje, generelt er for dårlig i vår kommunikasjon med kundene, vi må huske at kommunikasjon er tosidig – ikke ensidig informasjon. For ofte klarer vi å «rote det til» for oss selv også med misvisende informasjon. Kraftomsetningen har jo vært i hardt vær en periode. Den kritikken som har kommet er i hovedsak fortjent, og vi ser hvordan kraftomsetningen nå endres drastisk. Jeg er overbevist om at vi vil få enda større oppmerksomhet framover, og må være forberedt på at den også vil være kritisk til bransjen. Det er dessverre mange eksempler på at vi gjør det vanskelig for oss selv som bransje i kommunikasjonen, som når enkelte nettselskap gir «koronarabatt».
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Jeg håper inderlig det er med fornybar energi produsert på en måte der vi ikke kommer i vesentlig konflikt med andre viktige verdier. Vi må både se på de totale klimaregnskapet for den teknologien vi bruker, men også unngå å legge beslag på uberørt natur eller drive overforbruk av jordens ressurser. Ny solcelleteknologi, og ny vindkraftteknologi, tror jeg blir viktig sammen med en rekke ulike løsninger for lagring av energi. Det skjer så mye på dette området at det ikke er sikkert vi i dag vet hva som vil komme om noen tiår.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det er veldig motiverende at stadig flere stiller seg bak visjonen om verdens første fullelektriske samfunn, selvfølgelig drevet av fornybar energi. Flere kraftselskaper er villig til å ta risiko og satse på det som er framtida for bransjen vår. Skal vi løse klimautfordringen må vi alltid se etter nye muligheter og genuint prøve innen nye områder. Alle bransjer må gjennomføre betydelig kutt i klimautslippene fram til 2030. For oss er det naturlig å se på landbrukssektoren – med hovedkontor i lokalmathovedstaden Røros. Vi må ikke glemme at vi skal finne de løsningene som gjør det grønne skiftet mulig for våre kunder.
– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Der må jeg innrømme at jeg nok ikke er flinkest i klassen på kortsiktige tiltak som å eksempelvis spare på varmtvann og lys. Men, jeg har både bergvarmepumpe og etterisolerer når jeg pusser opp.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Vi trenger mer fornybar energi, og vindkraft er en del av den pakken. Vi kan likevel ikke bygge ut vindkraft uten å ta hensyn til andre viktige verdier som hensynet til reindrift og unngå store inngrep i naturen. Endret arealbruk er den største trusselen for jorden vår og vi kan ikke løse et problem, klimakrisen, ved å forverre et annet. Vi trenger både solkraft og vindkraft skal vi klare å stoppe klimaendringene. Vi trenger mer lokal energiproduksjon nært forbruk slik at vi samtidig også reduserer behovet for å bygge nett. Ren Røros jobber med utvikling av en alternativ teknologi, som ikke er store møller. Teknologien vi jobber med skal ikke legge beslag på uberørt natur, den skal ikke drepe fugler og innsekter og skal heller ikke kreve mye infrastruktur. Piloten er allerede produsert og testes nå - og det ser lovende ut.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Ja, men jeg venter på ny og bedre teknologi som både ser visuelt bra ut, produserer mer energi enn dagens teknologi, har lavere klimaavtrykk og kan leveres integrert i bygningen. Det er ikke bærekraftig ressursbruk med først et tett tak og så paneler på toppen. Sol må være en del av løsningen fra starten. Vi jobber med slik teknologi i Ren Respons. Vi står foran en rivende utvikling også innen solenergi
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Rent privat så kjører jeg både elbil, kutter flyreiser i stort monn og prøver å kaste mindre mat. Men det viktigste bidraget gjør jeg er på jobb. I Ren Røros jobber vi med en rekke saker som alle har til felles at det dreier seg om å nå klimamålene. Vårt mål er å hjelpe virksomheter og folk flest med det grønne skiftet. Vi jobber for bærekraft i praksis på flere fronter. Det mest spennende vi ser på nå, er en løsning som skal hjelpe bonden til å ta klimautfordringene ved roten. Dette er et samarbeidsprosjekt der vi hjelper bonden lokalt med å elektrifisere en fossil prosess. Vi tror dette blir et viktig tiltak for at landbruket skal nå næringens klimamål for 2030.
– Hva blir den viktigste energisaken i valgkampen til høsten?
– Jeg tror det blir en intens diskusjon om elektrifisering av norsk sokkel. Det spørsmålet har mange sider, men vil uansett kreve en betydelig utbygging av fornybar energi for å kunne gjennomføres. Det er også uttrykk for at det er ulike syn på hvor raskt og omfattende elektrifiseringen skal gjennomføres – og om det er et riktig tiltak. Personlig så synes jeg det er veldig viktig at norsk industri får de politiske rammebetingelser som gjør at de kan ta en førende rolle i elektrifiseringen også globalt. Om vi er for trege på omstilling, ender vi opp som en importør av grønn teknologi og går glipp av den enorme muligheten som ligger i omstillingen. Vi trenger et hjemmemarked for å kunne lage løsninger som kan bli til grønn eksportindustri.
– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg forventer at strømprisene vil bli noe høyere enn i dag. Elektrifiseringen gjør fornybar strøm til en knapphetsfaktor, som naturlig fører til høyere priser. Økte CO2- priser og kabler til utlandet vil også bidra til det. Men, den største endringen tror jeg blir økt volatilitet i prisen. Det er jo også en forretningsmulighet å lage løsninger som gjør forbrukeren i stand til å utnytte dette for å redusere strømregningen sin.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Nei, jeg tror vi skal være fornøyde med den produksjon vi har tilgjengelig og utnytte den. Olje og gass er en global handelsvare som styres av tilbud og etterspørsel. For å nå de globale klimamålene må forbruket av fossil ressurser reduseres betydelig. Norge bør gradvis redusere leting og produksjon av olje og gass. Jeg frykter at de store produsentlandene, med andre styresett enn vi har, ikke tenker på samme måten. Derfor er det viktig med globale mål som følges opp. Jeg bruker å si av vi må bruke muligheten til omstilling mens vi enda har råd til det. Olje og gass vil fortsatt være en viktig inntektskilde for Norge i mange år, men vi må bruke noe av disse midlene til å omstille næringsliv og samfunn så vi ikke får et mageplask.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Jeg registrerer at mange mener at dette er nødvendig for å nå klimamålene. Og de har nok kanskje rett i det, men det må ikke bli en hvilepute. Vi må først og fremst jakte på løsninger som går mot null i utslipp og ty til karbonfangst og lagring kun om ikke andre alternativer kan realiseres raskt nok.
– Har du flyskam?
– Jeg har ikke flyskam, men har blitt veldig mye mer bevist på om jeg egentlig har behov for akkurat den flyturen. Her har jeg hatt en svært bratt kurve i rett retning. I min tidligere jobb fløy jeg svært mye, og jeg har nok brukt opp min kvote mange ganger.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Jeg pløyer gjennom mye faglitteratur og podkaster som inspirerer meg på forskjellige vis. Generelt tenker jeg at det er lurt med litt bredde for da ser man gjerne nye løsninger og ikke bare stupe ned i klima og energilitteratur isolert sett. Om jeg starter med podkaster, vil jeg anbefale TU, Lørn.Tech og CleanTech Talk. Av bøker vil jeg anbefale «Open Innovation 2.0» og «Seeing Around Corners» av Rita McGrath.
